Pappa tok verktøykisten sin og gravde den ned bak fjøset. Vi fikk følge med en lastebil og satte oss i den lille kassa bak. Vi kjørte forbi Altagård, jeg satt og så meg tilbake, hustakene til huset vårt og naboens. Tanken om at det kanskje var siste gangen jeg så dem, slo meg. Og det stemte.
Vi kom til Narvik tirsdag den 31. oktober. Der ble vi innkvartert i en baptist kirke, med kun ett eneste rom. Det var halmmadrasser, med tyske, gråe ulltepper. Vi lå tett i tett. Der var også kommet folk østfra, helt fra Kirkenes. Den 10. november kom det tyske krigsskipet "Carl Arp". Vi var på kaia, jeg og de jeg var blitt kjent med fra Hammerfest, Kirkenes og Honningsvåg. Vi ble jaget av politiet, det var jo tyfus og difteri om bord. Videre ble vi hentet og ført ut Ofotfjorden med en fiskebåt. Vi gikk bare om dagen, fordi det var så mye miner i sjøen.
Vi passerte Bodø som var helt rasert under krigen. Så gikk vi inn til Mosjøen, der vi var kirkeasylanter i tre døgn. Frelsesarmeen spilte for oss i den gamle korskirka fra 1779. Fra Mosjøen dro vi videre med tog til Trondheim. Vi fikk invitasjon til å bo hos noen bekjente sine slektninger i Surnadal. Med tog og buss dro vi videre til Øvre Surnadal. Jeg husker mamma sa til de to eldre damene som drev hotellet der vi fikk husrom. - Det er en ting jeg må fortelle. Vi har reist siden 29. oktober, og rundt den 16. november hadde vi på oss de samme klærne vi gikk og stod i, fulle av lus. Men de var så hyggelige, vi skulle få bade. Etter fire uker dro vi videre til Surnadalsøra. Vi fikk bo i kårboligen på en gård, et gammelt langt hus med torv på taket. Vi var der hele vinteren, til freden kom den 8. mai.
I august reiste pappa og brødrene mine Iver og Alf, hjem til Alta. Det første faren min gjorde var å grave opp verktøykista. Broren min Knut reiste til Stockholm for å ta murerkurs, senere dro han og jeg sammen til Alta i november. Vi gikk straks for å se om vi fant tomten vår, men gikk forbi uten å finne den. Alt var borte, all skogen, gjerdestolper, murer, alt var sprengt i stykker. Vi bodde i brakker der det bodde arbeidere, ni stykker på ett lite rom. Det var en guttunge på femten år, som arbeidet der. Han tok en bensinkanne, og skulle bruke et talglys for å sjekke om det var mye igjen. Han veltet kannen, mistet lyset og brakken tok fyr. - Torleif det brenner, ropte fetteren min og kom og hentet meg, og vi kom oss ut gjennom gangen. Faren min tok verktøykista som stod i et hjørne og kastet den ut i snøen. Han fikk berget verktøyet.
