Cyanotypi på skaperverkstedet
Skaperverkstedets ABC
Tips: Bruk vennligst menyen øverst til venstre til navigering på denne nettsiden.
Fra premieren til soltrykk ( = cyanotypi) på en overskyet dag med matolje-behandlet laserprintet kopipapir. Familie-skaperverksted med forhåndslagde papir-negativer.
Et cyanotypi fra en side i en av Anne Atkins sine bøker om alger fra 1844
Kilde: Spencer Collection, The New York Public Library. "Furcellaria fastigiata" The New York Public Library Digital Collections.
Cyanotypi er en lysfølsom fotografisk trykk-teknikk til å fremstille fotografier fra negativer og fotogrammer eller kopier av tegninger.
Cyanotypi-teknikken ble utviklet av John Herchel i 1842 og brukt allerede i 1843 av Anne Atkins til å illustrere en bok om alger.
Cyanotypi har blitt kallt for mye forskjelligt gjennom de 180 år det er gått siden denne fotografiske teknikken ble oppfunnet.
På norsk kalles den også blåkopiering og soltrykk. På engelsk er den for eksempel blitt kalt cyanotype, blue printing, sun printing og heliography.
Blåkopi (blue printing på engelsk) er nok den mest kjente. Papir til cyanotypi ble produsert til blåkopiering helt frem til 1960-tallet. Det var spesielt arkitekter og ingeniører som brukte teknikken til kopiering av store arbeidstegninger. Derfor inngår begrepet "å være en blåkopi..." i vårt språk.
Skjermdump om cyanotypi fra: Nordisk familjebok konversationslexikon ochrealencyklopedi fra 1906 (side 995 )
UV-lys indeksen er normalt et noe negativt ladet mål, som gjør at vi må holde oss inne eller i skyggene når UV-indeksen er høy eller ekstrem.
Det betyr at når det er høy UV-indeks, så er det det raskeste tidspunktet å eksponere cyanotypi.
UV-lys kommer også fra elektrisk belysning for eksempel fra sparepærer, lysstoffrør og spesielle UV-lyspærer. Derutover finnes det LED-lys som er UV-lys.
UV LED-lysstriper kan brukes til å lage en kunstig belysningsboks til cyanotypi