Hytta

Publiseringsdato: 14.feb.2010 16:51:08

Vi hadde i mange år brukt Fordalen og Nekjådalen som turområde. Hvert år var vi oppom Knutvollen, som er en setervoll i Fordalen, der gårdsbruket Kosberghaugen hadde en andel. Vi satt der og drømte; kanskje vi en gang kunne bygge hytte her... I 1993 søkte vi om byggetillatelse. Dette var i den perioden diskusjonene om grenser for Forollhogna nasjonalpark foregikk, og søknadsprosessen tok derfor svært lang tid. Mange skulle uttale seg. Men - 2 år etterpå - I 1995 var det i orden.

I starten på april i 1995 begynte det hele med at vi rev et vannskadet hus på Melhus. 3 måneder, der hver ettermiddag og hver helg gikk med til å bruke brekkjern og hammer. Et enormt arbeid, som vi nok ikke hadde gjort om igjen. Men - vi fikk masse byggematerialer som ble brukt da vi satte opp hytta. Det var kun en dårlig traktorvei frem til tomta, så det gikk ikke an å frakte frem materialer med bil. Vi lånte en "elgtrekk" - et lite beltegående kjøretøy som man går foran. Vi hengte biltilhenger fast i elgtrekken og dro hengerlass på hengerlass opp til tomta. Da 95-sesongen var over hadde vi fått opp reisverket og kledd med asfaltplater utvendig. Vi rakk så vidt å trekke en presenning over taktroa før snøen kom.

2 sesonger fritid og ferie samt utallige dugnadstimer fra slekt og venner senere, var hytta innflyttingsklar. I årene siden har vi brukt hytta svært mye. Hyttebøkene sier at den har vært i bruk ca 100 døgn i året. Nesten hvert år har vi hatt et "ferieprosjekt" som uthus, veranda, tak over veranda osv.. Hytta har enkel standard - det er ikke innlagt vann eller strøm, og vi har mulldo i uthuset. Men - vi elsker denne formen for hytteliv, og det er en egen sjarm med å hente vann i bøtter, bruke stearinlys og parafinlamper, og å fyre i vedovnen. TV på hytta er bannlyst, men radio er tillatt. :-). Hytteboka blir brukt som dagbok når vi er der, og vi limer inn bilder også. På den måten blir det en "historiebok", som det er artig å bla i. Mange diskusjoner blir også avgjort med å finne fakta i hytteboka.

Fra før sto det 2 gamle, værslitte seterbygninger på Knutvollen. De tilhører andre gårdsbruk i Fordalen. Den ene er restaurert og åpen, slik at folk på tur, jegere eller "sauesankere" kan gå innom og sette seg nedpå en stund. Skiltet ved døra "Berre gå inn" sier litt om gjestfrihet, og at man stoler på at de som bruker bua etterlater den i samme stand som når de kom.

Hytta på Knutvollen har vært utgangspunkt for utallige fantastiske turer i fjellet omkring. Den ligger på omkring 700 m.o.h. og på et kvarter-halvtime er vi over tregrensa og oppe på snaufjellet. Det er også kort vei ned til elva der vi ofte fisker med mark og dupp. Å sitte på verandaen en varm sommerkveld med "egenfisket" nygrillet ørret og kald drikke og skue utover dalen.. Kan man ha det bedre?