Bamsen som reddet meg
Av Serine Larsen

I døra møter jeg ei sprudlende jente. Hun smiler fra øre til øre og gir meg en god klem. Allerede i yttergangen kommer lukten av nystekte kanelsnurrer sigende. Vi går inn på rommet hennes. Hun setter seg i senga og smiler fremdeles. På fanget har hun en liten bamse. Denne bamsen har en helt spesiell betydning. Den har vært med denne unge jenta helt fra hun var baby, og måtte flykte fra Irak til Norge.

Før Sada ble født, hadde det lenge vært utrygt i hjemlandet. Det brøt ut borgerkrig, og familien søkte etter et trygt sted å bo. Etter at hun hadde bodd seks år i Kurdistan-Tyrkia førte flukten henne og familien videre til fots gjennom Tyrkia. Menneskesmuglere skulle hjelpe dem å komme seg videre. Hun husker det å bli sviktet og forrådt når de var på flukt. Hun forteller sårt om at hun hele tiden følte seg sliten og levekårene var dårlige. Det var lite mat og drikke. Siden mangelen på vann var så stor, fikk hun ikke lov til å drikke mer enn en slurk fra bruskorken om gangen. Hun var kommet seg unna krig, men forholdene var fremdeles dårlige. Målet var å komme seg til Skandinavia.

Sada har en lang historie. Noe som er forståelig i og med at hun har vært på flukt store deler av sitt unge liv. Hun måtte innom mange stoppesteder. Hun forteller at en av de skumleste opplevelsene hun hadde var da hun sammen med familien og nesten tretti andre dro i gummibåt fra Tyrkia til Hellas. Greske myndigheter stoppet dem midt på havet. Noen av ungdommene prøvde å klatre over i de greske myndighetenes båt. De ble skutt og det skapte kaos i den lille båten. Hun fryktet at det var henne eller noen i familien som var de neste til å bli skutt. Myndighetene førte henne og familien til et kvinne- og barnefengsel. Hennes far fikk ikke være med.