Dragbike-racing

Dragrace er en akselerasjonkonkurranse over en 1/4 engelsk mil (402,33m), eller

1/8 mile (201,17m).

De som tror dragbikeracing bare er å gi full gass og kjøre rett frem.... tar grundig feil! 

Presisjon, reaksjon, dyktighet og kontroll over sykkelen er nøkkelen til suksess, da det ofte skiller bare tusendels-sekunder mellom førerne i konkurranser. Dessuten er kreftene som er i sving brutale, det kan overhodet ikke sammenlignes med noen form for gatekjøring.

To førere konkurrerer mot hverandre i hver sin banehalvdel og den som kommer først over målstreken vinner, med mindre en av førerne blir diskvalifisert pga tjuvstart (rødlykt), break-out (kjører for fort), eller gjør andre feil underveis.

Konkurranseformen oppstod i USA på 1950-tallet, og engasjerer i dag flere tusen førere og team "over there", og er nå en egen gren i det internasjonale motorsykkelforbundet FIM. 

Sporten kom til Europa på slutten av 1960-tallet, og har vokst stødig til et nivå hvor det nå avholdes Europamesterskap i de største klassene. 

Kvinner og menn konkurrerer sammen i flere klasser: 

KLASSE              BESKRIVELSE                                                                      MESTERSKAP

JuniorDragbike      For ungdommer mellom 8-16år. Standard eller modifisert mc.                  NM og Norges Cup

                               Kjører 201m ned mot 6,9 sek.

ET Street                For standard eller modifiserte gatesykler som ikke går                              NM og Norges Cup

                                       fortere enn 10 sekunder på 402m. Handicap-start.

SuperGasBike        For modifiserte gatesykler. Fast break-out grense på 9,5 sek / 402m          NM/NORDISK og Norges Cup

                               Den klassen med desidert flest deltagere i Skandinavia.

SuperCompBike     For modifiserte gatesykler.  Fast break-out grense på 8,5 sek / 402m         NM/NORDISK og Norges Cup

Pro Comb Bike Spesiabygde dragbikes, Fast break-out grense på 7,5 sek / 402m             NM/NORDISK og Norges Cup

ClassicDragbike     Good Old Days!  Dragbikes eldre enn 1985-mod. Handicap-start.               NM, Norges Cup og Skand. Cup

Super Street Bike Gatelignende sykler, uten wheeliebar og runde slicks. Store turboer og   EM. Norsik, NM og Norgescup
høye og lange wheelies. Bensin/Metanol. Tider ned mot lave 6 sekunder

ProStockBike          For spesialbygde sykler med motorer uten overlading som går på               EM og Nordisk

                                racebensin. Tider ned mot 7,0 sek.

FunnyBike               Kun spesialbygde sykler. Med el uten turbo/ kompressor/ lystgass.           Europacup

                                Racebensin, metanol eller nitro. Tider ned mot 6,4 sek. 500-800 HK.

SuperTwin              For 2-syl motorer med eller uten kompressor. Drivstoff er nitro.                   EM, Nordisk og NM

                                700 - 1000 HK !!    Tider ned mot 6,4 sek.

TopFuelBike           Verdens raskeste motorsykler. Kompressor og nitro. 1000+ HK !!                EM, Nordisk og NM

                                 Tider ned mot 5,7 sek, topphastighet opp mot 400 km/t!

I tillegg finnes det en rekke andre nasjonale og regionale klasser i de fleste land, som f.eks SuperStreetBike, ProStreetBike, SuperTwinTopGas, TopEliminatorBike etc etc.

De fleste klasser kjører Heads-Up, dvs starter samtidig, men det finnes også et handikap system, (kalles Bracket eller ET racing), hvor den som kjører saktest får et forsprang i starten.

Hvordan konkurreres det ? 

Syklene blir vinket frem i start området to og to, og frem til Burnout området. Burnout foretas for å varme bakdekket slik at det gir bedre feste.

På tegn fra Starter skal førerne gå inn i Stage, dvs korrekt startposisjon. 

Start-posisjonen i drag race er kontrollert av to fotoceller. En Pre-Stage som tenner start-treets øvre hvite lamper og Stage som tenner de nederste hvite. Når deltagernes forhjul blokkerer begge fotoceller og begge hvite lamper er tent, står man i korrekt startposisjon.

Starteren aktiverer deretter start-treets lamper, en lamperekke pr. banehalvdel. 

3 gule lamper tennes med et forhåndsbestemt 0,5 sek intervall (Sportsman-start), eller de 3 gule lampene tennes alle på en gang (Pro-start).

0,5 eller 0,4 sek etter de gule tennes den grønne lampen og føreren skal da kjøre. Starter man før den grønne lampen tennes så tennes den røde lampen som da betyr tjuvstart.

Det er viktig å prøve å få til en rask start, dvs lav reaksjonstid, som måles i tiden mellom den grønne lampen og at forhjulet bryter en fotocelle som står ca 30cm etter Stage-fotocellen. I praksis betyr det at føreren må starte når den siste gule lyser fordi både føreren og sykkelen naturlig har en "reaksjons-forsinkelse". Reaksjonstiden måles i tusendels-sekunder. En reaksjonstid under 0,1 sekund regnes for å være ok.

I kvalifiseringsomganger spiller det ingen rolle hvem som er først i mål, da man bare kjører for å få registrert sin tid. I Bracket-klasser kvalifiserer man på reaksjonstid, ikke slutt-tid.

Eliminierings-stigen settes opp på bakgrunn av førernes prestasjoner i kvalifiseringen.

I Bracket-klasser bestemer føreren hvilken tid han/hun skal ha som dial-in, dvs ikke kan kjøre fortere enn, i elimineringen. Føreren med saktest dial-in får da et tilsvarende forsprang på konkurrenten. Om forspranget er stort kan det være en hard test av motstanderens evne til å fokusere bare på sin side av start-treet. Førerne skal da teoretisk være likt i mål, men her kommer førers reaksjonstid, og evne til å kjøre nær sitt eget dial-in, en meget avgjørende del i hvem som blir vinner av paret.

I Heads-Up klasser starter førerne likt, og førstemann i mål er (som hovedregel) vinner.

Kontakt oss gjerne om du er interessert i å vite mer om denne fantastiske sporten.