Takk til deg som har valgt å engasjere elevene dine i plast og bærekraft.
Her er en liten undervisningspakke som du kan du velge å benytte deg av.
Takk til deg som har valgt å engasjere elevene dine i plast og bærekraft.
Her er en liten undervisningspakke som du kan du velge å benytte deg av.
Et 45/60 minutters foredrag om plast som både kan brukes som en kick-off på plasttematikken eller det kan brukes som et supplement underveis i undervisningen om plast. For at elevene skal få mest mulig glede og læringsutbytte av foredraget, er det viktig at det blir satt av tid til å jobbe mer med tematikken enten i forkant-, etterkant- eller begge deler av foredraget. For å unngå at foredraget og besøket fra oss virker løsrevet fra ukeplanens temaer og blir sett på som «fri», ønsker vi derfor å komme med noen innspill til undervisningsopplegg dere kan benytte.
Under har vi samlet noen aktiviteter og undervisningsopplegg som kan egne seg i ulike fag. Oppleggene kan både brukes tverrfaglig eller i enkelt fag.
En fin oppgave i forkant av foredraget, for at de selv skal gjøre litt «research» av plastbruk i egen hverdag og koble det opp mot egne erfaringer. Det er en enkel aktivitet å få med resten av familien på også. Elevene kan svare på alle spørsmålene eller lærer kan velge ut noen. Bruk arket du ser ved siden av her. Dataene elevene samler inn kan for eksempel videre brukes i matematikktimen hvor klassen lager diagrammer og søyler av klassens totale plastforbruk.
Etterarbeid av «Vær plastutforsker for en uke»
I fellesskap sammen på tavla:
Bruk addisjon til å regne totalt antall plastposer og antall panteflasker hele klassen kaster og sparer i løpet av en uke.
Avhengig av trinn, benytt de innsamlede dataene til å praktisere addisjon, subtraksjon, divisjon, multiplikasjon, brøk, gjennomsnitt, median, prosent, beregninger om forbruk etc.
Samle og sorter elevenes data på hvordan restemat blir lagret i kjøleskapet og forsøk å illustrere det i ulike tabeller og søylediagrammer, med og uten digitale verktøy. På eldre trinn kan også regning på areal og volum av boksene trekkes inn, samt forbruk og sparing ved å gjenbruke restemat, samt bruke flerbrukskopp/egen flaske i stedet for å kjøpe nye engangsartikler stadig vekk.
Sett så eleven sammen i grupper eller to og to
La de sammenligne hverandres forbruk og se det i sammenheng med antall familiemedlemmer. Basert på sin egne data eller klassens totale data, la de gjøre anslag av hele Norges befolknings plastavfall i uken, måneden, året etc.
Activities
Watch the movie from the British newspaper, The Guardian, and answer the questions below.
What is «engangsbunnbind» called in English?
What do the swimmer in the video find in the ocean?
What is the lifespan for a disposable mask?
How many tonns of plastic go to the sea each year?
Finishing work of the activity «Vær plastutforsker for en uke»
Let the pupils use the collected data from their paper to present their findings in English, either in pair, groups or for the whole class. In advance, let them search for the English words and discuss in pair how to say it.
Aktivitet nr. 1
Opplegget tar utgangspunkt i klipp som handler om plast i Trøndelag noe som kan virke mer motiverende for elevene da det er i nærheten. Det finnes også et hav av andre filmer og klipp som kan være like gode utgangspunkt til lytteøvelser, diskusjon, øve på å si sin egen mening, argumentere, skrive debattinnlegg med mer. For flere relevante klipp og filmer, se under bolken om naturfag og samfunnsfag.
Se to klipp (1:45-2:50 og 6:10-9:20) av filmen Mission Impact og svar på spørsmålene i par
Klipp fra 1:45 – 2:50
Hva heter jenta som blir intervjuet?
Hva er det hun skal i filmen?
Hvor skal hun utføre oppdraget sitt?
Klipp fra 6:10 – 9:20
Hva synes du om det du ser? Har du sett det før? Fortell om erfaringene dine.
Hvor mange tonn plast dumpes i havet hvert minutt?
Diskuter i klassen hva hver enkelt kan gjøre
Lag en plakat over punkter klassen må følge for å få bedre plastvaner, eller bruk gjerne plakatene under som inspirasjon.
Aktivitet nr. 2 – Illustrativ og kreativ forståelse av avfallshåndtering
Ta utgangspunkt i denne avfallspyramiden på storskjerm
Del elevene inn i grupper
La elevene gruppevis illustrere de ulike nivåene i pyramiden ved hjelp av enten miming, skuespill, tegning, bilder etc. Det er opp til gruppene.
La deretter det bli en gjettekonkurranse hvor hver gruppe skal legge frem eller framføre de ulike nivåene og de andre gruppene skal gjette!
Lag ditt eget biovokspapir med klassen!
Bruk og kast av plast etter kort tid er et problem mange ønsker å ta tak i. Tenk for eksempel på bruken av plastfolie og små plastposer på kjøkkenet som du bruker til å dekke over maten i kanskje et døgn, for så å kaste den. Er det egentlig god utnytting av plasten, når det finnes andre materialer, som biovokspapir, som kan gjøre samme nytten og som kan brukes om igjen? Hva med å lage biovokspapir selv av din gamle trøye eller sengesett? Da snakker vi! Vi redusere plastbruken og gjenbruker andre stoffer, det er veien å gå! Lykke til!
Lag handleposer til frukt og grønt selv – hekleoppgaver for elevene
Tenk på all den plasten vi ofte kun bruker en gang på eplene eller appelsinen i butikken? Hva med å ha et lett flerbruksnett til slik?
HEKLA FRUKTNETT
Bruk bomullsgarn som passer til heklenål nr 3, gjerne restegarn.
Legg opp 8 lm og hekle saman med 1 km.
1 omg: 7 lm (=1 dbst + 3 lm), *1 dbst, 3 lm* rundt ringen 11 gonger.
2 omg: 7 lm+ 1 dbst i 4 lm, 3 lm. *1dbst, 3 lm, 1dbst, 3 lm* i kvar dbst på forrige omg. 1km i 4.lm.
3 omg til ønska lengde: 7lm *1dbst, 3 lm* i kvar dbst på forrige omg. (du skal ikkje auke meir) 1 km i 4. lm.
Når nettet har nådd ønska lengde hekler du: 1 lm *4 fm rundt dei tre lm på forrige omg * Gjenta ut omg. 1 km i lm.
Neste omg 1 lm *2 fm 2 lm, hopp over 2 m,* 1 km i lm.
Neste omg. 1 lm, 1 fm i alle masker. Avslutt m 1 km i lm. Fest tråder.
Tvinn tråd til å dra gjennom holrad.
Ønsker du større eller mindre nett, justerer du maskeantallet på 1. omg. Lager du større nett, kan det vere greit med ein ekstra omg med fm før og etter omg med 2 fm og 2 lm.
Av NDLA (Naturfag)
Et enkelt forsøk å gjøre i naturfag, som krever lite utstyr og relativ kort tid. Kan koble opp til det økologiske kretsløpet, med mikroplast på avveie i naturen, som spises av fisk og som deretter spises av oss mennesker.
Jakten på mikroplasten (Naturfag og Samfunnsfag)
En aktivitet hvor elevene skal hjelpe forskere å undersøke skole- og nærområde for plast og se etter den «usynlige» mikroplasten. Naturfagsrelevant med tanke på å utforske naturområde i nærmiljøet og lage hypoteser. Samfunnsfagrelevant også med tanke på selve undersøkingen og
presentasjon av resultat, men også refleksjon rundt eget forbruk av plast og hvor bærekraftig det er.
Klimaskolen er en nettside som ønsker å bidra til at lærer skal få en god oversikt over de ulike undervisningsressursene som finnes digitalt innen klima, miljø og bærekraftig utvikling. Undervisningsressursene er tilpasset trinn, fag og kompetansemål.
Aktuelle ressurser og opplegg om plast finner du ved å trykke på lenkene:
Gjenvinningsskolen, kortfilmer om pantelandet og Plastemballasje (Naturfag)
-Filmen om pantelandet viser hvor mye energi vi får igjen ved å pante flasker, og tallene som blir presentert i filmen kan brukes til videre utregning av energi i sammenheng med elevenes innsamlede data fra arket «Vær plastforsker for en uke!».
-Filmen om plastemballasje viser hva vi bruker plast til og hvorfor vi bruker plast så mye som vi gjør. Forteller om resirkuleringen av plast, de ulike type plast som finnes og at det foregår i Tyskland. For de eldre elevene kan man knytte det opp til episoden av folkeopplysningen om resirkulering, som tar opp at det er komplisert å skulle resirkulere produkter som er laget av både plast og papir. Her finner du en aktuell artikkel om tematikken.
Supernytt spesial: Om plast og forsøpling (Naturfag og samfunnsfag)
10-minutters film fra NRK skole som belyser hvor mye plast som finnes i havet på grunn av dårlig avfallshåndtering, og tar opp Sotrahvalen. 5. klassinger som er ute og plukker søppel langs Norskekysten. Kommer inn på mikroplast, unødvendig plastemballasje i butikken og hva man som forbruker kan gjøre. Kan være utgangspunkt for en diskusjon om hva slags påvirkning vårt plastforbruk har på dyr i havet og hvordan vi som forbruker kan påvirke til endring både med valg i butikken, men også mot politikere.
Planetpatruljen: Plastspesial (Naturfag og Samfunnsfag)
Kortfilmer på 4-6 minutter om plastflasker, sjokoladepapir, fiskesnøre, plastpose og nylontau hvor barn hjelper eldre med å forstå at ting må hives i søpla. Kan brukes som utgangspunkt til diskusjon om hva slags påvirkning elevene har på foreldre, slekt og venner, i tråd med demokrati og medborgerskap. Filmene tar også for seg påvirkningen vårt søppel har på dyrene i havet.
Kompetansemålene er hentet fra læreplanverket LK20.
Etter 2. trinn:
utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag
utforske tal, mengder og teljing i leik, natur, biletkunst, musikk og barnelitteratur, representere tala på ulike måtar og omsetje mellom dei ulike representasjonane
ordne tal, mengder og former ut frå eigenskapar, samanlikne dei og reflektere over om dei kan ordnast på fleire måtar
Etter 3. trinn:
utforske og forklare samanhengar mellom addisjon og subtraksjon og bruke det i hovudrekning og problemløysing
eksperimentere med multiplikasjon og divisjon i kvardagssituasjonar
Etter 4. trinn:
utforske og bruke målings- og delingsdivisjon i praktiske situasjonar
modellere situasjonar frå sin eigen kvardag og forklare tenkjemåtane sine
lage rekneuttrykk til praktiske situasjonar og finne praktiske situasjonar som passar til oppgitte rekneuttrykk
Etter 5. trinn:
utforske og forklare samanhengar mellom brøkar, desimaltal og prosent og bruke det i hovudrekning
formulere og løyse problem frå eigen kvardag som har med brøk å gjere
Etter 6. trinn:
formulere og løyse problem frå sin eigen kvardag som har med desimaltal, brøk og prosent å gjere, og forklare eigne tenkjemåtar
utforske strategiar for rekning med desimaltal og samanlikne med reknestrategiar for heile tal
Etter 7. trinn
logge, sortere, presentere og lese data i tabellar og diagram og grunngi valet av framstilling
utforske og bruke formålstenlege sentralmål i sine eigne og andre sine statistiske undersøkingar
utvikle og bruke formålstenlege strategiar i rekning med brøk, desimaltal og prosent og forklare tenkjemåtane sine
representere og bruke brøk, desimaltal og prosent på ulike måtar og utforske dei matematiske samanhengane mellom desse representasjonsformene
Etter 8. trinn
lage og forklare regneuttrykk med tall, variabler og konstanter knyttet til praktiske situasjoner
lage, løse og forklare ligninger knyttet til praktiske situasjoner
Etter 9. trinn
tolke og kritisk vurdere statistiske framstillinger fra mediene og lokalsamfunnet
utforske og argumentere for formler for areal og volum av tredimensjonale figurer
Etter 10. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
utforske og sammenligne egenskaper ved ulike funksjoner ved å bruke digitale verktøy
lage, løse og forklare ligningssett knyttet til praktiske situasjoner
utforske sammenhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjoner
hente ut og tolke relevant informasjon fra tekster om kjøp og salg og ulike typer lån og bruke det til å formulere og løse problemer
planlegge, utføre og presentere et utforskende arbeid knyttet til personlig økonomi
bruke funksjoner i modellering og argumentere for framgangsmåter og resultater
modellere situasjoner knyttet til reelle datasett, presentere resultatene og argumentere for at modellene er gyldige
Etter 4. trinn
bruke digitale ressurser til å utforske språket og samhandle med andre
lytte til og forstå ord og uttrykk i tilpassede tekster
Etter 7. trinn:
lytte til og forstå ord og uttrykk i tilpassede og autentiske tekster
innlede, holde i gang og avslutte samtaler om egne interesser og aktuelle emner
bruke digitale ressurser og ulike ordbøker i språklæring, tekstskaping og samhandling
Etter 10. trinn
bruke ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler i språklæring, tekstskaping og samhandling
lytte til og forstå ord og uttrykk i varianter av engelsk
stille spørsmål og følge opp innspill i samtaler om ulike emner tilpasset ulike formål, mottakere og situasjoner
Etter 2. trinn:
lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler
uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter
Etter 4. trinn:
lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for elevene
utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
Etter 7. trinn:
lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser
Etter 10. trinn:
bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
Etter 2. trinn:
Bruke håndverksteknikker og håndverktøy i utforming av tre, leire og tekstil på en miljøbevisst og trygg måte
Etter 4. trinn:
prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø»
bruke håndverktøy og sammenføyningsteknikker i tre, leire og tekstil på en miljøbevisst og trygg måte
Etter 7. trinn:
bruke ulike håndverktøy og elektriske verktøy for å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer på en trygg og miljøbevisst måte prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i
undersøke materialene i ulike gjenstander og vurdere funksjon, holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk
Etter 10.trinn
vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte
utvikle løsninger gjennom en stegvis designprosess og vurdere holdbarhet, funksjon og estetisk uttrykk
utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
Etter 2. trinn
Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
Utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
Presentere funnen sine og beskrive hvordan eleven har kommet fram til dem
Utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre
Samtale om hvordan vi kan ta miljøbevisste valg og gjennomføre lokale miljøtiltak
Etter 4. trinn:
Undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
bruke tabeller og figurer til å organisere data, lage forklaringer basert på data og presentere funn
samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas
Etter 7. trinn:
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
Reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
Etter 10. trinn
stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres utforskinger
gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
Etter 2. trinn
utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål
utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet
utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre
samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål
Etter 4. trinn
utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte
reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
Etter 7. trinn
gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet
utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
Etter 10.trinn
bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten
utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
Se egne vedlegg under. Her finner du mange muligheter for at klassen/elevene og du selv kan bidra til mindre bruk av plast. Vi har fått laget flere fine plakater som viser hva som kan gjøres for å bidra til mindre plast i samfunnet. Sjekk ut, og bruk det som passer.