Juledagene

Ortodoks jul feires for å markere Jesu fødsel, og er en av de viktigste høytidene i den ortodokse kirken. I mange ortodokse land feires julen 7. januar, fordi kyrkene følger den julianske kalenderen. Men noen ortodokse kirker, som i Romania og Hellas, feirer jul 25. desember, slik som vestlige kirker.

For mange ortodokse kristne begynner juleforberedelsene med en fasteperiode som varer flere uker. I den ortodokse kirken betyr faste vanligvis at man unngår mat fra dyr, altså spiser vegansk (ingen kjøtt, melk eller egg). Noen ganger unngår man også fisk og olje, men reglene varierer litt fra land til land og fra uke til uke. Målet er å leve enklere, vise selvdisiplin og forberede seg åndelig.

Julekvelden og julenatten er viktige. Da deltar mange i lange, høytidelige gudstjenester fylt med sang, lys, røkelse og prosesjoner. Gudstjenesten legger stor vekt på mysteriet rundt Jesu fødsel og Guds nærvær.

Etter gudstjenesten samles familier til et festmåltid, som varierer fra land til land, men ofte består av tradisjonelle retter. I ortodokse hjem er ikoner, lys og bønn sentrale deler av feiringen.

Ortodoks jul handler om fellesskap, tro, takknemlighet og glede over Jesu fødsel, og kombinerer sterke religiøse tradisjoner med lokale skikker.

Katolsk jul feires 25. desember, og er en av de viktigste høytidene i den katolske kirken. Julen handler om å feire Jesu fødsel, og mange katolikker forbereder seg gjennom adventstiden – fire uker før jul som brukes til refleksjon, håp og gode handlinger.

En viktig del av feiringen er midnattsmessen på julaften. Mange familier går i kirken for å høre juleevangeliet, synge julesanger og tenne lys. Kirken er ofte pyntet med krybbe, som viser Maria, Josef og Jesusbarnet, og som står sentralt i katolsk juletradisjon.

Etter gudstjenesten samles familier for å spise et festmåltid, og i mange land er julaften den kvelden barna får gaver. Julen fortsetter i flere dager, helt fram til helligtrekongersdag 6. januar, som markerer at vismennene besøkte Jesusbarnet.

Katolsk jul legger stor vekt på fellesskap, omtanke, bønn og å hjelpe andre, og mange deltar i veldedighet før og under høytiden.

Protestantisk jul feires 25. desember, og markerer Jesu fødsel slik som i andre kristne tradisjoner. Protestantiske kirker legger ofte vekt på ordet, altså bibeltekster, forkynnelse og julesanger, og mange har egne julegudstjenester på julaften eller første juledag.

I protestantiske kirker er det vanlig med enkel kirke­pynt, levende lys og fokus på juleevangeliet. Mange steder deltar menighetskoret eller barn i julespill som viser historien om Jesusbarnet.

Forberedelsene i advent handler ofte om lys, håp og nestekjærlighet. Hjemme feirer familier med julemiddag, gaver og tid sammen, og i noen land går barn i kirken for å synge eller delta i barnas julegudstjeneste.

Protestantisk jul legger vekt på fellesskap, bibelens budskap og gleden over Jesu fødsel, og kombinerer religiøse tradisjoner med lokale og familiære skikker.