Nettverkets styre består i 2025 av:
Leder: Ingeborg Ribu (OsloMet)
Nestleder: Kristian Kristoffersen (Stiftelsen Frambu og Nord universitet)
Styremedlem: Eirik Tengesdal (OsloMet)
Norsk nettverk for klinisk lingvistikk springer ut fra forskergruppa for klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved Universitetet i Oslo (2004–2024). Siden stiftelsen i september 2025 er dette et åpent nettverk for alle som er interessert i fagområder knyttet til språk-, tale- og kommunikasjonsforstyrrelser.
Klinisk lingvistikk handler om å beskrive, diagnostisere og behandle språkforstyrrelser med grunnlag i lingvistiske teorier og metoder. Språk til alle – Norsk nettverk for klinisk lingvistikk er et nettverk for fagpersoner med klinisk lingvistikk som en del av kompetansen sin som forsker på eller yter tjenester til personer som har vedvarende vansker med å forstå eller produsere språklige ytringer.
Disse vanskene kan ha ulike årsaker og komme til uttrykk på forskjellige måter, men felles for dem alle er at de får store konsekvenser for de som har dem. Faktisk så store at de står i fare for å ikke få innfridd retten til menings- og ytringsfrihet, en rett som er nedfelt i artikkel 19 i FNs menneskerettserklæring (fn.no):
"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
Det er lett å tenke at vi i Norge har vårt på det tørre når det gjelder å innfri denne rettigheten. Dessverre har vi ikke det. Mange barn, unge og voksne får ikke nødvendig hjelp til vanskene sine. På forsommeren 2025 leverte Rambøll på oppdrag fra Helsedirektoratet en kartlegging av logopedtilbudet i Norge. Rapporten konkluderte blant annet med at det er begrenset tilgang på logopeder, og at utdanningene ikke er i stand til å dekke etterspørselen. Dette er et effektivt hinder for at alle får innfridd retten til menings- og ytringsfrihet.
Fagpersoner fra ulike profesjoner arbeider med personer som har vedvarende vansker med språket. Blant disse er logopeder de eneste som har klinisk lingvistikk som en del av kompetansen sin. Det er viktig at denne kompetansen er best mulig tilpassa de oppgavene logopedene skal løse. Vi er opptatt av at lingvistikk får tilstrekkelig plass på logopedi-utdanningene i Norge.
Dette ønsker vi å gjøre noe med, og derfor er det primære formålet til nettverket å sette vansker med språk, tale og kommunikasjon på samfunnsagendaen, bidra til systematisk forbedring av tilbudet til personer med slike vansker, og synliggjøre lingvistikkens bidrag inn i dette arbeidet.