Hva som er god kvalitet i barnehagen er ikke entydig og enkelt målbart. Kvalitetsbegrepet er komplekst og vurderinger av kvaliteten bør derfor bestå av ulike datakilder, som til sammen tegner et bredt bilde av kvaliteten på tjenesten, inkludert strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Strukturkvalitet kan forstås som det som settes inn i tjenesten som eksempelvis ressurser, årsverk og kompetanse. Dette kan være avgjørende for ønsket kvalitet, men samtidig er ikke dette en kvalitet som sier noe om hvordan barna og deres foreldre opplever barnehagetilbudet.
Barnehagene i Trondheim kommune skal kjennetegnes ved å være lærende organisasjoner. I barnehager som er lærende organisasjoner, stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Personalgruppen som lærende fellesskap styrkes gjennom målrettet arbeid og bevisst metodebruk. En lærende barnehage krever ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser blant de ansatte. God ledelse vil være å integrere og utvikle både de teoretiske og erfaringsbaserte kunnskapsformene i personalet. Barnehagebasert kompetanseutvikling hvor man sammen utforsker egen praksis krever systematikk.
Kommunedirektøren har sammen med enhetslederne hatt fokus på hva vi snakker om når vi snakker om kvalitet gjennom deler av 2021 når pandemien har gitt rom for det. Enhetslederne har åpent utfordret vedtatte sannnheter og vi har hatt et kritisk blikk på egen praksis, både på administrativt og operativt nivå. Vi anerkjenner behovet for et språk om barnehagekvalitet som gir mening både for barnehagene selv, men også i møte med andre aktører som foreldre og politisk ledelse både lokalt og nasjonalt. Faglige refleksjoner utfordres stadig av dilemmaer og paradokser og kommunedirektøren ser helt klart behovet for å fortsette arbeidet i 2022.
FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Barn er en sårbar gruppe med spesielle behov for beskyttelse. Det handler ikke bare om å få husly, trygghet og omsorg, men om å bli behandlet som individer med egne rettigheter. Rettighetene den beskriver gjelder absolutt alle barn. Hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt.
Ordningen for regional kompetanseutvikling - ReKom er en nasjonal tilskuddsordning som legger til rette for kollektiv kompetanseutvikling med utgangspunkt i den enkelte barnehages behov. Kompetanseutviklingen gjennomføres i barnehagene sammen med lærere fra Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) og Nord universitet. En av målsettingene med ordningen er at samarbeidet skal bidra til kompetanseutvikling både hos ansatte i barnehager og ved universitet og høgskoler. Ordningen har bred oppslutning fra både kommunale og private barnehager i Trondheim. Målet er at alle trondheimsbarnehagene har deltatt i kollektiv kompetanseutvikling innen 2026.
I “Liten og ny i barnehagen, foreldreaktiv tilvenning” gjennomføres det trinnvis evaluering gjennom hele prosjektperioden (2018-2023). Det betyr at det hvert år blir gjennomført en evaluering som så danner grunnlag for videreutvikling av tilvenningsmodellen. Data som er grunnlag for evalueringen av året 2021 er som tidligere år hentet fra foreldre, barn og ansatte (barnehage og helsestasjon). På den måten utvikles prosjektet i et nært samspill mellom foreldre, barn, ansatte og forskere ved RKBU.
I 2021 er samarbeid med helsestasjonene videreført. Elleve av barnehagene har gjennomført tiltak sammen med helsestasjons ansatte i overgangen fra hjem til barnehage. RKBU har samlet inn data til evaluering gjennom intervju med helsesykepleiere.
Foreldre og ansatte som har deltatt i årlige evalueringer av Liten og ny gjennom hele prosjektperioden, har i stor grad påvirket kunnskapsgrunnlaget for tilvenningsmodellen. For eksempel er besøksdager før oppstart vurdert udelt positivt av både foreldre og ansatte, og har derfor blitt tatt inn som en del av Liten og ny-modellen. Tid som brukes på besøksdager på våren før oppstart, gir roligere og tryggere oppstart for barna på høsten. Barna gjenkjenner andre barn i samme situasjon, andre foreldre og ikke minst personalet som skal bygge gode relasjoner med barn og foreldre.
I arkivsak 21/22570, Langsiktig tiltaksplan for å styrke innsatsen og bistå sårbare barn og unge ut av pandemien, vedtok Formannskapet at barnehagene skal fortsette satsingen på Liten og ny som tilvenningsmetode i barnehagene.
Fra 2018 har ni kommunale barnehager i Trondheim deltatt i utviklingsarbeid for å bygge kompetanse i arbeidet med å sikre trygge og inkluderende barnehagemiljø, for å forebygge mobbing, krenkelser og utenforskap. I 2021 har alle deltagende barnehager deltatt sammen i nettverk med barnehageeier for å utveksle erfaringer, og for å finne muligheter til å bygge varig kapasitet i vår organisasjon. Arbeidet har vært en del av den statlige kompetansepakken for å sikre trygge og gode barnehage - og skolemiljø, og sees også i sammenheng med behovet for å øke kompetansen på temaet for å være i stand til å møte lovendringen i Barnehageloven med krav til aktivitetsplikt innført 1.1.2021.
Det har, på tross av pandemiens restriksjoner, vært aktivitet i 2021 i arbeidet med å utforske praksis når det gjelder overganger mellom barnehage og skole for barn, ansatte og foreldre. Prosjektet Bedre skolestart har i 2021 igangsatt utprøving av flere og ulike tiltak i 3 modeller som piloteres. Opplegget har vært tilpasset gjeldende smitteverntiltak.
3 barnehager og 4 skoler jobbet i 2021 kontinuerlig og systematisk sammen for å se på muligheter for å i større grad sikre sammenheng mellom barnehagens innhold og begynneropplæringen i skolen. For å fremme en trygg og inkluderende overgang mellom barnehage og skole for barn har det eksempelvis vært:
1)etablert praksisfellesskap mellom barnehager og skoler
2)gjennomført felles lek - og læringsaktiviteter for barn og ansatte i barnehage og skole, 3)endret utforming av det fysiske lek - og læringsmiljøet
4)økt fokus på barns og foreldres stemme og medvirkning i overgangen
5)ansatt overgangslærer
6)gjennomført forskningsaktivitet
7)Felles fagsamlinger, konferanser og seminar for ansatte i deltakende piloter
Barnehagelovens kapittel 2, §4 legger føringer for den formelle delen av foreldresamarbeidet. Barnehagen skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Mange enheter har også et aktivt FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) som gjerne initierer og gjennomfører ulike sosiale aktiviteter. Et FAU er ikke lovpålagt. Kommunedirektøren har gjennom en prosess sikret at alle våre barnehager har foreldreråd og samarbeidsutvalg etter barnehageloven.
Foreldreveiledning
International Child Development Programme (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. ICDP har som mål å fremme den positive oppfatningen av og holdningen til barnet, å påvirke omsorgsgivers forståelse av hvor viktig sensitivt samspill mellom omsorgsgiver og barnet er for barnets utvikling og å fremme omsorgsgivers oppfatning av seg selv som kompetent og mestrende. Ulike statlige strategier gir kommunene oppdrag om å styrke foreldrerollen som en del av en helhetlig familiepolitikk. Trondheim kommune har sertifiserte veiledere og det er avsatt midler i budsjettet til gjennomføring av kurs i alle fire bydelene slik at foreldre som ønsker støtte i foreldrerollen har mulighet til dette. Kursene koordineres av utvalgte veiledere i bydelene.
For den enkelte forelder vil antageligvis den aller viktigste foreldremedvirkningen forgå på utsiden av de formelle møtearenaene. Barnehagenes håndtering av pandemien viser hvor viktig en tett og god dialog med foreldrene er, både på de formelle arenaene og i det daglige møtet i garderoben.
I arkivsak 21/22570, Langsiktig tiltaksplan for å styrke innsatsen og bistå sårbare barn og unge ut av pandemien, vedtok Formannskapet at barnehagene skal øke antall foreldrestøttende kurs.
Brukerundersøkelse
Kommunedirektøren har lagt føringer for at de kommunale barnehagene deltar i den nasjonale foreldreundersøkelsen annethvert år. Kommunale og private barnehager deltok i 2021. Undersøkelsen ble sendt ut i november/desember 2021 hvor både samfunnet og barnehagene var opptatt av å håndtere pandemien. Færre av våre kommunale enheter deltok enn hva vi hadde forventet, og svarprosenten (53% ) kunne med fordel ha vært høyere. Udirs foreldreundersøkelse fokuser på ni tema; ute og innemiljø, relasjon barn-voksen, barns trivsel, informasjon, barnets utvikling, medvirkning, henting og levering, tilvenning og skolestart, samt tilfredshet som handler om det samlede inntrykket foreldrene har av barnehagetilbudet. Vi ser at undersøkelsen spenner vidt, fra konkrete spørsmål om foreldrene er tilfredse med barnehagens lekeplass og mattilbud, til spørsmål som handler hvilket inntrykk foreldrene har av barns vennskap, relasjoner og trivsel i barnehagen. Svarene fordeles på en skala fra 0 til 5.
Det er spørsmålene om ute- og innemiljø og medvirkning som fikk lavest score (4,2 av 5) i 2021. De beste tilbakemeldingene fikk vi på spørsmålene om barnets utvikling og barnets trivsel (4,7 av 5). Variasjonen mellom kommunale og private barnehager og mellom ASSS-kommunene er minimal.
Trondheim kommune ligger jevnt med de nasjonale tallene i foreldreundersøkelsen. Kommunedirektøren er likevel usikker på i hvor stor utstrekning en undersøkelse av dette formatet er et godt nok verktøy for å utvikle og forbedre praksis. En god brukerundersøkelse kan bidra til å utvikle det pedagogiske tilbudet. Udirs undersøkelse begrenses av at det her er foreldrene som svarer på vegne av barnet sitt. Trondheim kommune savner barnets stemme i tillegg.
Kvalitetsmeldingen for barnehage for 2021 peker i all hovedsak på indikatorer knyttet til strukturkvalitet, og det er på bakgrunn av det fremhevet områder som Trondheims mangfold av barnehager, partssamarbeid, foreldresamarbeid og ikke minst bemanning (herunder sykefravær). Bemanning er en indikator på strukturkvalitet, og forsøket med toppet bemanning kartlegger ansattes opplevelse av egen arbeidshverdag når bemanningen er styrket. Det samme med familienes opplevelse. Likevel sier prosjektet lite om effekten forsøket har for barn, gitt de rammer og varighet prosjektet har.
Mange av barnehagene jobber med kompetanseutvikling i tråd med ReKom (Regional kompetanseutvikling) hvor hele personalgruppen er med i utviklingen. Dette er i tråd med hvordan kommunedirektøren ønsker at kompetanseutviklingen skal foregå. Alle ansatte i barnehagen er viktige aktører for at barn skal kunne få den støtten de trenger for å nærme seg omverdenen med nysgjerrig og å bli modige, selvstendige og delta i demokratiske fellesskap.
Barnekonvensjonen og de rettighetene som den gir barn er er satt på dagsorden i flere barnehager. Barns beste skal ha prioritet og det utfordrer barnehagene i å stadig reflektere over hva dette innebærer. Samarbeid og samhandling mellom forskningsmiljø og praksisfelt blir viktig for å kunne få gode refleksjoner rundt temaet. “Liten og ny” er et eksempel på hvor viktig dette er for å finne fram til hva som er barnets beste i ulike sammenhenger.
Prosjektet Bedre skolestart har vært en del av den faglige utviklingen hos de deltakende enhetene. På tross av pandemiens begrensinger har enhetene funnet praktiske løsninger som har ført til fremdrift i arbeidet. Bedre skolestart er en av kommunens satsinger som barnehagene skal ha stort fokus på også i 2022.
Det viser seg at det er et økende behov for foreldrestøtte og etablering av et system for å holde kurs i ICDP mener kommunedirektøren er et positivt tiltak som gir foreldre mulighet til å være gode omsorgspersoner for sine barn. Kommunedirektøren vil i kommende periode jobbe videre for å få etablert et tilbud om ICDP kurs som er bærekraftig over tid.
Rammeplanen for barnehage er tydelig på at det er barnehageeier som har det overordnete ansvaret for at barnehagene drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Trondheim kommune er en stor barnehageeier med sine 60 kommunale enheter og har således ambisjoner om å løfte kvaliteten på tilbudet slik at eksisterende kvalitetsforskjeller utjevnes. For å kunne gjøre det er det behov for gode indikatorer på kvalitet som både barnehageeier og praksisfeltet kan og skal forholde seg til. Kommunedirektøren vil derfor i kommende periode fortsette arbeidet med å utvikle gode indikatorer i en samskapingsprosess med ledere, ansatte, barn, foreldre og forskningsmiljøene.
Barnehagen rommer hele mennesket og fellesskapet, og det er viktig for Trondheim kommune å ha tilgang til data som gir oss kunnskap om barns trygghet, trivsel og tilhørighet i barnehagen. Mye av de data som er tilgjengelig på barnehageområdet baserer seg på statistikk om offentlig forvaltning, og i liten grad om barns egne tanker og meninger om barnehagehverdagen. Barnekonvensjonen artikkel 12 omtaler barns rett til å fritt gi uttrykk for synspunkter i forhold som berører barnet. God strukturkvalitet og prosesskvalitet kan være en forutsetning for ønsket kvalitet og resultat, men tjenesten vet ikke om egen prosesskvalitet «virker» før man har innsikt i sluttresultatet for brukeren.
Dette forplikter oss til å kontinuerlig finne måter barna kan uttrykke seg om egen hverdag. Det er ikke et spørsmål om de skal uttrykke seg og medvirke til å forme tjenesten, men hvordan. For å ivareta et helhetlig bilde av barns opplevelse av barnehagehverdagen kreves det at vi i større grad ser og hører barn i vurderingsarbeidet i barnehagen. Arbeidet med å utvikle en trivselsundersøkelse hvor vi henter barns erfaringer med barnehagetilbudet sitt vil bli prioritert i 2022.