En grå kanin

En grå kanin

Uten hjem

på rømmen,

kan ikke hjelpe.

Gutten går

mot grensestasjonen.

Litt ustø,

ramler nesten bakover.

Lua er

hjemmestrikket,

litt for stor

henger ned over øynene.

Han må tilte hodet

bakover for å se hvor han går.

Blå og grønn kjeledress,

sorte vintersko.

I hånden en

kosebamse,

en grå kanin,

var en gang hvit.

Han gråter.

Mamma

og pappa

er ikke å se.

Jo Greni, 2022.