Cyanotypi er en fotograferingsprosess som produserer et cyanblått trykk, og ble opprinnelig utviklet av den engelske vitenskapsmannen og astronomen Sir John Herschel i 1842. Denne metoden, også kjent som blåtrykk, var en av de første ikke-sølvbaserte fotoprosessene og ble populært for sin enkelhet og kostnadseffektivitet. Herschel selv brukte det som et middel for å kopiere notater, men det tok ikke lang tid før kunstnere og ingeniører adopterte teknikken for sine egne formål. For eksempel ble cyanotypi standard for tekniske tegninger og arkitektoniske planer, og termen "blåkopier" ble synonymt med byggebransjen helt opp til det 20. århundre.
Cyanotypiprosessen innebærer å påføre en lysfølsom løsning av jernsalter på et ark av papir eller annet egnet materiale. Når dette behandlede materialet eksponeres for ultraviolett lys, for eksempel fra solen, reagerer kjemikaliene og skaper et bestandig blått fargepigment kjent som preussisk blått. Objekter eller negativer plassert på det behandlede området hindrer lyset i å nå papiret, og etterlater et hvitt avtrykk på den blå bakgrunnen etter at papiret skylles i vann.
I moderne tid har cyanotypi gjennomgått en renessanse innen kunstverdenen og i makerspaces – felles verksteder som fremmer DIY-kultur og samarbeidsbasert læring. På et makerspace kan entusiaster og kunstnere utforske cyanotypi som en tilgjengelig og miljøvennlig tilnærming til bildeproduksjon. Med sin relative enkelhet (og ugiftighet...) er cyanotypi ideell for aktiviteter i skoler og vil kuune gi mennesker i alle aldre mulighet for å lære om grunnleggende fotokjemiske prosesser. I tillegg inspirerer det til eksperimentering med forskjellige materialer og objekter for å skape unike produkter.
Ved å bruke cyanotypi i et makerspace kan deltakerne også kombinere gamle teknikker med nye teknologier, for eksempel ved å skape digitale negativer med moderne skrivere eller kunstig intelligens (AI/KI) som deretter kan brukes til å produsere tradisjonelle blåtrykk. Dette kryssningspunktet mellom gammelt og nytt åpner for kreativ utforskning og innovasjon, og understreker makerspaces' rolle som brobyggere mellom historiske håndverksmetoder og den moderne verden sin teknologi.