Orkesterets Historie

Historien er bearbeidet med utgangspunkt i historien slik den er beskrevet i Boken om Jar utgitt av Jar Vel i 1999.

Jar Skoles Strykeorkester ble stiftet 28. februar 1949.

Før oppstarten forgikk det en ”hektisk” virksomhet for at også jentene på Jar skulle få et musikalsk tilbud, på lik linje med det guttene hadde hatt, og hadde, i korpset, hvor de kunne utfolde seg musikalsk.

Krigsårene skapte et oppdemmet behov på mange områder. Det er neppe tilfeldig at det nettopp i 1945 ble tatt de første skritt for å opprette et musikktilbud også for jentene på Jar skole. Guttemusikkorpset var, som det framgår av navnet forbeholdt guttene. Men i og med at musikalitet og musikkinteresse er likelig fordelt mellom gutter og jenter, var det ikke mer enn naturlig at det ble innkalt til et møte på Ungdomshuset i Skogveien for å drøfte muligheten for å opprette et pikeorkester. Det tok noe tid før planene ble realisert, men 28. februar 1949 kunne initiativtakerne innby fremtidige orkestermedlemmer til et møte for å hilse på musikklærere og dirigent. Fra den datoen var Jar Skoles Pikeorkester en realitet.

Oppstarten

Lærer på Jar skole, Gunnar Kjeldaas, som også hadde vært sentral i arbeidet for guttemusikken, ble orkesterets første dirigent. Jar Vel, Malurtåsen Vel og Jar Husmorlag ga økonomisk støtte til oppstarten sammen med kommunen.

Våren 1949 kom det i gang regelmessige øvelser, og 17. mai 1949 hadde orkesteret sin første opptreden på skolen. Strykeinstrumenter krever en viss øvelse før den fullkomne renhet oppnås. Denne første opptreden, etter bare et par måneders øvelse, var nok til størst glede for musikantenes nærmeste pårørende. I orkesterets 10-årsberetning står å lese om konserten.

”Det var en festdag for de som sto orkesteret nær, det var en undringens dag for kretsens folk. I korridoren sto noen mødre som ikke visste om de skulle le eller gråte, men ingen var i tvil om at orkesteret spilte «Norge mitt Norge», såpass av melodien var å kjenne igjen”.

I starten var orkesteret ikke et rent strykeorkester. I tillegg til fiolin og cello var det også med fløyter, klarinett og til og med firhendig klaver. Det må ha vært vanskelig å finne arrangementer som passet for en slik besetning. Men dirigenten Gunnar Kjeldaas arrangerte kjente stykker for den besetningen orkesteret hadde.

Det varte ikke lenge før også Jar’s gutter fattet interesse for strykeinstrumenter og allerede i 1951 kom de første guttene med, og ettehvert ble det færre og færre blåsere, da korpset mot slutten av 50-tallet begynte å ønske jentene velkommen.

I 1958 var 28 jenter og 18 gutter med i orkesteret. Lærer Gunnar Kjeldaas var primus motor på alle områder i nesten ti år. Han var komponist, arrangør, noteskriver og fiolinstemmer, i tillegg til å dirigere. I orkesterets arkiv finnes en rekke av Kjeldaas sine komposisoner og arrangementer, og han hadde det meste av æren for at orkesteret kom over de vanligvis vanskelige startårene.

Fra slutten av 1950-tallet ble orkesteret et rent strykeorkester, guttene var kommet for å bli og navnet ble endret til Jar Skoles Strykeorkester.

Ernst Brun Johansen tiden

I en lang periode førte filharmonikeren Ernst Brun Johansen orkesteret videre på den musikalske vei. Han var en populær leder som ga orkestermedlemmene utfordringer gjennom et krevende repertoar, og orkesteret opplevede en meget god periode under hans ledelse.

Etter Brun Johansens bortgang, i 1977, ble dirigentpinnen overtatt av Kåre Fuglesang som holdt det gående til en av de mest sentrale skikkelsene i orkesterts historie, Torunn Hægstad tok over høsten 1980

Torunn Hægstad og framover