Situasjonen har ført til at raske omstillinger har preget mye av hverdagen i barnehagene. Organisering av barn og ansatte i ulike grupper og kohorter barnegrupper har vært et stort tema. Det har vært viktig å jobbe godt med partssamarbeidet i perioden og flere barnehager melder at dette samarbeidet har vært godt og nødvendig og fått ny plass og giv i organisasjonen. Et godt partssamarbeid må ivaretas, prioriteres og videreutvikles også når pandemien har passert.
På samme måte som partssamarbeidet har vært prioritert, har det vært helt nødvendig med en tett og åpen dialog med foreldrene. I perioder med ulik organisering, oppdaterte retningslinjer og ulik informasjon fra nasjonale og lokale myndigheter, har det vært stort behov for informasjon til og fra hjemmet. Digitale løsninger har fungert godt når det har vært behov for korte, hyppige møter både med tillitsvalgte og foreldre. Dette vil barnehagene fortsette med der det er hensiktsmessig. Likevel er både ledere, ansatte og foreldre tydelige på at de nå ønsker et mer fysisk samarbeid hvor de gode, faglige refleksjonene gis bedre plass.
Barnehagene som har vært deltatt i ReKom i perioden melder om gode og konstruktive samtaler og veiledning fra DMMH som er samarbeidspartner i ordningen. Samarbeidet har satt faget i fokus også i perioden med pandemi og selv om mye av samarbeidet og møtene i barnehagene har vært digitale har det vært mulig å reflektere over egen praksis når det gjelder både system, struktur og faglig innhold. Enhetslederne er tydelige på at faget har vært det fyrtårnet som har bidratt til at ansatte og ledere har kommet seg gjennom pandemien med integritet og stolthet. Dette gjør det lettere nå i etterkant å fortsette fokuset på utvikling av egen praksis.
Gjennom hele pandemien har barna vært inndelt i kohorter. På rødt nivå var kohortene små, med kun 3 småbarn eller 6 storbarn i hver. De ansatte har delt inn barna etter beste skjønn og evne, men det har ikke alltid vært en inndeling etter barnas ønske. Vennskap på tvers av alder og avdelinger/baser har gjerne måtte vike for det som har vært praktisk mulig og forsvarlig. Barn er tilpasningsdyktige. Kanskje for tilpasningsdyktige. Kommunedirektøren stiller i ettertid spørsmål ved om organiseringen hadde konsekvenser som ikke var til alle barns beste. En del tilbakemeldinger fra ansatte viser at ikke alle barn har et optimalt tilbud når de selv ikke kan påvirke hvem de dele hverdagen med.
Andre forteller om mer ro til å utvikle god lek og sterke fellesskap i de små gruppene. Barnehagene har en praksis hvor det å dele barna i mindre grupper er et vanlig, pedagogisk grep. Det uvante med kohortene var at gruppene var de samme gjennom hele dagen og uka, noe som altså var positivt for noen barn og negativt for en del andre.
Barnehagene tar med seg det positive ved å dele barnegruppa inn i smågrupper, men vil sørge for at inndelingen tar utgangspunkt i barnas ønsker, interesserer og vennskap i mye større grad.
“Oppveksttstrategien trer tydeligere frem når vi kommer tettere på hverandre” (enhetsleder barnehage)
Barnehagene selv melder at de merker at omgivelsene har fått et utvidet syn på barnehagene som en betydelig samfunnsaktør. Samfunnet er avhengig av at barnehagene er åpne i en grad som gjør at familiene kan nyttegjøre seg oppholdet, både i egenskap av å være en pedagogisk institusjon og for å få en travel hverdag til å gå opp. Det har i perioder med høyt sykefravær vært vanskelig å holde barnehagene åpne så lenge som ønskelig. Enhetslederne har vært nødt til å prioritere også innenfor de familier hvor det er foreldre med samfunnskritiske yrker. Det har ikke vært en lett oppgave, men barnehagelederne opplever at foreldrene stort sett har vist forståelse for prioriteringene og valgene som har vært gjort.
Pandemien har satt sine begrensninger på barnehagetilbudet, men kommunedirektøren ønsker å løfte frem den kompetansen vi ser ligger i organisasjonen og de erfaringene barnehagene har gjort de siste to årene som mange familier vil ha god nytte av også i kommende periode. Kommunedirektøren har vært tydelig på at i kriser skal ikke dialog med tillitsvalgte og foreldre være blant de oppgaver som prioriteres ned. De skal tvert i mot trekkes nærmere enn før. Tett dialog med tillitsvalgte og verneombud, medbestemmelsesmøter, møter med samarbeidsutvalget og enkeltforeldre har gått foran en del andre oppgaver. Dette er etter kommunedirektørens vurdering en av de tydeligste suksessfaktorene for at barnehagene har taklet pandemien såpass godt.
Barnehagelederne er tydelige på at faglig fokus har holdt motivasjonen oppe. Arbeidet i Rekom har blant annet bidratt til å få system og struktur på det faglige arbeidet hos en del av enhetene. Dette har bidratt til at barnehager har tatt et steg frem gjennom pandemien, heller enn bakover når det gjelder kvaliteten på tilbudet.
Den tette dialogen med foreldre og økte fokuset på partssamarbeidet har utviklet barnehagene som samskapingsarena. “Oppvekststrategien trer tydeligere frem når vi kommer tettere på hverandre” er en både faglig og menneskelig erkjennelse barnehagene skal ta med seg videre i 2022. Utfordringer og veien videre.
“Hva er viktige for dere at kommunedirektøren formidler i kvalitetsmeldingen for 2021”, var spørsmålet enhetslederne fikk i et ledermøte i april.
“At vi driftet gode barnehager med alle de restriksjonen og begrensningene som kom”.
“At vi faktisk fikk det til”.