Arbeidsplanen beskriver prioriterte utviklingsområder og retning for Norges speiderforbund i den kommende toårsperioden. Planen skal bidra til å oppfylle visjonen og langtidsmålene, og bygger videre på arbeidsplanen for 2025–2026. Dette gjennomføres i tillegg til ordinært arbeid i komiteer, nettverk, utvalg og prosjektgrupper, samt arbeidet i Speiderstyret og på forbundskontoret.
Det er Speiderstyret, Komite speiding, forbundskontoret og andre komiteer, nettverk, utvalg og prosjektgrupper som skal sette i verk arbeidsplanen nasjonalt. Skal vi oppfylle strategien, må alle organisasjonsledd trekke i samme retning. Speiderstyret oppfordrer derfor alle speidergrupper, kretser og korps til å lage egne tiltak tilpasset lokale styrker og utfordringer.
Speiderstyret anbefaler at Speidertinget gir Speiderstyret fullmakt til å gjøre nødvendige prioriteringer i arbeidsplanen i tiden fram til neste speiderting, ut fra tilgjengelige ressurser.
Forslagsstiller:
28: Jorid Dannemark Opsahl, 29: Anja Gustavsen og 30: Sander Svendsen (alle representanter fra Grenland krets)
"Fortsette satsningen på vekst, og i tillegg arbeide for å nå de delene av befolkningen som er underrepresentert i speideren."
Ordlydsendring av punkt én under "flere". Forslaget gjelder å bytte ut ordet "utviklingskonsulent" med ordet "vekst". Forslaget til ny ordlyd blir derfor:
Årsaken til forslaget er for å ikke låse det nye speiderstyret til å ansette nye utviklingskonsulenter, men heller ha friheten til å finne ut hva slags satsning som er best for organisasjonen. Ordet vekst ekskluderer ikke bruken av utviklingskonsulentene.
Flere
Fortsette satsingen på utviklingskonsulenter og i tillegg arbeide for å nå de delene av befolkningen som er underrepresentert i speideren
Fortsette arbeidet med justering av kretsstruktur og gi gruppene støtte til lederrekruttering, økt motivasjon og forenklet administrasjon
Prøve ut og samle erfaringer med nye måter å organisere speiding på
Bedre
Fortsette utviklingen av et planleggingsverktøy for møter og turer i Min speiding, og satse videre på å gjøre speiderprogrammet og enkeltaktivitetene mer tidsaktuelle og spennende
Videreutvikle opplæringen i patruljearbeid og legge særlig vekt på å nå speidergrupper som ikke jobber etter patruljesystemet
Utvikle frivilligveien slik at enkeltmoduler i grunntreningen kan gjennomføres på forskjellige måter, og sørge for at relevant opplæring er tilgjengelig for alle frivillige
Tydeligere
Etablere presseombud, malverk og veiledninger som gjør at vi får kapasitet og kompetanse til å formidle speiding i mediene, både nasjonalt, regionalt og lokalt
Bygge opp organisasjonens evne til å starte og delta i relevante samfunnsdebatter med tydelige og gjenkjennelige budskap, og se på muligheten for å bruke kjente profiler til omdømmebygging
Spisse budskapet om hva speiding er, og bruke kampanjer og kommunikasjonsflatene våre til å fortelle de gode historiene om hva medlemmene våre får oppleve og lære
Flere
Fortsette satsingen på utviklingskonsulenter og i tillegg arbeide for å nå de delene av befolkningen som er underrepresentert i speideren
I perioden som ligger bak oss, er det blitt ansatt utviklingskonsulenter på Sørlandet, i Trøndelag, i Oslo-området, i Nord-Norge, på Nord-Vestlandet og i Vestfold og Telemark. Mange av konsulentene har allerede vært i arbeid en god stund og er i ferd med å finne formen. Vi ser allerede nye speidergrupper og flere speidere og ledere som en direkte konsekvens av ansettelsene. Videre må vi se på hvordan vi gjør dette til en økonomisk bærekraftig ordni vi kan beholde på sikt.
I tillegg ønsker vi å hente fram igjen mangfold og inkludering som viktige idealer i rekrutteringsarbeidet. I 2022 hadde vi en arbeidsgruppe som leverte en rapport om mangfold og inkludering i Norges speiderforbund, og det står fremdeles igjen å ta ordentlig tak i funnene og anbefalingene fra denne rapporten. Vi ser også at medlemsmassen er relativt ensartet på flere områder, og at vi derfor må jobbe spesifikt med å nå dem vi ikke når i dag.
Fortsette arbeidet med justering av kretsstruktur og gi gruppene støtte til lederrekruttering, økt motivasjon og forenklet administrasjon
I perioden som har gått har vi hatt en arbeidsgruppe for kretsstruktur som har levert sine anbefalinger til styret. Dette arbeidet vil vi følge opp videre i 2027–2028. Gruppeundersøkelsen har vist oss at lederrekruttering, motivasjon og administrasjonsoppgaver er de største barrierene for vekst. Derfor vil vi jobbe med å utvikle verktøy for å rekruttere ledere, tilby ideer til motivasjonsopplegg og se hvor det er mulig å forenkle organisasjonsleddenes administrasjonsoppgaver.
Prøve ut og samle erfaringer med nye måter å organisere speiding på
I perioden som har gått, har vi gjort forsøk på å organisere speiding på flere nye måter. Hub-modellen er testet i flere kretser, og det er vurdert å bruke enkeltpatruljer. Dette arbeidet bør fortsette, og vi må jobbe aktivt med å hente inn erfaringer slik at vi kan se hva slags resultater det gir oss. Ut fra dette må det gjøres en vurdering på om de nye organiseringsmåtene er noe vi bør fortsette med i den tredje og siste arbeidsplanen i strategiperioden.
Bedre
Fortsette utviklingen av et planleggingsverktøy for møter og turer i Min speiding, og satse videre på å gjøre speiderprogrammet og enkeltaktivitetene mer tidsaktuelle og spennende
I perioden vi har lagt bak oss, er det gjort et større arbeid med modernisering og oppdatering av de ca. 1900 artiklene i Speiderbasen. Basen skal fornyes, og dataene skal legges inn i Min speiding, der den vil danne grunnlaget for et nytt planleggingsverktøy. Målet er at ledere og peffer skal kunne detaljplanlegge alle typer speideraktiviteter ved å hente inn ressurser (aktiviteter, leker, fagstoff osv.) fra Speiderbasen. I den kommende perioden skal mye av utviklingsarbeidet skje, og det trengs både personal-, utviklings- og frivilligressurser i dette arbeidet.
Arbeidet med å drive nyskaping innenfor enkeltaktiviteter skal også fortsette. Fordypningsmerker skal fornyes, og det skal gjøres et arbeid med å finne ut hva unge mennesker trenger for å bidra i samfunnet i 2026, og hvilke aktivitetsforslag vi da trenger mer av i Speiderbasen.
Videreutvikle opplæringen i patruljearbeid og legge særlig vekt på å nå speidergrupper som ikke jobber etter patruljesystemet
Bare 46 prosent av gruppene våre svarer i gruppeundersøkelsen at de bruker patruljesystemet aktivt. Derfor er det viktig for oss å legge vekt på opplæring i det. I forrige periode ga vi et oppdrag til patruljene i ledertreningsnettverket om å lage et opplegg for opplæring i patruljearbeid som passet for deres geografiske område, gjennomføre det og komme med tilbakemeldinger til oss. Nå vil vi bruke disse erfaringene til å utarbeide ett eller flere opplegg som kan tas i bruk i ulike deler av organisasjonen, og særlig for de speidergruppene vi ser at i dag ikke jobber etter patruljesystemet.
Utvikle frivilligveien slik at enkeltmoduler i grunntreningen kan gjennomføres på forskjellige måter, og sørge for at relevant opplæring er tilgjengelig for alle frivillige
Vi har utviklet den første delen av frivilligveien, som forteller oss hvordan vi skal ta imot nye ledere og frivillige. Nå vil vi jobbe med grunntreningen og annen opplæring som skjer etter det første halvåret i vervet. Vi vil se på de ulike læringsmodulene i grunntreningen og vurdere hvilke av dem som kan gjennomføres på alternative måter, i tillegg til at dagens fysiske kurs styrkes. Dessuten vil vi se på hvordan vi kan sikre at det holdes kurs i hele landet. Målet er at alle våre frivillige får muligheten til å delta i opplæringstilbudet.
Tydeligere
Etablere presseombud, malverk og veiledninger som gjør at vi får kapasitet og kompetanse til å formidle speiding i mediene, både nasjonalt, regionalt og lokalt
Arbeidet med presseombud har allerede startet og er godt i gang. Riggen rundt bør formaliseres for å gjøre arbeidet som presseombud lettere. Det bør være et mål at alle kretser skal ha presseombud.
I tillegg ønsker vi å bli flinkere til å utvikle artikkelmaler som kan brukes av speidergrupper eller andre organisasjonsledd i forbindelse med landsdekkende eller internasjonale arrangementer, og vi ønsker at det utvikles grafiske maler som gjør det enklere for medlemmene å bruke Norges speiderforbunds profil i all kommunikasjon. Vi ønsker dessuten å utvikle enkle veiledninger og enkel infografikk som forklarer forbundets kommunikasjonsstrategi og hvordan man utøver den i praksis.
Bygge opp organisasjonens evne til å starte og delta i relevante samfunnsdebatter med tydelige og gjenkjennelige budskap, og se på muligheten for å bruke kjente profiler til omdømmebygging
I dag har vi bare kapasitet til å delta aktivt i et begrenset antall debatter i samfunnet. Vi bør bedre denne kapasiteten, for eksempel ved å utarbeide notater med våre poenger og synspunkter i aktuelle saker. I tillegg bør vi forberede tekstfragmenter til innlegg og/eller kronikker om ulike temaer og generelt følge med på hvilke debatter som er i tiden.
Når det gjelder å bruke kjente personer til omdømmebygging, er det naturlig å se til speiderne i Storbritannia og deres ambassadører. Det er ikke tenkt at vi i første omgang skal ut og lete etter ambassadører, men heller se på om dette er noe vi ønsker å satse på videre, og hvordan det i så fall kan organiseres. En eventuell oppstart av et ambassadørprogram vil skje i arbeidsplanen 2028–2030.
Spisse budskapet om hva speiding er, og bruke kampanjer og kommunikasjonsflatene våre til å fortelle de gode historiene om hva medlemmene våre får oppleve og lære
Det er viktig at medlemmene – både speidere og ledere – føler at de med relativt få ord kan beskrive kjernen i hva speiding er. Derfor ønsker vi at det utarbeides tekster og andre medieformer som kan være til hjelp med dette. Det blir viktig at vi klarer å kommunisere aktivitetene og formålet vårt på en måte som samfunnet lett kan forstå og oppfatte.
Videre vil vi fortsette det gode arbeidet som er gjort med å fylle kommunikasjonsflatene våre med innhold som beskriver hva vi er og gjør. Innholdet skal skape stolthet hos medlemmene og positive følelser hos ikke-speidere og potensielle nye speidere.