Foto: Ola Hanche-Olsen, Finnmark fylkesbibliotek
Foto: Ola Hanche-Olsen, Finnmark fylkesbibliotek
Barndommen i «tusenhjemsbrakkene»
Av Christina S. Ongamo
Bestemor sitter på sin faste plass i den sorte skinnstolen sin under vinduet. Blikket hennes er festet på TV-en foran henne, men man kan tydelig se at tankene er et annet sted. Hun konsentrerer seg, slik hun ofte gjør, når hun forteller historier fra gamle dager.
Bestemor forteller at hun på mange måter kan føle at oppveksten hennes er som tatt ut av en film, selv om hun også synes det er morsomt å tenke tilbake på barndommen sin. Hun vokste opp under gjenreisninga av Finnmark, og til tross for andre forhold enn vi er vant til i dag, mener hun at hun hadde en veldig fin oppvekst. Sammen med et titalls andre familier bodde de i «tusenhjemsbrakkene» i Vadsø. Hver brakke huset omtrent ti familier fordelt på to etasjer. Fra førkrigstida var de vant til et eget hus, og med to foreldre og fem søsken ble det derfor trangt om plassen.
Gerd Kvam med niesen Torill Ebeltoft på armen. Fotografiet er tatt i brakkebyen i Vadsø sommeren 1950.
Foto: Finnmark fylkesbibliotek.
Samhold, solidaritet og fellesskap preget gjenreisninga av byen.
Samhold, solidaritet og fellesskap preget gjenreisninga av byen. Familiene i brakkebyene levde tett på hverandre, og de ble derfor en naturlig del av hverandres hverdag. Under gjenoppbygginga av Vadsø bidro alle med det de kunne, sammen med tilreisende hjelpere fra andre kanter av landet.
Fotografiet er tatt av Olav Per Foss da han var turnuslege i Vadsø i 1946-1947. Kaiene bygges opp igjen etter at de ble ødelagt under andre verdenskrig. Bak guttene på bilde står reisverket til kaiene. Foto: Finnmark fylkesbibliotek
Fotografi fra gjenreisninga. Boligbrakke i Vadsø, 1946.
Foto: Finnmark fylkesbibliotek
Brakkebyen i Vadsø, 1946.
Foto: Johan Schanche, Finnmark fylkesbibliotek
I 1948 begynte bestemor på skole. Hun forteller lattermildt om da alle elevene stilte seg opp på rekke for å få en spiseskje tran fra byens fiskebruk. Ofte forsøkte de å lure seg unna ved å forfalske en lapp hjemmefra, der det sto at de allerede hadde tatt tran den morgenen. På ettermiddagene pleide barna i brakkebyen å samles for å leke sammen. Ofte lekte de i krigsruinene og lette etter gjenstander som hadde overlevd, noe de alle syntes var spennende. Om kvelden fortalte de spøkelseshistorier til hverandre, og ofte ble de så redde at de ikke turte å gå hjem alene.
For mange var lørdag ukas høydepunkt. Hver lørdag tok alle mennene turen til Sirkkagården i Vadsø, hvor det var felles sauna og stamp. I mellomtiden samlet alle barna fra brakkebyen seg for å lytte til «Lørdagsbarnetimen» på radio. Ikke alle hadde radio, og derfor ble det satt ekstra pris på når barna fikk lytte til musikk og fortellinger sammen.