Barn og unge i Trondheimsskolen rapporterer i Elevundersøkelsen at de trives i stor grad, men undersøkelsen viser også en negativ utvikling når det gjelder elever som utsettes for mobbing av medelever og motivasjon. Denne negative trenden ses særskilt for 7. trinn og er høyere i Trondheim enn i andre storbyer.
Skolene har et stort fokus på skole-hjem samarbeid, og i de fleste tilfellene er det et godt samarbeid og en god kommunikasjon som er basert på åpenhet, respekt og tillit. I tillegg står elevens stemme og elevens beste i fokus. Hvis skolene får melding om eller har mistanke om at en elev ikke har et godt og trygt læringsmiljø, skal skolene opprette en aktivitetsplan.
Denne planen gjelder for en elev, og skal inneholde hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen og når tiltakene skal evalueres. Dette skjer i tett dialog med eleven og foresatte.
I de fleste tilfeller løses saken i møte mellom eleven, foresatte og skolen.
Hvis foresatte ikke mener tiltakene som er iverksatt er tilstrekkelige eller gode nok, kan foresatte melde saken til Statsforvalter som er håndhevingsmyndighet.
De siste årene har antall saker meldt til Statsforvalter vært stabile. I skoleårene 2019/2020 var det 22 saker, det samme i skoleåret 2020/2021 og i skoleåret 2021/2022 er det så langt 15 saker.
Vi har totalt 21597 elever i grunnskolen, og antall saker til statsforvalter utgjør 0,1%. Dette bekrefter bildet av at skole-hjem samarbeidet fungerer godt i Trondheim. Til tross for dette vet vi at det er elever i skoler i Trondheim som ikke opplever skolehverdagen som trygg og god, og kommunedirektøren tar denne situasjonen på største alvor.
For noen elever vil ikke et individuelt tilrettelagt tilbud i nærskolen være tilstrekkelig for å imøtekomme elevens behov. Disse elevene vil etter sakkyndig vurdering kunne ha rett til et alternativt opplæringstilbud. Andelen elever med behov for alternative opplæringstilbud har gått noe ned de siste tre årene, og er nå på nivå med landsgjennomsnittet. En av årsakene til dette kan være at skolen, i samarbeid med støttesystemet, har økt kvaliteten i det nærskoletilbudet, slik at flere elevers behov kan ivaretas der eleven er. Kunnskap fra evaluering og utredninger rundt alternative opplæringsarena i Trondheim kommune tilsier at barn som har sitt opplæringstilbud der opplever tilhørighet, sosial og faglig mestring.
Det er vedtatt ny felles plan for håndtering av mobbing, vold og trakassering i skole, barnehage og SFO. Kommunedirektøren er i gang med å implementere denne. Det utarbeides en ressursbank for ansatte som gir eksempler på god praksis og vil være en hjelp til arbeidet med å tilrettelegge for et godt læringsmiljø og arbeidet rundt kap 9A i Opplæringsloven.
Trondheim kommune har deltatt i læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet med 4 skoler og 4 barnehager. Skolene og barnehagene som deltok har fått økt kunnskap, kompetanse og endret rutiner og praksis ved egen enhet og i samarbeidet mellom enheter. Trondheim kommune har benyttet erfaringene fra enkelte deltakende skoler til helhetlig deling, og arbeidet har ført til endring og revidering i kommunens rutiner og handlingsløype. Vi vil framover jobbe med å forsterke vår felles kompetanse for å kunne både bygge varig kapasitet i vår organisasjon.
Kommunedirektøren arbeider sammen med skolene med å finne forklaringen på økningen i mobbetallene og hvordan man kan snu denne utviklingen med synkende motivasjon og økt mobbing. Kommunedirektøren har i sin langsiktige plan for oppfølging etter pandemien gjort rede for hvordan sektoren skal jobbe framover, og vil trekke fram det treårige prosjektet om barns rett til medvirkning i tråd med FNs Barnekonvensjon som et godt virkemiddel her. Andre innfallsvinkler er arbeidet med fysisk læringsmiljø som pedagogisk ressurs, kompetanseheving og videreføring av arbeidet med sterke barnefellesskap. Perioden med pandemi har vist gjennom mange eksempler og erfaring hva god samhandling mellom barn, familier, BFT og skole/barnehage betyr for barns beste. Det vil videre være sentralt å videreutvikle denne praksisendringen og å få på plass ny budsjettmodell for det spesialpedagogiske arbeidet.