Noen gode teknikk tips :-)
Attac position:
https://www.youtube.com/watch?v=5Qy5GUx0oUs
https://www.youtube.com/watch?v=QBYTju5TtC4
https://www.youtube.com/watch?v=1OVo89q_wrI
Sving:
https://www.youtube.com/watch?v=NzRLn_VyK6k
https://www.youtube.com/watch?v=ekbshMsNrsg
Hopp:
https://www.youtube.com/watch?v=aLF0v91h3gI
https://www.youtube.com/watch?v=Z8Tbpc1EWCk&t=609s
Teknikk/ Sykkeloppsett/ Vedlikehold/ Kjøreutstyr
Beskrivelsen bygger på teknikk forklart av The Moto Academy. Se online skole https://club.themotoacademy.com/ Man finner også en del filmer på YouTube. Passer førere på alle nivåer.
God teknikk gir økt mestringsfølelse og trygghet på sykkelen. Å investere i å lære seg de grunnleggende teknikkene er for mange en liten anstrengelse til å begynne med, men veldig motiverende etterhvert som man opplever forbedring.
https://club.themotoacademy.com/feed/member-bonus/sub?id=15&title=Beginner%20Class (krever abonnement)
- Attac position (6 min)
- Body position in corners ( 4,5 min)
- Basic jumping – Jet Lawrence (2,5 min)
https://club.themotoacademy.com/feed/member-bonus/sub?id=14&title=Intermediate%20Class
- Flat turns – Jett Lawrence (2,5 min)
Tips:
- Start treninga med å sette sykkelen på krakken og prøv de forskjellige teknikkene. Lær deg gjerne en huskeliste fra ‘’tå til topp’’
- Fokuser spesielt på teknikk den første delen av økta. Kjør kontrollert i denne delen av økta
- Vær tålmodig J Bruk den tiden du trenger
- Stå på tåballene, vinkle foten med tærne noen grader inn. Ved bremsing og giring flyttes føttene frem og deretter tilbake i posisjon.
- Helene ned slik at det blir en liten bøy i ankelleddet
- Knærne bak fothvilerne
- Grip sykkelen med beina. God kontakt.
- Rumpa bak og knekk i hofta. (Gorilla) ‘’Koble overkroppen løs fra beina’’
- Blikket frem og opp
- Diamantgrep på styret, brede albuer. Avslappet grep (justere hendler inn på styret dersom behov).
- Ved akselerasjon lenes overkroppen frem. Energien til beina
- Ved bremsing senkes overkroppen og lenes svakt bak
- Bruk bena mest mulig, frigjør armene til å kunne holde avslappet i styre og ha frihet til å operere gass, brems, clutc.
- Sitt på setet på sykkelens midtpunkt. På de fleste sykler er dette en håndsbredde bak fra tuppen av salen. Knærne treffer omtrent ved radiatorene
- Føtter på fothvilerne som ved stående stilling, på tåballene. Helene løftes noe opp.
- Grip sykkelen med bena
- Roter hofta fem. Stabiliser med magemusklene. Som i stående stilling skal overkroppen kobles fra beina
- Diamantgrep på styret, brede albuer. Avslappet grep (justere hendler inn på styret dersom behov).
- Ved akselerasjon lenes overkroppen frem. Løft helene. Energien til beina og magemuskler.
- Ved bremsing lenes overkroppen tilbake til nøytral stiling. Grip med bena.
- Bruk bena mest mulig, frigjør armene til å kunne holde avslappet i styre og ha frihet til å operere gass, brems, clutc.
- Bruk bena aktivt, dersom ujevnt underlag sett tyngde på bena og løft rumpa litt opp. Slag og bevegelser fra sykkelen fanges da bede opp i bena.
Tips: Prøv stillingen når sykkelen står på krakk. Tørrtren i garasjen og på sykkelen før trening. Lær deg sjekkliste fra tå til topp. Fokuser på disse prinsippene når du kjører.
- Diamantgrep. Grip håndtaket som du holer en skrutrekker
- Brede albuer
- Juster plassering av hendler slik at pekefinger treffer på riktig område
- Kun en eller to fingrer benyttes til brems/ clutch
- Juster grepet slik at man ha minst mulig knekk/ bøy i håndleddet
- I noen tilfeller kan det være nødvendig og ta nytt grep på gasshåndtak for å unngå knekk/ bøy i håndledd
- Stilling som beskrevet i ‘’Atack position’’ og ‘’Sittende stilling’’
- Initiativ før handling. Det vil si, len deg frem før akselerasjon
- Grip sykkelen med bena. Bruk magemuskler for å stabilisere overkroppen
- Ved sittende stilling kan helene løftes opp slik at man skaper motkraft til akselerasjon
- Det er en balanse mellom akselerasjon og tyngde som føres frem på sykkelen. Lener man seg for langt frem og akselererer for svakt vil sykkelen bli overstyrt og nervøs. Lener man seg lite frem og akselererer kraftig vil man bli hengende etter styret med armene og mister kontroll, man blir også muskulært sliten…. Armpump next….
- Fra stående stilling senke man stillingen og gå tilbake til nøytral posisjon
- Senk helene, grip sykkelen med bena
- Diamantgrep, avslappede armer, brede albuer
- Flytt ‘’bremsefoten’’ frem for å bremse. Bruk frembrems og bakbrems samtidig. Mest frembrems dersom mulig.
- Når du er ferdig å bremse, flytt ‘’bremsefoten’’ tilbake på fothviler (tåballe)
- Bruk motorbrems aktivt (fietakt)
- Sitt i nøytral posisjon
- Grip sykkelen med bena. Klem tanken med knærne
- Diamantgrep, avslappede armer, brede albuer
- Flytt ‘’bremsefoten’’ frem for å bremse. Bruk frembrems og bakbrems samtidig
- Når du er ferdig å bremse, flytt ‘’bremsefoten’’ tilbake på fothviler (tåballe)
Her skilles det mellom flat sving og sving med dosering/ støtte i form av spor. Ved flat sving føres tyngdepunktet mer over hjula/ sitter på kanten av setet. I sving med dosering/ spor kan man sitte i nøytral posisjon og legge sykkelen for å svinge. Gasspådrag justeres for å holde sykkelen i balanse. Jevnt pådrag.
Benyttes dersom det er ujevnt underlag eller dersom man vurderer det mest hensiktsmessig i forhold til inngang/ utgang sving.
- Stå i grunnstilling/ attac position
- Tilpass fart før svingen (motrobems/ brems)
- Len sykkelen mot den sida du skal svinge til. Buk føttende til å legge sykkelen
- Vekt føres på ytterste fothviler
- Diamantgep brede albuer. Trekk i ytterholke
- Tyngde kan føres litt frem for å få godt grep på fremhjul
- Bruk hofte og overkropp til å balansere
- Jevn akselerasjon. Akselerasjon tilpasses sykkelens ‘’legg vinkel’’ og hastighet
- Blikk opp og frem, finn ett punkt ut av svingen som du ser mot. I krappe svinger kan man benytte to punkter man sikter mot
- Len frem, akselerer ut av sving
Benyttes dersom underlaget er plant nok. Ofte kommer man inn i sving i stående stilling og setter seg ned i midten eller utgang av sving.
- Sitt i grunnstilling.
- Føtter på fothvilere gjennom hele svingen. Bruk føtter aktivt. Innerfot kan løftes dersom dype spor.
- Tilpass fart før svingen (motorbems/ brems)
- Len sykkelen mot den sida du skal svinge til. Buk føttene til å legge sykkelen
- Vekt føres på ytterste fothviler
- Diamantgep brede albuer. Trekk i ytterholke
- Tyngde føres frem for å få godt grep på fremhjul.
- Bruk hofte og overkropp til å balansere
- Jevn akselerasjon. Akselerasjon tilpasses sykkelens ‘’legg vinkel’’ og hastighet
- Blikk opp og frem, finn ett punkt ut av svingen som du ser mot. I krappe svinger kan man benytte to punkter man sikter mot.
- Len frem, akselerer ut av sving
Ta deg god tid til å lære teknikken. Øk lengde/ vanskelighetsgrad etter hvert som du føler deg trygg.
- Det letteste og tryggeste er å stå når man hopper. Man kan også sitte
- Stå i grunnstilling/ attac position
- Fart skapes før hoppet og vedlikeholdes på avsatsen
- Strekk ut i lufta
- Land med fremhjulet først og litt gasspådrag. Demp landinga med bena
- Korrigere sykkelen i lufta:
o Dersom frem hjulet er for høyt kan man ‘’tæppe bakbremsen’’ (bruk clutch)
o Dersom fremhjulet er for lavt kan man gi gass
o Gasspådrag vil rette opp sykkelen sidevegs
o Dersom man overhopper og lander flatt er det best å lande med fremhjulet først og gasspådrag. I crosshallen er det kort fra landing til neste sving så det er nok ikke alltid så godt å lande med gasspådrag. Unngå å bremse i det du lander.
- Dekka er kontaktpunktet til underlaget og en av de viktigste komponentene for kjøreegenskapene. NB: Ikke glem å skifte frem dekk, det er viktigere enn mange tror…
- Dekktrykk 12 – 15 PSI
- Mousse er kompakt ‘’slange’’ som ikke kan punkteres. Kan fås med ulik hardhet og kvalitet. Anbefales dersom man kjører på baner der det er fare for punktering.
- Husk å stramme spilene en gang i blant. Dette påvirker hjulets stabilitet
- Frembrems hendel justeres slik at den er tilgjengelig og at full bremseeffekt oppnås med god klaring til håndtaket (2 cm).
- Frem brems kan med fordel plasseres så langt inn på styret som mulig. Holder man i styret som beskrevet med ‘’diamantgrep’’ treffer pekefingeren langt inne på hendelen. Hendlene er mindre utsatt for å knekke når de er plassert langt inne på styret.
- Det kan være lurt å legge på noen runder med teflontape / gjengetape på innfestning til styret. Innfestning monteres slik at hendel kan rotere ved fall. Dette forebygger brudd på hendel og innfestning. NB: Ikke for løst ;-) Husk å ettertrekke.
- Vinkelen til hendelen bør være nokså normalt/ vinkelrett ut fra styret. Mange liker å ha hendlene vinklet en tanke ned. Hendelen skal være tilgjengelig fra stående og sittende stilling uten at man må bøye håndleddet for mye
- Her gjelder det samme som for innstilling/ plassering av bremsehendel.
- Clutch hendel justeres slik at man oppnår full frigjøring av motor når hendel er 1-2 cm fra håndtaket/ holke.
- Pedal posisjon kan justeres på de fleste sykler. Justeres på pedal/ ramme
- Bremseeffekt kan justeres på hydraulisk slavesylinder
- Bremsekaft bør starte når pedal er på høyde med fothviler
- Det skal være noe frigang på pedal før bremseeffekt inntreffer. Dersom man ikke har frigang kan man risikere at bremsen ligger på som igjen kan føre til låsing av brems
- Normalposisjon er at håndtak står på linje med dempegaffel
- Styret kan justeres lenger frem eller bak. Det anbefales små endringer for utprøving.
- Man kan få mange varianter av styrer med varierte vinkler, høyde og flex. Originalstyret fungerer ofte bra og er tilpasset sykkelens design. Utøvere på høyt nivå har nok sine foretrukne styrer, de opererer med små nyanser. For hobbykjørere og nybegynner er nok dette en mindre faktor
- Styrekrone kan justeres. Normalt er at denne er lett bevegelig men ikke helt fri
- Gasshåndtaket skal ha noe frigang før gassrespons. Ca 10 mm anbefales. Dette justeres på Wire
- Det finnes flere varianter av gasshåndtak. Noen har ulik progresjon/ respons.
- Viktig å rengjøre å olje håndtakets kontaktflate mot styret slik at det ikke er noe motstand eller gassheng
- Det finnes ett hav av holker på markedet. Varianten med låseskrue og relativt myk gummi kan anbefales. Å slippe ståltråd og holker som løsner er en fordel.
- Beskyttelse. Mange bruker håndbeskyttelse eller plugger som beskytter holkene.
- Det er viktig at fot-pegz er i god stand og ikke er skadet eller for slitt. Man kan file taggene for vedlikehold. NB: De bør ikke være for skarpe
- Original pegz fungerer bra for de alle fleste. Det er mange varianter av aftermarked pegz med ulike posisjoner og vinkler
Innstilling av dempere og vedlikehold har stor betydning på kjøreegenskaper og hvordan sykkelen reagerer på underlaget. En god grunninnstilling tilpasset føreren og godt vedlikehold er noe av det viktigste man kan gjøre for å få en god opplevelse på sykkelen og ikke minst en stor faktor i forhold til sikkerhet.
Sykkelen bør være balansert oppsatt fremme og bak. Endrer man innstillinga på bak demper vil dette virke inn på frem demper. For eksempel en knallhard bak demper og en myk frem demper vil føre til at sykkelen knele fremme og får dårlige kjøreegenskaper.
- Det første man bør gjøre er å sette opp sykkelen med fjærer til førers vekt og justere rider ‘’sag’’ (fjær instilling). Med dette som utgangspunkt kan man justere demping etter bane og forhold.
- Se instruksjonsboka for veiledende til justering av sag og demperinnstilling. Her finner du flere oppsett, typisk sport, normal og komfort der sport er hardest og komfort er mykest.
- Følg anvisning i instruksjonsbok. Bruk dette som utgangspunkt for personlig tilpasning. For utprøving anbefales det å notere ned innstilling for å bygge erfaring og holde kontroll.
- Ett par punkter som er greit å kjenne til:
o Justering på demper gjøres med ‘’klikk’’. Klikk telles normalt fra justeringsskruen er justert helt inn, så teller man klikk ved å skru skruen ut. Da får man ‘’antall klikk åpning’’.
o Ønsker du hardere/ stivere kompresjon skrur du justeringsskru inn/ med klokka
o Ønsker du mykere demping skrur du justeringsskrua ut/ mot klokka
o Retur (rebound) er justering for demperens returhastighet. Juster skruen inn for å få en ‘’roligere sykkel’’. Full åpning på retur vil føre til at sykkelen ‘’hopper og spetter’’ dette kan være skummelt for eksempel på hopp.
- Fjærer til gaffel og demper bør være til førerens vekt. Sjekk brukermanual
- For sykler med luft gaffel justeres lufttrykk.
- Sag/ eller justering av fjær på bakdemper justeres til førers vekt med kjøreutstyr. For stor sykkel er ‘’Rigder sag’’ normalt ca 110mm. Rider sag er hvor mye sykkelen senker seg med utrustet fører på salen. Måles mellom bakaksling og fast punkt på bakskjerm. Man måler avstanden når sykkelen står på krakk, deretter med fører sittende på sykkel. Sag regnes ut mellom disse målene..
- Bak dempere har to justeringer for kompresjon. High speed og Low Speed. High speed er kompresjon ved harde og raske komprimeringer. Low speed er kompresjon ved myke og tregere kompresjon.
- Fremdemper har kun en justering for kompresjon
- Typisk for baner med store hopp og høy fart er å kjøre med hard kompresjon.
- Mykere kompresjon for tekniske baner med my dumper og små slag
- Normalt er det kun en justering for retur på bakdemper. På mer avansert demping kan det være Low speed og High speed kompresjon.
- På frem dempere er det som regel en retur justering.
- Justering av retur vi påvirke hvor fort demperne kommer tilbake mot full lengde. Rask retur vil føre til at sykkelen jobber høyere oppe i vandringa.
- Justerer man retur skrua inn (med klokka) vil sykkelen oppleves roligere. Dersom man justerer helt inn vil man oppleve at demperne ikke kommer raskt nok tilbake i utstrakt posisjon. Sykkelen vil jobbe langt nede i vandringa og man år ikke benyttet dempernes fulle virkeområde.
- Justerer man retur helt åpen (mot klokka) vil dempinga returnere raskt til full utstrekning. Sykkelen vil hoppe og sprette mer. Man har mindre motstand på oljestrømningen som bremser fjærene.
- Noen dempere har justering for ‘’pre load’’ av fjærer. Med denne funksjonen kan man forspenne fjæra slik at demperen blir litt hardere.
- Gaffelben kan justeres. Posisjon markert med ringer. Senker man fronten bli sykkelen mer reaktiv. Små justeringer ved utprøving.
Det anbefales å sette seg inn i serviceskjema til produsenten. Brukermanual finner man på nettet for de fleste sykler. Verkstedhåndbok/ repairmanual gir mer detaljert info om vedlikehold og service, finnes på nettet men må ofte kjøpes. YouTube kan også være til god hjelp J
Service logg gir deg god kontroll på vedlikehold. Har man flere sykler er dette absolutt å anbefale. Timeteller på sykkelen anbefales
- Verktøyskrin med reservedeler til å ta med på tening. Tennplugg, hendler, bremseklosser, holker etc.
- Olje og smøremidler: Motorolje, 2T olje, bremsevæske, luftfilterolje, kjedeolje, vannfast grease, tynn olje til gasshåndtak
- Ett lite lager med reservedeler: Bremseklosser, bremseskiver, holker, styre, kjede, drev, kjedelås, tennplugg, slange, dekk, dekklås, sikringer etc.
- Momentnøkkel, Locktite 243
- Dekkverktøy: 4 stk buede dekkspaker, dekkpasta/ Zalo blaning. Eventuelt dekk maskin/ Rabaconda
- Verktøy for fylling og lufting av hydraulisk clutch og bremser. Kan lages av sprøyte og gummislange
- Topp tanen med bensin, åpne krana ;-)
- Motorolje/ girolje
- Kjølevæske
- Kjede, drev og kjedelås
- Bremseklosser, hendler/ pedal. Sikre/ bytte hendler dersom skadet.
- Pegz, sjekk bolt
- Sjekk at hjul og bremser er skudd fast
- Sjekk for sløse skruer og bolter
- Gasshåndtak funksjon
- Stoppbryter
- Start sykkelen og la den varme opp før kjøring
- Bruk momentnøkkel og moment oppgitt i servicemanual
- Riktig moment er spesielt viktig på trippelklamp/ innfestning dempere, akslinger, bakdemper, ved motorservice etc.
- Bruk Locktite i henhold til servicemanual
- Kontroller drev og kjede for slitasje. Kjede brudd på ett hopp er en ugrei opplevelse….. Viktig at kjede og drev er i god stand.
- Bytt kjedelås nå denne ser slitt ut. ‘’Klink lås’’ varer like lenge som kjedet. Kjedelås med låseplate slites fort og er oftest årsak til kjede brudd.
- Kontroller kjedejustering jevnlig. For stramt kjede vil føre til ekstra slitasje på lager og drev. For slakt kjede kan hoppe av å føre til krasj og skade på sykkel. Se instruksjonsbok for hvilke slakk som skal være på din sykkel.
- Smøring av kjede anbefales etter hver trening. Etter vask.
- Bremseklosser skiftes før de er slitt helt ned. Tynnslitte bremser fører også til mer varme overført til kalipter/ bremsevæske.
- Bytt bremsevæske jevnlig, forebygger slitasje. Intervall iht bruk. Sjekk visuelt. Er den missfarget bør den byttes.
- Det finnes rep-sett for master og slavesylinder og kalipter. Ved redusert effekt vurderes service
- Rense og smøre bremseguide/ slide
- De fleste som kjører MX bytter etter hver kjøring. I crosshallen støver det lite og intervallen kan vurderes.
- Vannløselig filterolje gjør vask enklere. Under tørre forhold er nok dette bra. Min erfaring er at det ikke beskytter like bra under våte forhold. Her kan man vurdere å bruke oljebasert til våte forhold og vannbasert under tørre forhold.
- Det anbefales å kjøpe inn flere luftfilter slik at man alltid har noen rene og oljet filter klar
- Luftfilter trekk kan benyttes for beskyttelse mot støv og vann
- Brukes sykkelen jevnlig og man er flink med å bytte luftfilter er det ikke så tett man trenger å rense forgasser. De fleste sykler har også bensinfilter.
- For optimal service anbefales det å følge service intervall
- Har sykkelen stått lenge kan det være nødvendig med forgasser rens
- Byttes iht serviceintervall. Normalt hver 5 time. Vurderes utfra belastning, pro V.S. begynner….
- På 4 takter byttes oljefilter når man bytter olje. En gang i blant kan man klippe opp filteret for å sjekke om det er forurensning/ stålpartikler.
- Husk å bytte/ rengjøri oilscreen (strainer før oljepumpe på 4T)
- Sjekk magnetplugg for stålpartikler. Litt partikler er ok.
- Sjekk i bunnen av motor. Bruk gjerne ei sprøyte med slange til å suge opp bunnsedimenter. Aluminiumspartikler? Stålpartikler etc.
- Følg serviceprogram men vurder ut i fra belastning/ nivå og type sykkel
- Husk å ettertrekke spiler. Pling test eller moment kan benyttes
- Smør hjullager med vannfast grease så varer lagrene lengre
- Bytt dekklås dersom slitt
- Kontroller felg for skade
- Bruk riktig moment på hjulbolt
Kjøre utstyr finnes i mange varianter i forhold til kvalitet og pris. Utstyret kan tilpasses nivå. Er man nybegynner og kjører forsiktig kan enkelt utstyr være en god start. Godt utstyr er alltid å foretrekke. Når man begynner å øke fart og innsats bør beskyttelsesutstyr være av god kvalitet.
- Viktig med riktig størrelse
- Pris/ kvalitet/ vekt…. Her er det mye å velge i
- MIPPS system
- Her er det for og imot
- Forebygger skade i mange tilfeller men hindrer naturlig bevegelse i andre ‘’krasj situasjoner’’
- Forskjellige typer. Hard / myk (3D foam)
- Krav til bryst og ryggbeskyttelse
- Anbefaler albuebeskyttelse/ brynje i crosshall pga hard underlag
- Ett hav av varianter i form av enkel beskyttelse og avansert beskyttelse
- Pris? Hvor mye er knærne verdt? ;-)
- Det kan være kurt å benytte stilongs eller sokker under knebeskyttelse for å forhindre gnagsår
- Passe størrelse og god bevegelighet bør prioriteres
- God bevegelighet
- God beskyttelse
- Passe størrelse og god bevegelighet er viktig
- Å se kul ut skal ikke undervurderes ;-)
- Hansker med god passform og følsomhet anbefales
- For kalde dager i crosshallen kan vinterhansker benyttes
- Ull undertøy anbefales på kalde dager i crosshallen
- Unngå tykke klær under kjøreutstyret som hindrer bevegelse. Start gjerne økta med ei jakke/ hoddie etc som kan tas av dersom man blir for varm.
For barn/ ungdom er det viktig at forelder/ ledsager kontrollerer sykkel og fører før kjøring starter. Sjekk sykkel og utstyr før du reiser hjemmefra slik at du får best mulig igjen for treningsøkta.
- Sjekk teknisk tilstand på sykkel
- Topp tanken med bensin
- Sjekk kjøreutstyr
o Hjelm/ hakestropp
o Briller/ rene og god sikt
o Brynje
o Knebeskyttere
o Sko
o Bukse
o Genser
o Hansker