Helsestasjonen er et lovpålagt, gratis, lett tilgjengelig lavterskeltilbud for alle barn og deres foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten som utøver planmessig helsefremmende og forebyggende helsearbeid mot barn i alderen 0–5 år innenfor temaer som omhandler både psykisk og fysisk helse i tillegg til sosiale forhold.
Det helsefremmende og forebyggende arbeidet omfatter;
Helseopplysning
Veiledning
Helseundersøkelser og vaksinasjoner
Oppfølging av sped- og småbarn med spesielle behov
Oppfølging av foreldre med behov for utvidet støtte
Helsestasjon har en sentral funksjon i å fange opp tidlige signaler på mistrivsel og utviklingsavvik hos barna. Ved behov må helsestasjonen sørge for støttetilbud, iverksetting av spesielle tiltak, henvise til behandling, vise til og gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak fra andre instanser.
Helsestasjonsvirksomheten følger i stor grad Nasjonal faglig retningslinje og det anbefalte Helsestasjonsprogrammet. Helsestasjonsprogrammet består av 14 konsultasjoner/treffpunkt (se oversikt under), hvorav 10 foregår i barnets første leveår og 5 også omfatter vaksinering (V). Helsestasjonsprogrammet består av både hjemmebesøk, individuelle konsultasjoner og gruppekonsultasjoner. Helsesykepleier (HS) er involvert ved alle kontakter. Legeundersøkelse (L) inngår ved 4 av konsultasjonene. I Trondheim kommune inngår fysioterapeut (F) ved 2 av gruppekonsultasjonene. I tillegg er det anbefalt hjemmebesøk ved jordmor i dagene etter fødsel.
Helsestasjonsvirksomheten i Trondheim kommune er organisert i fire bydeler; Midtbyen, Lerkendal, Østbyen og Heimdal. Hver bydel utgjør en avdeling med en avdelingsleder. Hver avdeling er fysisk lokalisert på mellom 1 og 3 ulike helsestasjoner.
En sentral målsetting i helsestasjonsprogrammet er å tilby og sette vaksiner i følge barnevaksinasjonsprogrammet. Alle vaksiner registreres i Sysvak. FHI publiserer samlede tall for vaksinasjonsgrad ved 2, 9 og 16 år, og tabellen under viser gjennomførte vaksiner ved 2 år for de siste 4 år i Norge og Trondheim kommune (TK).
Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har tilbud til alle barn og unge og deres foreldre. En god psykisk helse er viktig fra første leveår. Tjenesten har en sentral og viktig rolle i forebyggende psykososialt arbeid.
Helsemyndighetene anbefaler å prioritere tidlig inngripen innen det psykiske helsevernet for barn. Dette innebærer både å identifisere barna som står i fare for å utvikle psykiske problemer, og å tilrettelegge for egnede tilbud. Nasjonalt folkehelseinstitutt har i studier funnet at av barn mellom fire og ti år har 10–20 prosent psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Mellom 4 og 7 prosent av barna er behandlingstrengende, andelen øker med økende alder.
Helsestasjonens gruppevirksomhet bidrar til å øke kontakten mellom småbarnsfamilier slik at den enkelte familie lettere integreres i et sosialt fellesskap. Tjenesten skal i samarbeid med det psykiske helsevern forebygge psykiske plager og lidelser. Målet er å få et helhetlig og individuelt tilrettelagt behandlingsnettverk, og forebyggende tiltak der brukeren står i sentrum.
Helsestasjonen har et særlig fokus på grupper med spesielle behov og skal være årvåkne for signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik.
Helsestasjonsvirksomheten i Trondheim kommune i 2021 var preget av utfordringer knyttet til coronapandemien. Driften har til enhver tid vært lagt så tett opp mot normal drift som situasjonen har tillatt. Noen oppgaver har tatt lengre tid enn normalt på grunn av smittevern, og produksjonen har vært utfordret av sykefravær hos ansatte og avlysninger fra barn, unge og familier. Høsten 2021 var preget av høy forekomst av luftveisinfeksjoner. Avlysninger og flytting av timeavtaler har vært en stor logistikkutfordring som har vært belastende både for ansatte og besøkende.
Denne situasjonen har dessuten blitt forsterket av utfordringer knyttet til bemanning. Det har vært vanskelig å rekruttere ansatte til vikariater for å kompensere for økt sykefravær da alle bydeler har vært ute etter vikarer samtidig. Enkelte bydeler har også opplevd problemer med tilgang på helsestasjonslege, med stor turnover, sjelden vikar ved fravær og perioder uten lege. Helsestasjonene er også berørt av at fastlegene har hatt en svært krevende og marginal tjeneste.
Som respons på den krevende situasjonen har tjenesten vært tro mot den byomfattende prioriteringsnøkkelen, der sikring av de aller minste og mest sårbare barna/familiene er aller viktigst. Dette bekrefter statistikk fra tjenestene, hvor dekningsgrad på hjemmebesøk/barselbesøk før 2 uker, 6-ukers kontroll og 1 års kontroll er over 95% over hele byen. Vi har også klart å holde et betydelig trykk i barnevaksinasjonsprogrammet, tross utfordringer knyttet til pandemien. Vaksinasjonsgraden blant 2-åringer har økt i TK og ligger høyere enn landsgjennomsnittet for alle vaksiner i vaksinasjonsprogrammet. Videre sannsynliggjør de høye tallene for målrettede konsultasjoner at familier og barn med størst behov har fått ekstra oppfølging, og at slik oppfølging ofte skjer i starten for problemstillinger knyttet til amming, vekt og ernæring.
Gruppevirksomhet er en viktig del av helsestasjonsvirksomheten, og den har mer eller mindre utgått i 2021 pga smittevernhensyn. Med bortfall av gruppetilbudene forsvinner både arenaer for relasjonsbygging, helsefremming og tverrfaglig praksis med involvering av fysioterapitjenesten. Hjemmebesøk har i mindre grad og blitt gjennomført, og selv om barselbesøk på helsestasjonen er et faglig fullt ut forsvarlig alternativ vil dette kunne svekke det helsefremmende fokuset i tjenesten, samt relasjon mellom helsesykepleier og familien. I 2021 var det videre mer enn 10% av barna i Trondheim i den aktuelle aldersgruppen som ikke fikk gjennomført 2 og 4 års undersøkelse. Selv med ekstra mange avlysninger/flyttinger for disse gruppene er denne andelen for høy, og høyere enn både i 2020 og i mange andre ASSS kommuner.
Digitale tilbud og nettsider har blitt ytterligere styrket i 2021. Dette gjelder både for ansatte og familiene.
Både byomfattende og bydelsvise tilbud har i tillegg kommet i gang og vært gjennomført i 2021. Midtbyen har ansvar for “Godt samliv” - et kurstilbud til par som venter sitt første barn. Tilbud er opprettholde store deler av året på tross av pandemi ved at vi har benyttet hoteller som kurslokale ved hjelp av økonomi fra Helsedirektoratet. Kurset er svært ettertraktet og får god tilbakemelding.
sterkere “forsterket helsestasjon”
Språkløftet. Et samarbeid mellom helsestasjon/PPT/barnehage
Samarbeid med 5 barnehager i “Liten og ny i bhg”
Cos-p grupper
Duå baby sammen med Familieavdelingen
Ammeveiledere på alle helsestasjoner
Håndtere etterslepet fra to år med pandemi - både å ta igjen konsultasjoner som har vært utsatt og å kompensere for det som kan se ut som nye og større behov for hjelp i befolkningen. Alle 2- og 4-åringer må få tilbud om helseundersøkelser så raskt som mulig og helst innen 2 mnd etter fylte 2 og 4 år. Ellers blir det viktig å kunne tilby hjemmebesøk til alle og å re-etablere gruppetilbudene. For gruppetilbudene bør det samtidig jobbes for å inkludere flere - spesielt for å sikre at vi når de mest sårbare og ikke bidrar til å forsterke sosiale gradienter i helse.
Det vil være viktig å sikre god nok grunnbemanning i helsestasjonene. På bakgrunn av økning i fødselstall i Trondheim kommune vil kommunedirektøren følge opp situasjon vedrørende bemanning knyttet til helsestasjonsvirksomheten i HØP-prosessen etter at oppdaterte ASSS-tall foreligger.
Innføringen av Helseplattformen våren 2022 vil prege tjenesten fremover. I oppstarten vil dette kunne gi ytterligere press på en tjeneste som ikke enda har nådd normaltilstanden etter coronapandemien. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot arbeidsbyrde knyttet til logistikk for administrativt ansatte (helsesekretærer), som får betydelig merarbeid i perioder med endringer i drift og bemanning. På lengre sikt vil Helseplattformen kunne bli et viktig verktøy i arbeidet med kvalitet i tjenesten på alle nivå, og som vil kunne bidra til et bedre tilbud for familiene. Mulighetene i Helseplattformen vil på sikt kunne benyttes til å få bedre oversikt over tjenester og brukere, for eksempel se på omfang og årsaker til “ikke møtt” og å se på systematiske skjevheter i bruk av tilbudene knyttet til familienes bakgrunn.
Utviklingen med økt antall målrettede konsultasjoner og rapportering av at flere familier strever kan sannsynligvis dels forklares av pandemien. Denne økningen startet imidlertid før pandemien, og ligner tilsvarende økning i andre grupper av befolkningen. En slik økning i hjelpsøkeratferd og/eller sykelighet blant barn og familier er bekymringsfull i seg selv, men vil også bidra med økt press på helsestasjonen. Det er derfor viktig å følge med på dette fremover, og sikre at ekstra oppfølging av enkelte ikke går ut over helsestasjonens universelle helsefremmende arbeid mot hele befolkningen. Her vil et godt samarbeid og en god arbeidsfordeling med den nye avdelingen i BFT “Avdeling for psykisk helse og familiearbeid” bli viktig.