OM SKULPTUREN ”DONA NOBIS PACEM” - GI OSS FRED

(Skulpturen er laget i årene 1984- 87)

Da jeg var litt over 15 år døde min mor. Jeg sa den gang at jeg en dag skulle lage en skulptur til minne om henne enda jeg aldri modellerte. Jeg var flink til å tegne men alt lå liksom i fremtiden. Det hendte meget på grunn av krigen men omsider kom jeg tilbake til Norge og tok artium på Grimeland i Oslo 1948. Deretter begynte jeg på kunstskolen i Trondheim og i 1950 begynte jeg på Statens kunstakademi i Oslo.

I alle år lå denne tanken i bakhodet mitt” du skulle lage den skulpturen av mor” men jeg visste ikke riktig hvordan. Jeg hadde dette lille fotografiet av mor og meg som mater duene i Venedig –vi sitter på noen trappetrinn som danner sokkelen til en flott, stor barokksøyle. Men søylen var liksom ikke riktig.

Årene gikk og en dag satt jeg tilfeldigvis foran TV- det var et program fra Italia og plutselig var den der—Den ”Trajanske søylen”. Da visste jeg straks hvordan jeg skulle lage denne skulpturen .

Keiser Trajan forherliget sine krigstog og erobringer men søylen min tar opp de negative aspekter av vår kristne vesterlandske kultur i forhold til min forståelse av kristendom og Jesu liv og lære

Søylen starter med relieff av keiser Augustus , så murene i Jerusalem på keiser Augustus tid---så flere relieff av juleevangeliet, ---de vise menn, hyrdene på marken og engelen som forkynner ” On earth peace and goodwill among men” Luk. 2/14 …. Fred på jorden……

Neste relieff er Jesu som tar seg av de fattige, mødre og barn, krøplinger og syke, disiplene, fiskere med båt og garn - skriftsted under:

” This I command you, to love one another” Joh.15/ 17

”Dette byder jeg Eder, at I skal elske hverandre”

Neste relieff er korsfestelsen og skriftsted under: ”Father forgive them..” Luke.23/34

”Fader forlad dem!…(.thi de veed ei, hvad de gjør)

Så følger hvordan Kristendommen ble forvaltet, med enkelte positive innslag. Søylen har over 60 relieff fra begynnelsen av vår tidsregning og opp til hovedsakelig 1945, med atombomben ..et stykke til. Relieffene starter i spiral med de romerske soldatene foran Jerusalems murer, følger historiens gang og ender opp med topprelieffet----Jerusalems murer og de tre religionenes helligdommer.

Under disse symbolene står henholdsvis på arabisk, hebraisk og latin FRED

ISLAM SHALOM PACEM

Og på venstre side av topprelieffet står Martin Luther Kings utsagn.

”I HAVE A DREAM”

Marin Luthers utsagn ”I have a dream” står skrevet i sin helhet på venstre side av trappetrinnene som danner skulpturens fundament. På de andre sidene står flere utsagn om fred fra andre representanter for det beste i vår vesterlandke kultur.

De brukne rosene på baksiden av skulpturen er tenkt som et symbol for brustne håp og forventninger, sorg over døde sønner, ektefeller og fedre og for fortvilelse over 2000 års religionsstridigheter og undertrykkelse av andre raser og folkeslag i kamp om herredømme, makt og gull.

Beethofens toner og Schillers tekst fra ” Ode an die Freude” på trappetrinnet er vel en hilsen fra meg til alle som ser skulpturen…..”ODE TIL GLEDEN ”… diessen Kuss der ganzen Welt” .

Jeg brukte tre år på denne skulpturen , alle relieffene er laget etter bilder i leksikon og andre bøker, dag etter dag . Først har jeg lest historie i flere leksikon ,lett etter de beste bildene . Så har jeg brukt smørpapir , tegnet av bildene eller deler av dem, deretter overført blyanttegningen til leire. Så har jeg risset inn i leire,,tatt form av dette i gips til en negativ, -båret formen ned til bronsestøperiet på Helsfyr, fylt formen med tynn voks og satt relieffene på plass på en søyle av sement/gips som karene på støperiet laget istand på forhånd. Dag etter dag i tre år.

Siden etter støpingen i bronse måtte jeg få alt klart og skarpt med bor og meisel osv.

Det første ekspl. av denne skulpturen ble innkjøpt av Selvaaggruppen og ble plassert på Lindemanns plass i 1994.

Som flyktning to ganger, først fra Østerrike etter Anschluss til min mors fam. i Trondheim og senere til Sverige i 44—har jo krigen preget meg meget. Jeg fikk politikk i vrangstrupen allerede som barn og også en viss skepsis til grupper av mennesker. Det kostet meg meget å befatte meg med all denne ondskapen gjennom tidene og mange år fulgte jeg knapt nok med hva som skjedde i verden.

Allikevel våknet jeg igjen da denne Irak-krigen bygget seg opp. Jeg så hvordan det kom til å gå før hele elendigheten startet og måtte ta fatt igjen for å fullføre denne tidsalderen.

Søylen fra ”Dona nobis Pacem” ble i 2003 forlenget med de politiske hendelser etter 1945. Mor og barn og duene er borte . Nå står søylen på en stor granittblokk med 4 større relieff på skrå sidene. Den nye skulpturen heter:

”Drøm og virkelighet, 2003 år”

Den ble utstilt for første gang 15. juni 2004 av Norsk Billedhoggerforening,

på Spikersuppa/ Carl Johan, Oslo.

Alle relieffene er igjen laget etter bilder og tekster i aviser, bøker og tidsskrift.

At jeg bruker flere språk er nødvendig idet skulpturene ikke er beregnet på kun nordmenn og fordi flere av skulpturene også er blitt stilt ut i utlandet.