Kvalitetsmeldingen er kommunedirektørens årlige vurdering av kvaliteten på organisasjonens egen praksis. Sammen med handlings- og økonomiplanen danner dette grunnlaget for politiske beslutninger på området. Meldingen inneholder både kvantitative og kvalitative vurderinger.
Meldingen er bygd opp rundt politisk bestilte indikatorer. Bystyret vedtok i sitt møte 20.5.21 hvilke indikatorer kommunedirektøren skal fokusere på i kvalitetsmeldingen for 2020. Disse indikatorene videreføres for kvalitetsmeldingen 2021.
Kvalitetsmeldingene for oppvekst og utdanning 2021 er strukturert etter områdene barnehage, skole og Barne- og familietjenesten (BFT), med en melding for hvert område. Kravet om årlig tilstandsrapport for skole og barnevern inngår i denne kvalitetsmeldingen.
Kvalitetsmeldingen for 2021 inneholder kvantitative data fra flere ulike indikatorer for barne- og familietjenester (BFT), skole og barnehage.
Meldingen presenteres i tre politiske saker med vedlegg og i herværende Google site for utdypende informasjon. Kommunedirektøren presenterer ikke flere eller utdypende analyser eller vurderinger i google site, men legger frem flere styringsdata med tilhørende visualisering.
Det er kommunedirektørens vurdering at dette verktøyet letter leserens behov for å orientere seg i det presenterte materialet, bl.a. fordi det inneholder en søkefunksjon.
Det å rapportere på måloppnåelse for periodemålene i Handlings- og økonomiplanen (HØP) og Enhetsavtalen er utfordrende. Innsatsen som legges ned på oppvekst- og utdanningsområdet omfatter ikke en-dimensjonale forhold som lar seg måle direkte. De valgte variablene det rapporteres på i den sammenhengen vil derfor kun gi en liten indikasjon på blant annet strukturer, prosesser og resultater for periodemålene. I noen tilfeller vil resultatene av innsatsen først komme flere år senere og da i samvariasjon med mange innsatser fra andre områder, nærmiljø med mer.
Det må derfor gjøres et valg knyttet til hvilke variabler vi ønsker å rapportere på i fremtiden. Disse gir kun kunnskap om de variablene/indikatorene som er valgt, og ikke om vi når de nye periodemålene.
Tilgjengelige data er i hovedsak kvantitative, mens det er lite kvalitative data. Vi har tilgang på data som går på demografi og struktur, men lite data på prosess og resultat. Mesteparten av resultatdata som vi har tilgang på er knyttet til skoleresultater. Vi har lite data som kan si noe om sammenhenger, årsaker og effekter. Det er utfordrende å finne data som gir et helhetlig oppvekstperspektiv. Ungdata, MEST-undersøkelsen og Elevundersøkelsen er eksempler på data der barn og unge i grunnskolen selv rapporterer om sine liv. Slike kunnskapskilder har vi ikke for barn i barnehagealder.
Indikatorer som inkluderes i Handlings- og økonomiplanen (HØP) skal gi indikasjoner på måloppnåelse fra periodemålene. De valgte indikatorene for oppvekst- og utdanningsområdet er hentet fra:
Variabler og tilhørende taksonomi som tilgjengeliggjøres for alle norske kommuner i 2022
Elevundersøkelsen, Ungdata, brukerundersøkelser, foreldreundersøkelser (skole og barnehage) og ansatteundersøkelser (lærerundersøkelsen)
Resultatvurderingene av periodemålene enhetene gjør i styringskraft-
portalen, skal danne et kvalitativ grunnlag for hvordan enhetene har jobbet med å nå periodemålene og vurdering av måloppnåelse. Dette er noe av grunnlaget for rapporteringen i Årsberetningen og Kvalitetsmeldingen.