Byggebransjen i Nord-Norge står overfor store økonomiske utfordringer som følge av økte renter, høy inflasjon og dyrere materialkostnader og frakt av varer. Kombinert med redusert etterspørsel og lavere investeringer i både privat og offentlig sektor, skaper dette en krevende situasjon for både bedrifter og arbeidstakere med deres familier. 

For å unngå unødvendige oppsigelser og kompetanseflukt, må permitteringsgrensen utvides fra 26 til 52 uker. 

Arbeidsgiverne fortviler.

Når byggeprosjekter settes på vent på grunn av økonomisk usikkerhet, har bedriftene begrensede alternativer. Med dagens korte permitteringsperiode tvinges mange til å si opp ansatte de ellers ville beholdt. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne og gjør det vanskelig å oppskalere virksomheten når markedet igjen tar seg opp. En utvidet permitteringsperiode vil gi bedriftene nødvendig fleksibilitet til å beholde sin kompetanse uten å påføre ansatte unødig økonomisk utrygghet.

For arbeidstakerne betyr en forlenget permitteringsperiode økt økonomisk trygghet i en tid hvor mange allerede sliter med høye bokostnader og økte leveutgifter. En kort permitteringsperiode fører til at dyktige fagarbeidere tvinges til å forlate bransjen eller flytte til andre regioner, noe som igjen svekker den lokale arbeidsstyrken på lang sikt.

Om arbeidstakeren er heldig og får seg arbeid i en bedrift som tilfeldigvis har arbeid å tilby vil denne arbeidstakeren ha lavest ansiennitet i den nye bedrifta, og dermed en utrygg tilværelse i en bransje med stadige nedbemanninger for tiden, da lavest ansiennitet betyr at du er den første som må forlate.

Regjeringen må tilpasse permitteringsregelverket til dagens økonomiske virkelighet. En midlertidig utvidelse til 52 uker vil gi bedriftene nødvendig handlingsrom til å håndtere midlertidige nedgangstider uten å miste verdifull kompetanse. Regjeringen må også gi bedriftene et sterkere insentiv til å benytte seg av permittering fremfor oppsigelse ved å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 3 til 1 uke.

Dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig byggebransje i Nord-Norge og ivareta arbeidsplasser i en tid med stor økonomisk usikkerhet.

Om ikke Regjeringa snarest tar grep, vil det få konsekvenser som vil ta urimelig lang tid å rette opp både for den enkelte bygningsarbeider og bransjen som helhet.

Styret - Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 

Februar 2025

Det organiserte arbeidslivet spiller en viktig rolle i å ivareta arbeidstakeres interesser når det gjelder lønn, rettigheter og arbeidstid. I enkelte arbeidsplasser, der ansatte ikke er organiserte blir viktigheten av det organiserte arbeidslivet tydelig. 

Vi ser at færre unge organisere seg i dag. Det er derfor viktig for oss å skape bevissthet rundt fordelene ved et organisert arbeidsliv. Fellesforbundet avdeling 74 jobber derfor aktivt med å fremme informasjon til uorganiserte, også unge.

Ungdomsarbeidet er en sentral del av dette, der ungdom engasjerer ungdommer ved skolebesøk på videregående skoler. Der blir det gitt informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet, betydning av fagbevegelsen og verdien av å være organisert for et seriøst arbeidsliv. Når elevene da senere blir lærlinger, fortsetter støtten når vi er ute på lærlingepatruljer sammen med LO, der vi lytter til hvordan de har det på jobb. 

Informasjonen vil gjøre at unge ser viktigheten av et organisert arbeidsliv. Det gir muligheten til å stå sterkere sammen, forhandle bedre lønns- og arbeidsvilkår, og beskytte seg om de skulle bli urettferdige behandlet på arbeidsplassen. Ved å være organisert vil det også gi unge muligheter til karriere, nettverksbygging og personlig utvikling. Derfor er ungdomsarbeidet i vår avdeling så viktig. Det er de som er fremtidens tillitsvalgte for å sikre en trygg, og rettferdig arbeidsplass for seg selv, og den fremtidige generasjonen. 

I tillegg er arbeidslivet i stadig utvikling. Det er en økende andel av uorganiserte migrantarbeidere, og det er avgjørende å organisere også dem. Vi i avdeling 74 legger derfor til rette for bedriftsbesøk og lytter til deres behov og problemer for å kunne representere de effektivt. Gjennom organisering av flere bedrifter og arbeidstakere, vil et godt organisert arbeidsliv sikre medbestemmelse og redusere konflikter. Skolering, bedriftsbesøk og ungdomsarbeid skal sammen sikre at flere ser verdien av et organisert arbeidsliv.

Årsmøtet - Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 

25. april 2024

IF Metal har, siden 27. oktober 2023, vært i streik mot Tesla i Sverige på grunn av uenighet om arbeidsvilkår, inkludert lønn og arbeidstid, samt Tesla-ledelsens motvilje mot å anerkjenne fagforeninger og kollektive forhandlinger.

- Det Elon Musk-eide selskapet nekter å inngå tariffavtale med IF Metal.

Fagbevegelsens streik mot Tesla i Sverige tydeliggjør betydningen av solidaritet blant arbeidstakere på tvers av landegrenser. Når en fagforening står opp mot en global aktør som Tesla, sender det et kraftig signal om at organiserte arbeidere er villige til å kjempe for rettighetene sine uansett hvor de befinner seg i verden.

Elon Musk sin holdning til fagbevegelsen og Teslas policy står i sterk kontrast til prinsippene i nordisk arbeidsliv. I land som Sverige er samarbeid og kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og fagforeninger grunnleggende. Tesla sin motstand mot fagorganisering og anti-fagforeningsholdning er ikke forenlig med denne modellen. Deres motvilje mot fagforeninger bryter med prinsippet om inkluderende beslutningstaking og respekt for arbeidstakeres rettigheter, noe som er kjernen i den nordiske arbeidslivskulturen.

Det er avgjørende at fagbevegelsen i Europa viser solidaritet og støtte til de streikende kameratene hos IF Metall. Vi skal sende budskapet til både arbeidsgivere og politiske beslutningstakere om at fagbevegelsen står solidarisk sammen i kampen for rettferdige arbeidsvilkår og lønn uavhengig av hvor grensene er satt på kartet.

Solidaritet mellom fagforeninger styrker fagbevegelsens forhandlingsposisjon og bidrar til å etablere standarder for arbeidslivet som gagner arbeidere i hele Europa, og verden forøvrig.

IF Metal sin kamp er med andre ord større enn kun en streik for å få på plass en tariffavtale.  Dette er en kamp for hele fagbevegelsen mot den internasjonale storkapitalen, dersom Tesla vinner frem vil det få uante konsekvenser for det organiserte arbeidslivet.

Dersom IF Metall vinner frem med sine krav vil det bidra til å opprettholde og styrke den nordiske arbeidslivsmodellen, som prioriterer arbeidstakerrettigheter og bærekraftig arbeidsliv.

Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 vil med dette uttrykke sin fulle støtte til våre kamerater hos IF Metal i deres streik mot Tesla i Sverige.

Årsmøtet - Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 

25. april 2024

Igangsetting av byggingen av Nord-Norgebanen innen de neste 12 årene er essensielt av flere grunner. Først og fremst vil jernbanen ha en betydelig innvirkning på dagens tungtransport på veiene i Nord-Norge. Den vil bidra til å redusere belastningen på veinettet, som allerede lider under tungtrafikk og slitasje. Overføring av godstransport til jernbanen vil minske risikoen for ulykker og forbedre trafikksikkerheten, spesielt under vanskelige værforhold.

Denne overgangen til jernbanetransport vil også ha positive miljøeffekter. Tungtransport er en av de største bidragsyterne til luftforurensning og klimagassutslipp. Ved å flytte godstransport til jernbanen, vil Nord-Norgebanen hjelpe med å redusere regionens karbonavtrykk og bidra til å oppfylle Norges klimamål.

Videre vil Nord-Norgebanen styrke regionens økonomi ved å legge til rette for økt handel, investeringer og turisme. Den vil gi bedre tilgang til naturressurser og markeder, og dermed stimulere til vekst og utvikling i lokalsamfunn langs banen. Dette vil føre til å skapelse flere arbeidsplasser og økonomisk velstand, noe som er avgjørende for å bekjempe fraflytting og styrke regionens langsiktige levedyktighet.

I tillegg vil Nord-Norgebanen forbedre vår forsvarsevne i Nord-Norge betydelig. Jernbanen vil gi en rask og pålitelig transportrute for militært personell og utstyr, noe som er avgjørende for å kunne reagere effektivt på eventuelle trusler eller kriser i regionen. Den vil også gi logistisk støtte og muligheten til å raskt deployere styrker over store avstander, noe som er essensielt for å opprettholde nasjonal sikkerhet og suverenitet i nordområdene. 

Når det gjelder kostnadene ved byggingen av Nord-Norgebanen, er det viktig å se på dette i sammenheng med de totale investeringene i infrastruktur i Norge. Selv om prisen kan virke høy, spesielt med tanke på de utfordrende topografiske forholdene i Nord-Norge, er den ikke avskrekkende sammenlignet med kostnadene pr kilometer nye spor i andre deler av landet, spesielt i sør. 

Investeringen i Nord-Norgebanen vil med andre ord ikke bare styrke regionens tilgjengelighet og forsvarsevne, men også representere en rimelig investering sammenlignet med tilsvarende prosjekter andre steder i landet.

Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 mener, samlet sett, at igangsettelsen av byggingen av Nord-Norgebanen innen de neste 12 årene vil være en kritisk og fornuftig beslutning. Den vil redusere belastningen på veinettet, bidra til å oppfylle klimamålsetninger, styrke forsvarsevnen i nord og representere en fornuftig investering sammenlignet med tilsvarende prosjekter i andre deler av landet.

Årsmøtet - Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 

25. april 2024

Kulldrift har vært bærebjelken på Svalbard, i Longyearbyen har samfunnet utviklet seg fra å være en liten, tradisjonell "company town" organisert rundt bergverksdrift, til å bli et samfunn med et differensiert og variert næringsliv.
Innenfor arbeidslivet på Svalbard har det kommet til et større innslag av ad hoc- og sesongsbaserte aktører. Det er også et betydelig antall utenlandske arbeidstakere på Svalbard.
Utstrakt bruk av midlertidig og utenlandsk arbeidskraft gjør at Arbeidstilsynet vurderer risikoen for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som høy. 

På Svalbard er det både norske og utenlandske bedrifter, noen større bedrifter og en del mindre bedrifter. Generelt kan det derfor være store forskjeller på lønninger og goder man har i de ulike bedriftene på Svalbard.
Overnattings- og serveringsvirksomhet er nå den næringen som sysselsetter flest i Longyearbyen. Det er en næring som rekrutterer mange utenlandske arbeidstakere, og som også i denne delen av landet er preget av lav organisasjonsgrad og lav tariffavtaledekning.  

Det har på bakgrunn av nedtrappingen og driftsavviklingen i gruvene vært en betydelig nedgang i andelen sysselsatte som arbeider innenfor bergverk, samtidig som andelen som arbeider innen andre virksomheter som reiseliv, kultur og forskning har økt.
Tall fra Visit Svalbard viser at reiselivet vokser betraktelig både på tilbuds- og etterspørselssiden. Ifølge Visit Svalbard økte blant annet antall ankomne gjester fra 41 037 i 2008 til 72 544 i 2018. På bakgrunn av disse endringene har også lokalsamfunnene på Svalbard, og særlig i Longyearbyen, gjennomgått betydelige endringer. Samfunnet er nå i større grad et moderne familiesamfunn med et bredt og differensiert næringsliv.
I tillegg til en endring i næringsstrukturen har det også vokst frem et bedre offentlig tjenestetilbud.  Selv om det fortsatt er en del forskjeller, ligner nå lokalsamfunnet i Longyearbyen i stadig i større grad på et lokalsamfunn på fastlandet.
Ved siden av arbeidsmiljøloven, inneholder også ferieloven og allmenngjøringsloven viktige rettigheter for arbeidstakere. Allmenngjøringsforskriftene skal sikre at arbeidstakere som faller inn under forskriftenes virkeområde får lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende minstenivået i de allmenngjorte tariffavtalene. Ferieloven skal på sin side sikre at alle arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger. Disse lovene er sentrale verktøy for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv.
Arbeidsmiljøloven gjelder på Svalbard. Loven sikrer arbeidstakere sentrale rettigheter blant annet til et forsvarlig arbeidsmiljø, samt inneholder sentrale rettigheter knyttet til arbeidstid, permisjoner, ansettelse, arbeidsavtaler og oppsigelsesvern. 

Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd.74 mener det er på tide å få disse lovene gjort gjeldene på Svalbard.

Årsmøtet - Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 

29. april 2021