Honningsvåg

Familien Løkke fra Lyngen har i stor grad bidratt til utvikling av Honningsvåg. Ikke bare bidratt med befolkningsveksten, men også i stor grad bidratt til utvikling av et atraktivt bosamfunn på slutten av 1800 tallet. 
I juli 1863 kom Ole Iver med sin kone og 4 av barna,  Edvard, Ricardine, Maren-Anna og Elias-Kristian, til Honningsvåg. Eldste sønn Karesius var allerede flyttet til Honningsvåg i 1856 og hadde etablert seg som handelsmann og “væreier” på stedet som var i rask vekst. I 1864 flytter også Johan Iver og kona Randi, med sin ett år gamle datter Kristine Ovidia til Kjelvik, og senere til Porsangvik. Med en innflytting til kommunen på 11 personer med stor produktivitet, har familien Løkke har gitt stor ettervekst til Honningsvåg og Nordkapp kommune, som de neste sidene viser.

Den første faste borger i Honningsvåg regnes i dag som Kristoffer Johansen. Etter at han og familien kom til Honningsvåg, har det vært sammenhengende fast bosetning. Kristoffer Johansen slo seg ned i Honningsvåg omtrent i 1845, og livnærte seg selv og familien som fisker. Som så mange andre omkom Kristoffer på sjøen, ti år senere i 1855. Enken, Kirsten Pedersdatter Johansen, satt da igjen med 5 døtre. Eneste fastboende nabo var også en enke, som hadde mistet mannen på havet.

Kristoffer var sønn av Johan Peder Bertheussen som var den første kjente væreier i Skarsvåg. Johan Bertheussen hadde råderett fra Knivskjelodden til Hellnes, både på sjø og land. Et relativt stort område å kontrollere. Til dette hadde han flere ansatte til å passe fiskeredskap og til å berge drivtømmer og vrakgods som drev i land. Vi som er oppvokst på Magerøya vet jo godt at der fantes ingen skog å hente tømmer fra, derfor var blant annet drivtømmer som kom med havstrømmene en viktig resurs.Flere av husene i området ble den gang satt opp av drivtømmer. 

Ved folketellingen i 1801 var det ingen ingen fastboende i Søndre Honningsvåg, men stedet ble benyttet av tilreisende fiskere som bodde i gammer og torvhytter under sesongfisket.

Ved folketellingen i 1769 bodde det en familie på seks, med 4 barn i Honningsvåg. Trolig er dette Nordre Honningsvaag (Nordvågen) som har hatt lengere bosetning. I Kielvig (Kjelvik) derimot, som var hovedsogn i Måsøy, bodde det 84 personer, mens det i Skarsvog, Kamøe og Gulegammen bodde det til sammen 25 personer. I 1835 bodde det 166 personer, 76 menn og 90 kvinner i Kjelvig sogn, fordelt på 36 husholdninger. I Honningsvåg (Nordre) var det 1 familie med 7 personer som livnærte seg av fiske og husdyrhold med 2 kuer, 8 sauer og 11 geiter.