KVENLAND

This page highlights the importance of placenames, or linguistically called toponyms. The somewhat irrefutabale exsistence of toponyms in Kven can actually stir up some controversy with regards to the use of certain words within and outside of the Kven community. The revitalization of a minority language; however, is not solely dependent on the revival of the language itself, but the land in which the language and the people inhabit.

While local placenames have existed since Kven settlers migrated to Northern Norway, there is one word that remains disputed to this day, and that is the word Kvenland.

Based on various sources, "Kvenland" is referred to by the following names in Kven:
1. Kvääninmaa or Kväänimaa

2. Kainhuunmaa, Kainunmaa or Kainumaa

3. Pohjan maa

As mentioned on the FAQ page, the word "Kvenland" can be traced back to the Old English travel account by a Norwegian seafarer named Ohthere of Hålogaland. The text below is the excerpt from his travel account and its translation:

Þonne is tōemnes þǣm lande sūðeweardum, on ōðre healfe þæs mōres, Swēoland, oþ þæt land norðeweard; and tōemnes þǣm lande norðeweardum Cwēna land. Þā Cwēnas hergiað hwīlum on ðā Norðmen ofer ðone mōr, hwīlum þā Norðmen on hȳ. And þǣr sint swīðe miċle meras fersce ġeond þā mōras, and berað þā Cwēnas hyra scypu ofer land on ðā meras and þanon hergiað on ðā Norðmen; hȳ habbað swȳðe lȳtle scypa and swȳðe lēohte.

Along the southern part of the country, on the other side of the mountain, lies Sweden, which extends as far as northern Norway. Just outside the northern part of the country lies Kvenland. The Kvens sometimes ravage the Norwegians over the mountain, and sometimes the Norwegians attack them. There are very large freshwater lakes between the mountains. The Kvens carry their ships overland into the seas, from where they then ravage the Norwegians. They have very small and very light ships.

Ohthere's account merely paints a broad image of Kvenland's geography, and to this day, the exact location of Kvenland remains contested. Instead of dwelling on the ongoing discourse, we will choose to use the word "Kvenland" to refer to the region where Kvens live and where Kven is spoken. This is not to completely disregard the possible interpretations of this exonym but to usher in a new perspective on rebuilding a minority language in the 21st century. On the whole, this could help promote the presence of Kven placenames in Kvenland, as villages and cities where Kvens were/are active bear names in the Kven language.

Scroll down to read more about placenames in Kven.

Denne siden tar for seg kvenske stedsnavn, eller som man kaller innenfor språkvitenskap, toponymer. Tilstedeværelsen av kvenske stedsnavn vekker imidlertid oppsikt både innenfor og utenfor det kvenske felleskapet i forbindelse med bruk av visse ord som vi skal utdype nedenfor. Her gjør vi oppmerksom på at revitaliseringen av et språk består i å ta stedsnavn i bruk i tillegg til å gjenopplive språket og kulturen.

Kvenske stedsnavn har funnes siden kvener utvandret fra Finland til Finnmarkskysten. Men ordet «Kvenland» har vært omdiskutert.

«Kvenland» omtales ofte som følgende navn ifølge ulike kilder:
1. Kvääninmaa eller Kväänimaa

2. Kainhuunmaa, Kainunmaa eller Kainumaa

3. Pohjan maa

Vi har skrevet litt om «Kvenland» på siden FAQ og om at sjøfareren Ottar fra Hålogaland skrev i sin reiseberetning om et sted ved navn «Kvenland» like ved det langstrakte Norge. Her er et lite utdrag fra beretningen på gammelengelsk og oversettelsen på norsk:

Langs den sørlige delen av landet på den andre siden av fjellet ligger det Sverige, som strekker seg så langt som til Nord-Norge; like utenfor den nordlige delen av landet ligger Kvenland. Kvenene herjer noen ganger på nordmennene over fjellet, noen ganger angriper nordmennene dem. Det er veldig store ferske innsjøer mellom fjellene, og kvenene bærer skipene sine over land inn i sjøene, og derfra herjer de på nordmennene, de har veldig små og veldig lette skip.

Ottars reiseberetning maler kun et bredt bilde av Kvenlands geografi og i dag hersker det fortsatt uenighet om hvor Kvenland egentlig ligger. Vi velger å ikke dvele ved denne uenigheten ikke for å forbise mulige tolkninger av Kvenlands geografiske beliggenhet, men for å innføre et annet perspektiv på denne betegnelsen. Kvenske stedsnavn er en viktig del av kvensk kultur og språk, derfor mener vi det er viktig at området hvor kvener hører hjemme bør navngis.

Nedenfor finner du noen utvalgte kvenske stedsnavn.

Tromsø - Tromssa

Tromsø/Tromssa is one of the largest and most populated cities in Northern Norway. It was home to a small number of Kvens in the past and despite the decline over the past century, Tromsø remains one of the most important cities for Kven related arrangements and events. In 2019, the city received its triligual sign, featuring Norwegian, Northern Sami and Kven.

Tromsø/Tromssa er en av de største og mest folkerike byene i Nord-Norge. Et lite antall kvener holdt til i byen og til tross for at andelen sank jevnt og trutt i det siste århundre, er Tromsø et viktig møtested for kvener på store begivenheter. I 2019 fikk Tromsø nytt trespråklig skilt på norsk, nordsamisk og kvensk.

Lakselv - Lemmijoki

Lakselv/Lemmijoki is the administrative center and the largest village in the Porsanger Municipality. The name was possibly derived from Northern Sami "Leavdnja", which was possibly derived from the verb "leavdnit", meaning "to pour". The suffix "-joki", meaning lake in Kven, Finnish and other Uralic languages, refers to the lake on which the village rests.

Lakselv/Lemmijoki er administrasjonssentret og det største tettstedet i Porsanger kommune. Navnet kan ha opphav i det nordsamiske ordet «Leavdnja», som igjen stammet muligens fra verbet «å helle» på nordsamisk «leavdnit». Etterleddet «-joki», som betyr «elv» på kvensk, finsk samt andre ugriske språk, viser til Lakselva hvor byen ligger ved.

Børselv - Pyssyjoki

Børselv/Pyssyjoki is a village in Porsanger municipality and is the place where the Kven Institute is located. The name was probably derived from the Northern Sami verb "boršut," which means "to cascade." A possible explanation proposed by Mikkel Rasmus Logje is that "Borsejohka," the original name in Northern Sami, was lent to Norwegian as "Børselv." The same word "Børselv" was then lent to Kven as "Pyssyjoki" and back to Northern Sami as "Bissojohka.

Børselv/Pyssyjoki er ei bygd i Porsanger kommune og er stedet hvor Kvensk institutt ligger. Navnet ble trolig avledet av det nordsamiske verbet «boršut» som betyr «å fosse». En mulig forklaring lagt frem av Mikkel Rasmus Logje er at «Borsejohka», det opprinnelige navnet på nordsamisk, ble lånt til norsk «Børselv»; og samme ord «Børselv» ble lånt til kvensk «Pyssyjoki» og tilbake til nordsamisk «Bissojohka».

Bugøynes - Pykeijä

Bugøynes/Pykeijä is a fishing village in Finnmark, near the border of Russia. The village remained mostly unscathed during the Second World War. Due to its proximity to Finland, and the large proportion of Kven-speaking population, the village is often referred to as 'Little Finland.'

Bugøynes/Pykeijä er et fiskevær i Finnmark, ved russiske grenser. Bugøynes ble forskånet for nedbrenningen under andre verdenskrig og er en av de best bevarte bygdene i Finnmark. Bygda kalles gjerne «Pikku Suomi» på grunn av den store kvensktalende befolkningen og dens nærhet til Finland.

Skibotn - Yykeänperä

Skibotn/Yykeänperä is a village in Storfjord municipality. The name "Yykeänperä" consists of the stems "yykeä" and "perä". According to the internet database of placenames in Kven, the stem "yykeä" is of unknown origin, while "perä" corresponds to "bottom" in Norwegian. "Yykeä" is also used to refer to the nearby fjord - Lyngenfjorden, which translates to "Yykeänvuono".

Skibotn has been an important hub for the Kvens, Sámi, and Norwegians. In the city center lies one of the best-preserved markets in northern Norway, which was established as early as the 19th century.

Skibotn/Yykeänperä er et tettsted i Storfjord kommune. Navnet Yykeänperä består av leddene «yykeä» og «perä». Ifølge kvensk stedsnavndatabasen har leddet «yykeä» ukjent opprinnelse, mens «perä» tilsvarer «bunn» på norsk. «Yykeä» har også sammenheng med den nærliggende fjorden - Lyngenfjorden, som oversettes til «Yykeänvuono».

Skibotn har vært et viktig knutepunkt for kvener, samer og nordmenn. I sentrum står det ett av de best bevarte markedene, som ble oppført så tidlig som 1800-tallet.

Alta - Alattio

Alta/Alattio is the most populated municipality in Finnmark county. The name Alta is of unknown origin. One theory suggests the Old Norse word "alpt" meaning a swan as the possible origin of the name. Another theory points out the similarity between the name Alta and the Kven word "ala-attia" meaning lowland. (possibly related to the word "laattii", meaning floor in Kven)

Most residents of Alta are descendants of Finns, Swedes and Norwegians who got a mining job in Kåfjord. The town was severly damaged during the Second World War when the Germans withdrew from Finnmark and burnt everything to the ground.

Alta/Alattio er den mest folkerike kommunen i Finnmark. Navnet Alta har ukjent opphav. En teori slår fast at ordet er forbundet med det norrøne ordet «alpt» som betyr svane. En annen teori påpeker navnets likhet med det kvenske ordet «ala-attia», som betyr lavland. (Dette er trolig forbundet med det kvenske ordet «laattii», som betyr gulv)

De fleste altaværinger er etterkommere av finner, svensker og nordmenn som tok seg arbeid i gruvene i Kåfjord. Byen ble alvorlig skadet under andre verdenskrig da tyskerne trakk seg ut av Finnmark og la alt i ruiner.