Møte 2004.03.30

Møteinnkallingen

Møte holdt 30. mars 2004 kl 14 i KS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Temaene for møtet var konsortieavtaler  og elektroniske tidsskrifter samt referat fra bibliotekmøtet i Molde.

Tilstede:

Siv Mette Hansen og Ann-Solveig Hansteen (begge fra KS og vertskap for møtet), Eli Solberg og Ove Sundby (invitert fra ABM-utvikling for å orientere oss om konsortieavtaler mm), videre Elizabeth A. Fjeldstad (NHO), Birgit Hydle (Riksrevisjonen), Vivi Østby (adv. firma Haavund Vislie), Bente Foss (Statens strålevern), Tertit Knudsen (observatør fra ABM-utvikling), Lars Devold og Antje Rapmund (begge fra NIFU), Ellen Lie (FHS), Berit Hagen Ese (SIFO), Berit Kramer (NIVA) og Inger-Helene Wang Andresen (NIBR).

1) KONSORTIEAVTALER

Ove Sundby og Eli Solberg orienterte om sitt arbeid med konsortieavtaler i ABM-utvikling. Denne type avtale innebærer at noen på vegne av flere inngår en lisensavtale og dermed oppnår bedre betingelser enn den enkelte avtaledeltaker ville oppnådd alene. Avtalene gjelder adgang eller abonnement på elektroniske tjenester som kan omfatte tidsskrifter, leksika, databaser og andre elektroniske tjenester. I dag tilbys blant andre leksikonet Encyclopaedia Britannica, avisarkivet ATEKST, referansedatabasen ISI, ordboken Oxford English Dictionary og en stor mengde tidsskriftpakker, f.eks Kluwer eller Elsevier/ScienceDirect. Avtalene medfører stordriftsfordeler, og det er også en stor fordel for leverandørene å ha ett kontaktpunkt å forholde seg til. Salg av informasjon, inkludert utgivelse av tidsskrifter (trykte og/eller elektroniske) medfører enorm fortjeneste for leverandørene, og prisene øker stadig. Mange små bibliotek opplever at de ikke har råd til mange av informasjonskildene lenger. Alle slike elektroniske tjenester er dessuten blitt momsbelagte, og moms på allerede nokså dyre tjenester gjør at prisene kan bli for høye for den enkeltstående abonnent. ABM-utviklings rolle i inngåelse av slike avtaler må imidlertid ikke forveksles med en ordinær agents. ABM-utvikling tar seg ikke betalt for dette arbeidet.

Man kan undres over  hvorfor slike avtaler ikke i større grad sponses av det offentlige. Sundby og Solberg fortalte at dette arbeidet faktisk tidligere hadde vært subsidiert i Sverige og Danmark, - men dessverre opplevde man bare at leverandørene økte prisene tilsvarende. Det er også vanskelig å velge riktig modell for å oppnå riktig betaling for en tjeneste. Skal man legge antall tilknyttede pc-er til grunn? Er det riktigere å velge ”pay-per-view”-metoden? Tilbyr leverandøren bruksstatistikk, som igjen vil kunne bidra til riktigere pris? Man vil ikke kunne oppnå millimeterrettferdighet i betalingspolitikken uansett hva man gjør, og både store og små bibliotek klager, fortalte Sundby.

På spørsmål om tillatelse til fjernlån av dokumenter, svarte de at et minimumskrav ved avtaleinngåelse er at trykte kopier skal kunne sendes som fjernlån. Man skal imidlertid merke seg at elektroniske kopier normalt ikke kan sendes som standard interbiblioteklån; kun trykte kopier. Det ble også spurt om elektroniske tidsskrifter og adgang til elektronisk arkiv etter evt. opphør av abonnementet. De fleste leverandører gir (de tidligere) abonnentene adgang til det som de har hatt abonnement på, f.eks tilsendt på en cd.

Solberg og Sundby avsluttet med å fortelle at ABM-utvikling stadig ser på nye områder for å kunne tilby bibliotekene konsortieavtaler, og at de gjerne vil ha tips om nye mulige produkter/leverandører. Blant annet forhandles det med Universitetsforlaget om mulig tilgang til deres nye e-ressurs IDUNN, som inneholder 32 norske tidsskrifter, men dette er ikke avklart. (Se: http://www.idunn.no/). Mer informasjon om konsortieavtaler og en oversikt over samtlige tilbud finnes på ABM-utviklings nettsider;http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Interne/Bibliotek/konsortieavtaler/index.html. Alle som ønsker det, kan be om test-adgang for 30 dager på produktene; kontakt ABM-utvikling dersom noen av produktene er av interesse.

2) MOLDE-MØTET

Deretter refererte noen av deltakerne fra bibliotekmøtet i Molde.

Noen stikkord om dette:

Norsk fagbibliotekforening holdt sitt årsmøte, etterfulgt av NBFs landsmøte. Se NBFs sider  http://www.norskbibliotekforening.no/index.htm og nærmere om møteprogrammet på  http://www.bibliotekmotet.no/.) Enkelte konferansedokumenter er referert på NBFs sider.

Av spesiell interesse for SMÅBIB er uttalelsen om at NBF også skal tale de små biblioteks sak. Det kom også uttalelser mot kunnskapstørke, om at bibliotekforskning må videreføres, om fri tilgang til e-ressurser, om fjernlånspolitikk, opphavsrett og internett. I den forbindelse kan nevnes at innstillingen om Norsk digitalt bibliotek fins påhttp://www.museumsnett.no/kulturnett/Digbib_5.htm .

Andre ting som ble nevnt var tjenesten SUBITO som er en rimelig fjernlånstjeneste for utenlandske tidsskriftartikler, spesielt rettet mot offentlige bibliotek. Denne kan du lese mer om på http://www.subito-doc.de/.

Norsk vitenskapsindeks skal være en ny nasjonal løsning for å lansere vitenskapelige resultater / forskning. Les mer om denne på UHS’ sider påhttp://www.ub.uio.no/uhs/.

Referent: Birgit Hydle, RR.