Ulike verktøy i arbeidet! Fra Trefolk arborist Eva Xantippe Plaetinck med luftspade, Tor Edvard Skjellhaug har praksis og bruker den manuelle spaden og Ole Andreas Kjelsberg fra BN entreprenør er den som styrer gravemaskina.
De store trærne er viktige skatter i byen vår, men de lever under tøffe forhold. Det gjelder både over og under bakken. I Elgeseter park bruker vi nå luftspade for å grave så skånsomt som mulig nær store trær.
Trondheim kommune ruster nå opp parken og snarveien som går gjennom området. Vi skal også ordne nye sitteplasser, blomsterbed og grill. I parken står det mange store trær som vi vil ta vare på. Noen står veldig tett inntil stien som oppgraderes, andre steder er jorda rundt trærne veldig tett og hard fordi folk har tråkket der i mange år.
- Aller helst ønsker vi å unngå å grave i nærheten av trærne, men det er ikke mulig når vi også vil gjøre det enklere å gå gjennom parken.
Prosjektleder Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg forteller at de aller helst ønsker å unngå å grave i nærheten av trærne. - Men når vi først graver, er det i alle fall viktig å grave så skånsomt som mulig.
Arborist Eva Xantippe Plaetinck bruker luftspade for å fjerne jord rundt røttene, luftspaden blåser bort jorda og ingen røtter blir skadet.
De mange snarveiene i parken blir ofte gjørmete og glatte, og stiene blir bredere og bredere. Det er heller ikke bra for trærne. Når vi først graver, er det i alle fall viktig å grave så skånsomt som mulig. I dette prosjektet har entreprenøren hentet inn treekspertise i form av arborist som bruker luftspade. Så vidt jeg vet, er det første gang vi bruker denne teknikken i noen av våre prosjekt, forteller Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg som er prosjektleder i Kommunalteknikk.
En luftspade ser ikke akkurat ut som en vanlig spade. Den bruker luft til å blåse bort jorda rundt røttene. Arborist Eva Xantippe Plaetinck fra firmaet Trefolk forklarer hvordan de jobber:
- Det er tidkrevende. Først graver vi en liten grøft for hånd for å se hvor røttene til treet går. Vi kartlegger og registrerer. Videre blir røttene gravd fram, enten med en manuell spade eller luftspade. Må røtter kuttes, gjøres dette rett av med saks. Når en gravemaskin kutter røttene, blir mye mer av rota skadet gjennom at den blir revet og splittet opp. Røttene får videre ny næringsrik jord å vokse i. Oppå jorda legges det duk og så pukk helt øverst.
I anleggsprosjekt handler det om å begrense skaden på treet, det er umulig å unngå skader helt.
Røttene søker etter luft og vann. De sprer seg gjerne både to og tre ganger så bredt som krona på treet hvis det er plass. De største røttene sørger for at treet står støtt, mens de små røttene sørger for å ta opp næring og vann.
Siden luft er viktig for trærne, bør vi unngå å kjøre, parkere eller tråkke mye rett over røttene. I dette prosjektet gjenbruker vi også den beste jorda fra parken. Entreprenøren sorterer ut stein og lager flott ny jord av masser som før ble kjørt bort. Dette er både miljøvennlig og bra for trærne.
Trærne i alléen langs Høgskoleveien ved parken er fredet. Alléen forsterker den flotte adkomsten og opplevelsen av NTNUs hovedbygning i landskapet . Alléen har en svært høy nasjonal verdi da den er en av svært få doble alléer i Norge, med totalt fire parallelle trerekker. Fredningsbestemmelsene slår fast at fjerning av trær ikke er tillatt, og ved absolutt behov for utskifting skal de erstattes med samme type tre. Fredningen ble vedtatt i 1994.
Med nydelig vårvær har BN entreprenør og arboristene i Trefolk fått en god start på anleggsarbeidet i parken. Arbeidet startet med en felles befaring 8.april. Da var hele arbeidslaget fra BN entreprenør og Trefolk arborister med, landskapsarkitekt fra Agraff, i tillegg til kommunens egne arborister som kjenner parken veldig godt, byggeleder og prosjektleder fra kommunen. På befaringen hadde også BN med lærling og en praksiselev fra videregående skole.
Det aller viktigste i dette prosjektet er å ivareta trærne i parken, samtidig som vi legger bedre til rette for bruk og rekreasjon. Vil du lese mer om kommunens strategi for bytrær? Sjekk denne nettisden!
Trondheim kommune ved Kommunalteknikk avdeling byrom og grønnstruktur skal oppgradere snarveitråkk og parkstier gjennom Elgeseter park. Dette er en del av Miljøpakkens “Snarveipakke 11”.
Naboer og andre som bruker parken ønsker bedre tilrettelegging for opphold og mer variert beplantning. Dette inngår også i prosjektet. Hoveddelen av parken vil være avstengt i byggeperioden.
Når skjer arbeidet?
Oppstart: uke 14 2026.
Ferdigstillelse: Planlagt ferdig før fellesferien. Noe planting vil bli gjort på høsten.
Hva skal vi bygge?
Vi oppgraderer parken for å gjøre den til en hyggeligere møteplass:
Snarveien fra krysset Elgeseter gate/Høgskoleveien til Klæbuveien får nytt grusdekke og kanter av storgatestein. Eksisterende stier utbedres også.
Det settes ut nye faste benker, bord, solstoler og faste griller.
Vi etablerer nye blomsterbed og buskfelt, samt en ny vannpost.
Miljø og sikkerhet i anleggsperioden
Prosjektet skal gjennomføres med elektriske anleggsmaskiner for å begrense støy og utslipp.
Arbeid nær parkens trær følges tett opp av arborister for å ta vare på trærne.
Arbeidet utføres av BN Entreprenør.
Anleggsarbeidet vil i hovedsak foregå mellom kl 07.00-15.00, men vil av og til kunne vare til kl 19.00.
Snarveitråkket fra krysset Elgeseter gate x Høgskoleveien til Klæbuveien skal oppgraderes som ny parksti med grusdekke og kanting av storgatestein.
Eksisterende parkstier skal få kanter av storgatestein og grusdekket skal utbedres der det er behov for det.
Det skal settes ut flere faste benker, benker og bord og solstoler. Det skal også settes ut faste griller.
Det skal etableres nye staude- og buskfelt.
Ny vannpost i parken
Akkurat i tide til jula 2024 ble det montert ny belysning langs hovedparkstien i Elgeseter park. Vi håper dette gjør det enda triveligere å gå gjennom parken i den mørke årstiden.
Disse mastene skal få den historiske Trolla-armature, men i påvente av at de er ferdig restaurert er det satt på moderne armaturer.
Oppgraderingen av Elgeseter park gjøres trinnvis, både av praktiske og økonomiske årsaker. Vi planlegger noen midlertidige tiltak for å teste ut bruken i 2024:
Vi ønsker å legge til rette for lek med naturmaterialer rundt den runde plassen, og store trestokker skal etableres i møbleringssonen rundt plassen. Dette er store trestammer fra et almetre som måtte felles i Kjøpmannsgata, og de er godt egnet for lek og aktivitet.
Det er satt ut tre flyttbare benkebord i parken, og vi planlegger å sette ut flere. Ved å benytte flyttbare møbler først kan vi teste ut hvor de er best egnet og hvor de blir mest brukt.
Det vil komme ny beplantning i møbleringssonen rundt plassen, men hvilken type er foreløpig ikke bestemt. Vi vurderer blant annet blomsterengfrø siden blomstereng etablerer seg godt på grusdekker og skrinn jord.
Det er satt ned fundamenter for lys langs gangveien fra Elgeseter gate opp mot den runde plassen. Her vil det komme ny belysning, forhåpentligvis i 2024.
Plenen skal settes i stand.
Vi er i dialog med Miljøpakken for å få finansiering til å opparbeide snarveiene som går gjennom parken med grusdekke, kanter, benker og mer belysning slik at det ikke blir så store områder med gjørmete plen. Det håper vi å få til i 2025.
Elgeseter park har mange flotte kvaliteter, men det mangler soner for opphold med god tilgjengelighet for alle.
Trondheim kommune er i gang med å gjøre enkle oppgraderinger i Elgeseter park. Målet er å øke parkens attraktivitet og bruksverdi ved å legge bedre til rette for opphold og rekreasjon.
Studentersamfundet har over lengre tid ønsket en oppgradering av Elgeseter park og kommet med forslag til Trondheim kommune om hvordan det kan gjøres. Elgeseter park er nærmeste nabo til Studentersamfundet og Høgskoleparken, og den benyttes mye av studentene. Studentersamfundet har vært pådriver for å få i gang en prosess og har selv engasjert landskapsarkitekt som har tegnet ut mulige tiltak for å oppgradere parken.
Kommunedirektøren har hatt flere møter med studentene og deres landskapsarkitekt fra Agraff og har kommet med innspill og anbefalinger for hvordan parken kan utvikles over tid.
Det er enighet om at det er behov for en oppgradering, men det har ikke vært rom for å prioritere dette med avsatte midler i denne handlings- og økonomiperioden. Studentersamfundet har gjennom interne prosesser sørget for at studentenes velferdsting bidrar med kr 500.000 og Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit) med kr 750.000. Sit feirer 75-årsjubileum og vil med denne gaven profilere seg overfor studentene. Kommunedirektøren ser dette som svært positivt og har funnet mulighet for å bidra med kr 500.000 fra egne budsjetter, slik at det er mulig å gjennomføre en enkel oppgradering av parken i 2023. Her kan du lese mer om parken historisk.
Naboer rundt Elgeseter park har i mai 2023 svart på et spørreskjema om hva de ønsker seg i parken.
80% av de som har svart bruker parken. De 20% som ikke bruker parken oppgir som grunn at det er lite attraktive benkeplasser for voksne der, at det er mest studenter der og at det er dårlige solforhold.
De som bruker parken parken liker å gå gjennom den, treffe venner der, leke eller bare oppholder seg der.
Naboene sier at de ønsker seg:
griller og bord med benker for å spise mat
bedre siteområder
tilrettelegging for lek og aktivitet
bedre belysning
mer lys og blomster
kunst og fontene
Parken utvikles over tid og innspillene tar vi med oss videre.
Takk til alle som har svart!
Det foreligger planer og forslag for hvordan parken ytterligere kan oppgraderes på sikt, med flere gangveier der det i dag er snarveier og en ny inngangssone i nord, vis-à-vis Samfundet. Dette er det ikke midler til i år, men med et helhetlig planforslag er det enklere å gjennomføre en trinnvis oppgradering over tid.
Illustrasjonen fra Agraff til høyre viser mulige oppgraderinger på sikt.
Grusplassen strammes opp til en sirkel i henhold til opprinnelige planer for parken fra 1927. (Skisse fra Agraff)
I år vil det primært bli gjort tiltak øverst i parken, nærmest Klæbuveien. Grusplassen strammes opp til en sirkel i henhold til opprinnelige planer for parken fra 1927. Buskfeltene med rhododendron som ble anlagt på 1980-tallet fjernes. Plassen vil åpnes opp, få ny belysning og få en møbleringssone i ytterkant av sirkelen. I møbleringssonen skal det tilrettelegges for opphold og ny beplantning, basert på ønsker og innspill fra naboer. Det skal brukes gjenbrukt gatestein fra parken og kommunens gjenbrukslager.
Fjerningen av buskfeltene er nøye vurdert. De har en egenverdi og flott blomstring på forsommeren, men begrenser samtidig mulighetene for opphold og aktivitet i den mest solfylte delen av parken. De er også en kilde til utrygghet, noe som er dokumentert i medvirkningsprosesser gjennom flere år.
Parken og hva som skal skje i parken har vært drøftet over mange år og naboer har vært involvert i ulike prosesser.
I prosessen med Veiledende plan for offentlige rom og forbindelser i bycampus Elgeseter (VPOR) som ble vedtatt i 2019, ble det gjennomført høringsmøter, byvandring med naboer og medvirkning. Oppsummeringen var at parken har et potensial for endring og økt trygghet, bedre belysning, og bedre tilrettelegging for økt bruk. I den veiledende planen pekes det på et behov for å øke bruksverdien av Elgeseter park og at parken er et viktig møtested mellom byen og universitetet. Det pekes også på at parken er et kulturminneområde som skal tas vare på og synliggjøres. Som en del av forarbeidet ble folk i parken intervjuet og bruken av parken kartlagt. Funnene tyder på at mange går gjennom parken, men den er lite tilrettelagt for opphold og aktivitet. Parken er ikke attraktiv å krysse på kveldstid.
Brukerene av parken ønsker blant annet sitteplasser med bord, blomsterbed og ny beplantning og tilrettelegging for trening og ballspill. (Foto: Carl-Erik Eriksson)
Endring av parken har nylig vært løftet i folkemøte i forbindelse med høring av planforslaget for Campus delområde 1, da også bekymring for tryggheten i parken på kveldstid og i forbindelse med buskfeltene ble løftet frem.
Elgeseter park har vært en del av byromsundersøkelsene “Folk i byen” i 2017 og 2020. Svar fra brukere av parken viste at parken oppleves som utrygg på kveldstid og lite tilrettelagt for opphold.
Kommunen har også invitert til nye innspill i år. De nærmeste naboene rundt parken fikk informasjon fra kommunen om planene for oppgradering da finansieringen forelå. De er invitert til å komme med innspill innen 1.6.2023, men det er allerede kommet inn mange ønsker og forslag. Naboene ønsker at det legges bedre til rette for opphold med kunst, fontene og lekeplasser for barn. Det etterlyses sitteplasser med bord hvor man kan slappe av med en bok eller spise. Noen ønsker seg grillmuligheter. Det ønskes blomsterbed og ny beplantning. Det er også kommet innspill om tilrettelegging for trening og ballspill. Noen av disse ønskene kan innarbeides i tiltakene som gjøres i år, mens andre kan gjennomføres på sikt. Se mer om undersøkelser som er gjennomført.