Produsenter

Den viktigste kilden for den følgende liste over norske trøorgelprodusenter er den amerikanske musikkhistorikeren Robert Gellerman, som døde i juni 2011. I sin bok "Reed Organ Atlas" - og på den hjemmesiden han administrerte i mange år, http://www.reedorgan.info/- presenterte Gellerman trøorgelprodusenter fra hele verden, også norske!

Mens Gellerman ennå levde, fikk jeg tillatelse til å gjengi hans oversikt over norske trøorgelprodusenter, fabrikker og enkeltpersoner. De produsenter som er hentet fra hans oversikt, er nedenfor angitt uten kilde. Ellers vil der være flere produsenter (og/eller informasjoner) som har vært ukjent for Gellerman. Da vil det stå oppført hvem som er kilde for opplysningen.

En presentasjon av norske orgelprodusenter finnes i Stein Johannes Kolnes' bok "Norsk Orgelkultur" fra 1987 (Det Norske Samlaget). Her er også et kapittel om harmonium og harmoniumprodusenter (s.243-252).

En annen viktig kilde til den norske bedriftshistorien er bokserien "Det Norske Næringsliv", som utkom med flere bind på begynnelsen av 1950-tallet. Denne serien dekket samtlige norske fylker. Her presenteres eksisterende næringsvirksomhet pr utgivelsesåret. I denne bokseien er også angitt orgelbyggere, instrumentmakere, musikkhandlere osv. I noen tilfeller er det tydelig angitt at bedriften produserte og/eller leverte harmonier. Fra disse fylkesleksikon'ene er det nedenfor primært tatt med de bedrifter som selv produserte harmonier for salg, evt en og annen interessant opplysning som supplerer Gellermans oversikt.

Nå inviterer jeg lesere av denne siden til å bidra med nye innspill. Nye opplysninger kan sendes til:
hsodal@gmail.com


----------------------------------------------------------------------------------------------

Norske trøorgelprodusenter
(Norwegian Harmonium Makers)

Følgende norske trøorgelprodusernter er opplistet i Robert F. Gellermans bok ”Reed Organ Atlas” (sec. edit. 1998). I boken er de omtalt i alfabetisk rekkefølge; i den følgende listen er de systematisert etter geografi. Merk at noen flere norske produsenter er tilføyd i den detaljerte oversikten etter denne listen.


Bergen:
O. Buchner

Einar Kaland

Jacob Knudsen

Gjelles. & Petterson


Christiania:

Paul C. Brantzæg

O. Buchner

Jørgen Cappelen

Brødrene Hals

 

Drammen:

L. Eriksen

 

Fredrikstad:

Reidar Jakobsen

 

Gjøvik:

Bernhard Berntzen

 

Haramsøy:

Vestre’s

 

Hardanger:

Johannes P. Sværen


Harstad:

Peder Tømmeraas (Peder Olsen)

 

Kvinnherad:

Johannes L. Ness

 

Levanger:

Isachsen & Renbjør

 

Lofoten:

J.Th. Jakobsen

 

Ofoten:

Ole Larssen

 

Ringebu:

P. Erichsen

 

Snertingdal:

Bernhard Berntzen

Norsk Orgel-Harm.

 

Torsken:

Karl Andreassen

 

Trondheim:

N.O. Aagesen

 

Vefsn:

Joh. Skogaas

 

Volda:

Bernt M. Haugen

Ulvestad og Haugen

 

Voss:

Niels Kvarme

 

Ytterøya:

Gjermstad


Å:

Kristian Karlsaunet, Å


Åsen (ved Trondheim):

Torkildsen


Ukjent sted:

Amund Eriksen

Bremer Olsen Hals

Claus Jensen

August Nilsen

Andre norske produsenter
- ikke nevnt i Gellermans bok

Henrik Eide, Bergen. I fylkesleksikon'et for Hordaland i bokserien "Det Norske Næringsliv" er følgende oppgitt om denne fabrikken (1952): ”Eide, Henrik, Orgelfabrik, Ask i Hordaland.” Det er det hele! I fylkesleksikon'et for Bergen står imidlertid følgende: ”Henrik Eide, orgelfabrikk. Utsalg V. Muralmenning 12 C, Tlf 11424. Virksomheten er opprinnelig startet av Einar Kaland. I 1923 ble virksomheten overtatt av nåværende innehaver, Henrik Eide, som tidligere var verksmester ved bedriften. Fabrikkens orgler leveres over hele landet til kirker, bedehus, skoler og heimer. Virksomheten ledes fremdeles av Henrik Eide” (side 129 - og årstallet er 1945). Barnebarn til første innehaver, også med navn Henrik Eide, drev bedriften i mange år. Han har bekreftet at bedriften de første årene måtte produsere troørgler i Kalands navn. Mot slutten av 1920-tallet produserte man så i eget navn. Produksjonslokalene lå på Ask, på Askøy utenfor Bergen. Trøorgelproduksjonen pågikk til 1971. Bedriften har i forvaring det siste orgelet som ble produsert.
     F
abrikken er altså videreført i en musikkhandel som fortsatt eksisterer i Bergen. Om denne lokale forhandleren fortelles det at en far i Bergens-området en gang i mellomkrigstiden kom inn og kjøpte hele fem harmonium-instrumenter på én gang, - ett til hvert av hans fem barn.

     Idag (2011) er det neste generasjon som har overtatt, og bedriften presenterer seg på egne hjemmesider: http://www.henrikeide.no/omoss.html. Her er det også en god del verdifulle opplysninger knyttet til bedriftens historie.

 

Sællmann, Kristiansand. Denne pianoforhandleren, som i lang tid hadde tilhold i Kristiansand sentrum (Dronningensgate), ble i flere tiår drevet av Ingvar Berge, og var den ledende forhandler av klaverer på Sørlandet. Berge, som i utgangspunktet har utdannelse som møbelsnekker, har opplyst at bedriften også skal ha produsert noen få harmonier (på 1930-tallet). Ingvar Berge fortsatte som pensjonist sitt engasjement for harmoniet, og restaurerte til for kort tid siden fortsatt slike instrumenter - i tillegg til å foreta stemming av både harmonier og klaverer/flygler. Nå har han imidlertid avviklet verkstedet (2009). Berge har også opplyst at han selv har stått for montering eller bygging av ett harmonium; men da med enkelte moduler innkjøpt annetsteds fra (særlig Sverige).

     I Det norske næringsliv, Fylkesleksikon for Vest-Agder, 1953, står følgende om Sællmann: ”Sællmann, Wictor. Pianoverksted. Dr.gt. 22. Tlf 3542. Firmaet ble startet i 1930. Virksomheten omfatter salg av pianoer, flygler og orgler samt fabrikasjon av orgler. Dessuten har firmaet reparasjonsverksted.” Så langt jeg kan finne i dette leksikonet, er Sællmann den eneste produsent av harmonier i hele Vest-Agder på dette tidspunkt.

 

Jakob M. (Hansen) Sødal (1865-1932), Kristiansand. Ikke endelig dokumentert, men det finnes et trøorgel i familiens eie, som familie-tradisjonen sier er laget av ham. Jakob Sødal arbeidet/studerte ved både en amerikansk og en tysk pianofabrikk på 1880-tallet. Hvorvidt dette også har vært en harmonium-fabrikk er ikke brakt på det rene ennå. Det er bekreftet at han reiste til USA i 1886, men det er foreløpig ukjent hvor lenge han bodde der. Etter alt å dømme har han også hatt et opphold i Tyskland (på vei hjem?). Etter hjemkomsten til Kristiansand etablerte han seg som snekker(mester) og ble senere musikk- og sløydlærer i folkeskolen. På fritiden dirigerte han flere kor i de religiøse miljøene i Kristiansand og fungerte tidvis også som organist.

 

A. Landrogs Orgelfabrik, Haugesund.

Se detaljer nedenfor.

 

Øybakken, Harald, Orgelfabrikant, Mosjøen.

I bokverket ”Det norske næringsliv” står følgende opplysninger om Harald Øybakken, i fylkesleksikon for Nordland (som utkom i 1954): ”Firmaet ble startet i 1923 av nåværende innhaver, Harald Øybakken. Virksomheten omfatter produksjon og reparasjon av orgler. Eneste orgelbygger i Nord-Norge. Videre produseres dører og vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler m.m. Kundekrets foruten Mosjøen hele Nordland og Troms fylker. Firmaet beskjeftiger 2 personer.” Det gjenstår å få bekreftet at denne orgelfabrikanten produserte harmonier, og ikke (evt bare) kirkeorgler. Men slik Øybakken er presentert, synes det som om dette dreier seg om harmonier, all den tid produksjonen også omfatter møbler o.l. - samt at kundekretsen er benevnt "hele Nordland og Troms fylker". Men bedriften nevnes altså her foreløpig med noe forbehold.

O. Kvamme, Trondheim.
Jeg kom over en annonse for et trøorgel som var til salgs - på internettsiden: www.samlerforum.no. Annonsen var lagt ut i 2012, og der er avbildet et trøorgel der produsentens navn er: "O. Kvamme - Trondheim". Jeg kan ikke se at denne produsenten er nevnt andre steder, og tar den derfor foreløpig med i denne oversikten. Det fremgår av bildene i annonsen at det dreier seg om en profesjonell produsent. Det er ikke slik at et firmamerke er påsatt et instrument laget av andre. Om noen vet mer om denne produsenten, er jeg selvsagt veldig interessert i å få vite mer.

Nærmere omtale (more specific)

Grunnkilden i den følgende presentasjon er R.F. Gellerman; men supplerende opplysninger er også tatt med etter hvert som de er innsamlet. Da er teksten markert med annen farve enn sort.

 

BERGEN

 

O. Buchner, Bergen

Hovedsaklig pianoprodusent, men laget også noen harmonier. Er registrert som bedrift i Bergen i perioden 1907-1916, og i Oslo i perioden 1917-1926. Stein Johannes Kolnes omtaler O. Buchner i sin bok "Norsk Orgelkultur" fra 1987 (s. 249), og bekrefter at han bygde harmonier med tre stemmer.


Einar Kaland, Bergen

Einar Kaland Orgelharmoniumfabrikk holdt til i Bergen. Firmaet ble etablert i 1897, først som musikkforlegger/-utgiver. Harmoniumproduksjonen startet i 1900. Fra 1915 til omkring 1925 skal det være produsert totalt ca 1500 instrumenter. Firmaet ble reorganisert i 1974 som "Petterson & Gjellesvik" (el.omv.).

     Kari Michelsen, Lillesand, har gjort meg oppmerksom på at årstallet 1900 sannsynligvis ikke er korrekt i Gellermans oversikt. Den danske musikkforsker Dan Fog, som har skrevet om dansk musikkhandels historie, og som igjen har opplysningen fra Rudolf Kleins adressebøker for den skandinaviske bok- og musikkhandel, opplyser at Einar Kalands harmoniumproduksjon tok til i 1908. Rudolf Kleins adressebøker kom ut gjennom mange år, og dette er samtidige opplysninger. Da er nok disse kildene så pålitelige som vi kan vente - nå hundre år senere. (Takk til Kari Michelsen!)

 

Jacob Knudsen, Bergen

Jacob Knudsen var utdannet innen møbelfaget, og med denne bakgrunn lærte han seg piano- og orgel-bygging i Tyskland. Han startet virksomhet i Norge i 1896; og bygde sin egen fabrikk i Bergen i 1917. Denne ble utvidet i 1928, og bedriften hadde på det meste ca seksti tilsatte. Bedriften skal ha produsert ca 4000 harmonier*; fra 1919 frem til 1950-tallet. Bedriften hadde også utsalgssteder både i Oslo og i Stavanger. Pianoproduksjonen opphørte i 1975, og foretok deretter hovedsaklig reparasjoner.

     Til kontroll av serienummer, kan man notere seg at harmonium nr 3200 ble produsert i 1925; og nr 5426 skal være fra 1953. All den tid jeg selv er i besittelse av et orgel som har produksjonsnummer 6094, må altså bedriften ha produsert mere enn 6000 orgler. Estimatet ovenfor er derfor for lavt. Jeg har også fått opplyst av en eier av et Jacob Knudsen-orgel (i Skånevik) at produksjonsnummer 6955 skal være fra 1966. Det var blant de siste som ble solgt, da produksjonen var i ferd med å opphøre på det tidspunkt.
 

Gjelles. & Petterson, Bergen

Se Einar Kaland (ovenfor).

 

CHRISTIANIA (Oslo)

 

Paul C. Brantzæg, Christiania

Paul Christian Brantzeg ble etablert som instrumentprodusent i 1850. Firmaet laget både pipeorgler, harmonier og pianoer, frem til ca 1900. Totalt antall harmonier som ble laget, skal være omkring 400.

 

O. Buchner, Christiania

Se firmaet O. Buchner i Bergen (ovenfor).

 

Jørgen Cappelen, Christiania

Jørgen Wright Cappelen (1805-78) startet som bokforlegger i 1829, opprinnelig lokalisert i Kirkegaten i Christiania (Oslo). Cappelen forlag eksisterer fortsatt. En stund etter etableringen begynte man salg av pianoer, og omkring 1840 åpnet man en separat pianoavdeling. Her ble det også formidlet salg av instrumenter fra verdenskjente instrumentfirmaer som Chicago Cottage, Mason & Hamlin, Carpenter, Gregorian, Putnam, Mannborg, og andre orgler. Cappelen produserte selv omlag 500 mindre pianoer i perioden 1953-59, og har etter alt å dømme også laget harmonier.

 

Terje Krognes på Jessheim har meldt at han har fått i besittelse et harmonium produsert av "Cappelens Orgelfabik" i Kristiania (meldt i oktober 2007). Dermed skulle denne produksjonen være dokumentert, og den smule usikkerhet man kan lese i Robert Gellermans bok være ryddet av veien. Serienummeret på det aktuelle orgelet er (med et lite forbehold grunnet utydelig markering): 1258, og instrumentet er notert stemt i 1924. Det skulle gi noen signaler om alder. Takk til Terje Krognes.

 

Brødrene Hals, Christiania

Karl Hals etablerte Norges første (og etterhvert største) pianofabrikk i 1847. Året etter ble broren, Petter, med i firmaet, og fra da av gikk virksomheten under navnet "Brødrene Hals". Karl lærte seg pianoproduksjon i København, Hamburg og Paris i perioden 1842-46. Da han kom tilbake til Norge, arbeidet han i  J.W. Cappelens pianoutsalg i Christiania som pianostemmer og reparatør. Petter Hals døde i 1871, men firmaet fortsatte med blant annet Karls egne sønner, Olav og Thor, med på laget. I 1880 åpnet firmaet en egen konsertsal og et konsertbyrå, og ekspanderte som musikkformidler i tiden fremover. En tredje sønn, Sigurd, ble partner i 1888. Forlaget ble utskilt i 1909 under navnet "Norsk Musikkforlag". Brødrene Hals produserte pianoer frem til 1925, og skal ha laget omlag 27.000 pianoer. Når det gjelder antall harmonier som firmaet står bak, oppgis tallet 1337.

     På en gammel plakat (sannsynligvis fra 1890-tallet) presenterer "Brødrene Hals" firmaet i tre avdelinger: "Kontor, Lager og Konsertsal" (i Stortingsgaden), "Fabrik for Pianos og Harmoniums" (i Klingenberggaden/Ringsgaden), og "Musikhandel og Koncertbureau" (i Carl Johans gade). Her er også følgende priser oppgitt (til sammenligning instrumentene imellom):

 

         Opretstaaende Pianoforter ... fra kr 600-1400

         Flygler ................................... fra kr 1300-2400

         Orgel-Harmoniums ..............  fra kr 115-1800

 

Det er enkelt å se av ovenstående hvorfor trøorgler fikk så stor utbredelse, med en pris som kunne være overkommelig for mange flere familier, i forhold til å gå til anskaffelse av et piano.

 

DRAMMEN

 

L. Eriksen, Drammen

L. Eriksen holdt til på Bragernes Torv i Drammen. Det skal være etablert i 1913, men skal også ha en interessant forhistorie. Egentlig skal firmaet være etablert i Sverige av A.N. Östlind og hans svoger, Mr. Nelson, som hadde hatt en ledende posisjon i "Packard Organ Co" (Fort Wayne, IN). Eriksen kjøpte fabrikken og flyttet den - med maskineri og det hele - til Drammen, hvor Nelson ble fabrikkleder. Rundt 1914 skal firmaet ha produsert ca 300 harmonier pr år, og i 1925 hadde det stått bak ca 1500 harmonier totalt. På samme tid ble fabrikken både utvidet og fornyet med nytt maskineri. L. Eriksen eksisterte som harmoniumprodusent i 1930.

 

I fylkesleksikonet for Buskerud i bokverket ”Det norske næringsliv” (utgitt i 1951) gis følgende opplysing om ”L. Eriksen Musikkhandel” pr 1951: Bedriften holdt til på Bragernes torg 3, Torghallen. Forretningen ble startet i 1869 og ble fra 1928 aksjeselskap med en aksjekapital på kr 15 000. Virksomheten omfattet ”alt” innen musikkhandlerbransjen, og beskjeftiget på det tidspunkt tre personer. Disse opplysningene kan fylle ut ovenfor nevnte informasjon om at bedriften har hatt en ”interessant forhistorie”, men de viser også at den har en historie etter 1930, som er Gellermans perspektiv. Når harmoniumproduksjonen opphørte, nevnes ikke av verken Gellerman eller "Det norske næringsliv".

 

FREDRIKSTAD

 

Reidar Jakobsen, Fredrikstad

Produsent av pipeorgler og harmonier. Reidar Jakobsen ble opplært hos Olsen & Jørgensen, et ledende pipeorgelfirma i Christiania.

 

GJØVIK

 

Bernhard Berntzen, Gjøvik

Se Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, Snertingdal.

 

HARAMSØY

Vestre’s, Haramsøy

Vestre' orgelfabrikk lå på Haramsøy, og ble etablert i 1888 av Ludvig Vestre. Han hadde da allerede bygget noen få harmonier (siden 1885) Opprinnelig bygde Vestre's kun harmonier, men utvidet senere produksjonen også med pipeorgler (samt noen få pianoer på 1940- og 50-tallet). Harmoniumproduksjonen opphørte rundt 1970, og da var det totalt produsert ca 10.000 instrumenter. Firmaet gikk inn i 1982.
 
Noen produksjonsnumre fra Vestre's, som jeg har fanget opp diverse steder:
Op.nr. 5260 - levert fra fabrikk 1. desember 1939.
Op.nr. 9134 - levert 15. oktober 1964.

 

HARDANGER

 

Johannes P. Sværen, Hardanger

Johannes P. Sværen var organist og lærer, og skal ha bygget omkring seksti harmonier.

 

HARSTAD

 

Peder Tømmeraas, Harstad (riktig: Peder Olsen, Tømmerås)

Peder Tømmeraas var egentlig reparatør av pipeorgler og harmonier. Men han skal selv ha laget minst to harmonier, og mottok selvmedalje på en utstilling i Harstad i 1895.
Harald Lind-Hansen, organist i Trondnes kirke i Harstad, meldte i mai 2012 at denne Peder Tømmerås ikke het Tømmerås til etternavn. Han het Peder Olsen, Tømmerås, og bygde primært pipeorgler (som Gellerman også riktig oppgir). Det vil komme flere detaljopplysninger om trøorgelproduksjonen i denne delen av landet fra Harald Lind-Hansen senere, noe vi gleder oss til! I denne omgang takk for denne korreksjonen når det gjelder Peder Olsen.
 
HAUGESUND

 

A. Landrogs Orgelfabrik, Haugesund

Osmund Haugen har tipset meg om en harmoniumfabrikant som ikke var med i de første oversiktene over norske produsenter, nemlig A. Landrogs Orgelfabrik i Haugesund. Han viser da til kantor Stein Johannes Kolnes' historiske artikkel om denne bedriften, kalt: "Eit særprega innslag i Haugesunds næringsliv: A. Landrogs Orgelfabrik" (i "Årbok for Karmsund (Museet for Haugesund og bygdene) 1977-1983"). Andreas Landrog (1877-1940) var fra Haugesund og fikk opplæring i orgelbygging i Amerika. Han bygde primært kirkeorgler (det første ble levert i 1899), men har altså også produsert et antall husorgler (eller harmonier) på begynnelsen av 1900-tallet. Også Andreas Landrogs bror (Ole Landrog, d. i 1970) var med i produksjonen. For detaljer henvises til Stein Johannes Kolnes' artikkel, som er meget innholdsrik. Takk til Osmund Haugen for tipset, og til Stein Johannes Kolnes for arbeidet med orgelfabrikkens historie!

 

I fylkesleksikon'et for Rogaland, Det norske næringsliv, som utkom i 1950, står følgende opplysning: ”Landrog, A. Orgel- & trevarefabrikk, Strandgt 36. Fabrikken ble startet i 1932 av nåværende disponent, Ole Landrog. Virksomheten omfatter bygging av kirkeorgler samt dører og vinduer.” Dette som supplement til ovenstående informasjon.

 

KVINNHERAD

 

Johannes L. Ness, Kvinnherad

Johannes L. Ness (1865-1944) kom fra Rosendal, og er kjent som en evnerik og engasjert kulturpersonlighet på sine hjemtrakter. Han var aktivt interessert i og var aktør når det gjelder det meste av kultur; sang og musikk, malerkunst (han var maler selv også), lokalhistorie osv. Det finnes en egen hjemmeside om Johannes L. Ness; se www.johannes-ness.com. Her opplyses det at han skal ha laget tre harmonier, i tillegg til flere pipeorgler og flere fioliner.

 

LEVANGER

 

Isachsen & Renbjør, Levanger

Isachsen & Renbjør Harmoniumfabrikk ble etablert av Johann Cornelius Isachsen i 1852. Det første orgelet han lagde, ble bygget i hans eget hjem i Skogn. rundt 1860 flyttet firmaet til levanger. Petter K. Renbjør sluttet seg til firmaet rundt 1880, og giftet seg senere med en av Isachsens døtre. Etter Petter Renbjør døde rundt 1935, tok hans sønn Reidar over. Reidars sønn, Leif, overtok deretter. Produksjonen av harmonier skal ha opphørt rundt 1978, i følge Gellermann grunnet mangel på tunger (membraner). Firmaet eksisterer imidlertid fortsatt, og driver med service i forhold til pianoer og harmonier ( og har også utvidet med annen virksomhet). Det må være en av de harmoniumprodusentene som holdt normalproduksjonen oppe lengst - i Norge.

     Isachsen & Renbjør vant flere priser for sin produksjon, også på verdensbasis (cfr verdensutstillingen i Oslo1914; i Stockholm 1897 og i Paris 1900).

     Serienumrene er som følger:

 

     1867: 50

     1868: 57

     1869: 75

     1869: 75

     1870: 80

     1871: 85

     1872: 90

     1873: 95

     1874: 100

     1875: 112

     1876: 119

     1877: 126

     1878: 134

     1879: 142

     1914: 2470

 

Levanger kommune har på sine hjemmesider en nærmere presentasjon av denne fabrikken; se www.levanger.kommune.no

 

LOFOTEN

 

J. Th. Jakobsen, Lofoten

J. Th. Jakobsen var harmoniumprodusent fra 1870-tallet til 1890-tallet.

 

OFOTEN

 

Ole Larssen, Ofoten

Ole Larssen i Ofoten skal ha bygget noen få pipeorgler og harmonier. Det har ikke lyktes å skaffe rede på hvor i Ofoten dette var, og noe nærmere om hvem Ole Larssen var, og når han levde.

 

RINGEBU

 

P. Erichsen, Ringebu

P. Erichsen produserte 61 harmonier fra 1860-tallet til 1876.

 

SNERTINGDAL

 

Bernhard Berntzen, Snertingdal

Se nedenfor, Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

 

Norsk Orgel-Harm., Snertingdal

Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble grunnlagt i 1870 (eller 1873) av Bernt Myrengen. Han begynte med å bygge pipeorgler på sin gård i Vardal, og produserte 63 orgler der. Bernts sønn, Petter Berntsen, overtok etterhvert firmaet. Hans sønn igjen, Bernhard, fortsatte virksomheten, og åpnet et pianoutsalg i nærheten av Gjøvik i 1916. Han startet også harmoniumproduksjon, i 1919. I 1928 arvet Bernhard en gård i Snertingdal fra sin mors bror og flyttet hele virksomheten dit. Også Bernhards sønn, Klaus, ble med i firmaet. Etter Andre verdenskrig ble det oppført en ny fabrikkbygning, og produksjonen ble forestått av Klaus' sønn og datter, hhv Hans og Lillian Berntsen. Harmoniumproduksjonen ble innstilt i 1976. Til kontroll av serienummer for harmonier, kan nevnes at opus-nr 3000 ble laget i 1951, og opus-nr 5456 ble laget i 1976. Midt på 1990-tallet gikk det opprinnelige firmaet inn, men ble omgjort/overtatt av brødrene Schrøder; som fortsatt driver i bransjen, nå under navnet "Norsk Orgelverksted", Snertingdal.

 

TORSKEN

 

Karl Andreassen, Torsken

Karl Andreassen, som levde fra 1871 til 1950, laget totalt tolv harmonier, i tiden fra ca 1900 til 1950.

 

TRONDHEIM

 

N.O. Aagesen, Trondheim

Harmoniumbygger. Ytterligere opplysninger er ikke fremskaffet ennå.

 

VEFSN

 

Joh. Skogsaas, Vefsn

Har produsert et harmonium (kanskje flere) rundt 1876.

 

VOLDA

 

Jeg kom i 2007 over en IT-oppgave på internett fra Høyskolen i Volda (2003), skrevet av student Silje Anette Lillebø, hvor det gis en historisk fremstilling av harmonium-historien knyttet til Haugen og Ulvestad (se nedenfor). Lillebø igjen, bygger sin fremstilling på Rune Molviks lokalhistoriske avhandling om harmoniumfabrikkene "Haugen & Ulvestad" og "Haugens Orgelfabrikk" fra 2002. Hans skrift, som er på 67 sider, inneholder både fyldig historikk, gamle bilder, kopier av gamle dokumenter, samt liste over de leverte orglene for perioden 1904-1935. Dette skriftet ble utgitt på eget forlag i 2002. Informasjonene nedenfor er altså hentet fra dette lokalhistoriske skriftet.

 

Bernt M. Haugen, Volda

Haugen var harmoniumbygger i Volda; se nærmere omtalt under "Ulvestad & Haugen" og "B.M. Haugens Orgel-Harmonium-Fabrik" (nedenfor).

 

Ulvestad og Haugen, Volda

Firmaet "Ulvestad & Haugen" ble etablert tidlig på 1900-tallet i Volda av Lars E. Ulvestad og Bernt M. Haugen. De delte etterhvert firmaet opp, og produserte deretter harmonier hver for seg.

     Orgelproduksjonen i bygda Ulvestad ved Volda startet altså opp i et samarbeid mellom B.M. Haugen og L.E. Ulvestad - først under navnet "Haugen og Ulvestad". Samarbeidet tok slutt i 1912, men de to fortsatte hver for seg. Haugen hadde til og med et studieopphold hos den velrenomerte harmoniumprodusenten Mannborg i Tyskland (Leipzig). Mellom femti og seksti harmonier ble produsert i perioden de to samarbeidet.

     Bygda Ulvestad er delt mellom to grender; Lauvstad og Ulvestad. Mellom disse grendene renner Ulvestadelva. Haugens Orgelfabrikk lå på Lauvstadsida av elva. På den andre sida, på Ulvestad, lå fabrikken til Ulvestad. Slik gikk det til at denne lille bygda ble forsynt med hele to harmoniumprodusenter.

 

B.M. Haugen Orgel-Harmonium-Fabrik

Fra 1913 til 1939 fortsatte B.M. Haugen med sin egen fabrikk. I perioden 1922-32 er det dokumentert 4-8 lønnsarbeidere i fabrikken. Bedriften gikk under flere navn; "Haugens Orgelfabrikk" er det mest kjente. Haugen selv døde i 1958, etter å ha vært driftssjef i over femti år. Sønnen, Knut B. Haugen, overtok som driftssjef i 1957, og produksjonen av harmonier fortsetter til slutten av 1960-tallet. I 1970 er produksjonen av harmonier over, i stor grad grunnet mangel på deler (særskilt harmonium-tungene). Det ble produsert 40-50 orgler pr år hos Haugen; på det meste opp til 70 i løpet av et år.

     Her er noen priseksempler på orglene fra Haugens Orgelfabrikk (i 1924):

 

     Orgel med én stemme: kr 395,-.

     Orgel med to stemmer: kr 600,-

     Orgel med tre stemmer: kr 850,-.

     Orgel med fire stemmer (det største): kr 975,-.

 

Lars Ulvestad, Lauvstad

Etter at samarbeidet med Haugen tok slutt i 1912, fortsatte Lars E. Ulvestad med egenproduksjon av harmonier. Han fikk høyeste utmerkelse for sitt orgel på en jubileumsutstilling i Kristiania i 1914. Silje Anette Lillebø mener at det kan ha vært produsert 4-5 harmonier pr år; slik at Ulvestad (da som enmannsbedrift) stod for omlag 100-150 orgler i perioden 1912-1940. Krigen satte en foreløpig stopper for virksomheten, men en stund etter krigen overtok og fortsatte Lars Ulvestads sønn, Eirik. Han hadde også tidligere samarbeidet med sin far. Eirik L. Ulvestad startet opp fabrikken igjen, i Jogarden i 1957. Han var utdannet elektriker, og etterhvert ble det mindre og mindre trøorgel og mer og mer elektroniske orgler som kom i fokus også i denne fabrikken, som fikk navnet "Eirik Ulvestad. Reparasjonsverkstad". Med dette avsluttes en nærmere åtti år gammel orgelproduksjon for den lille Ulvestadbygda.

 

VOSS

 

Niels Kvarme, Voss

Niels Pedersen Kvarme var pipeorgel- og harmonium-bygger, som startet produksjon av harmonier på 1860-tallet.

 

YTTERØYA

 

Gjermstad, Ytterøya

Anton Gjermstad (1843-92), Ytterøya, grunnla i 1877 en harmoniumfabrikk, og han produserte trykkluft-harmonier frem til sin død i 1892. Broren Sefanias overtok, men flyttet til Trondheim og åpnet et instrumentverksted der. Han er i adressebok for Trondheim i 1914 oppgitt som "orgelbygger".

     Ringve Museum i Trondheim har drevet noe arbeid med innsamling av materiale knyttet til piano- og harmonium-makeren Anton Gjermstad, i henhold til opplysninger på museets egne hjemmesider.

Å

Kristian Karlsaunet, Å
Kristian Karlsaunet, Å, skal ha produsert seks harmonier fra 1894 til 1915, kanskje noen få også etter dette.

ÅMOT

Bremer Olsen Hals, Åmot
I Åmot Bygdebok I (s.81) opplyses det at Bremer Olsen Hals (f. 1758 - d. 13.3. 1827) kom fra Åmot, Hedmark. Han var organist og orgelbygger. Hans far het Ole Jensen Hals, og var bruker på gården Åset i Åmot. Bremer var "genial og flittig", ifølge en artikkel i Morgenbladet (nr 55) i 1819. Her fortelles det at han hadde bygd syv orgler til forskjellige kirker; hvorav ett var kommet til Sverige og ett med pedaler og 24 stemmer stod i Åmot kirke. Han hadde dessuten bygd fem husorgler, 11 pianoer mv. Det er Ragnhild Skramstad Lorentzen, Tromsø, som har informert om dette. Takk til henne for supplerende opplysninger.

ÅSEN (ved Trondheim)

Torkildsen, Åsen (ved Trondheim)
Bedriftens offisielle navn er "Brødrene Torkildsen", og den ble etablert i 1882, av to brødre: Iver og Peder. Iver bygde sitt første harmonium (sannsynligvis) i 1879, før Peder ble med i firmaet. Det ble tilsammen bygd omkring 2000 harmonier (i henhold til bedriftens egne opplysninger på dens hjemmeside); de fleste i perioden 1890-1910 (Gellerman opererer med tallet 10.000; - noe som vel må korrigeres til bedriftens eget tall). Det siste harmonium ble bygget i 1952. Firmaet eksisterer fortsatt, men fra 1952 bare som produsent av pipeorgler. De første intrumentene var trykkluft-harmonier, mens man forholdsvis raskt (rundt 1886) gikk over til det mer vanlige sugeluftorgelet. Dette skjedde etter at Peder Torkildsen hadde hatt et "studieopphold" i Amerika (Chicago). Se Br. Torkildsens egen hjemmeside: http://www.btorgel.no/index.php?p=22-22-22

 

UKJENT STED (ihht Gellerman)

 

Amund Eriksen, sted ukjent

Amund Eriksen var pipeorgel-bygger, men skal også ha produsert harmonier. Robert Gellerman har ikke stedfestet Eriksens virksomhetsområde; men denne Eriksen må være Amund Eriksen i Christiania, som blant annet bygde orgelet i Våler kirke, Østfold, i 1868. Han bygde også et pipeorgel til en kirke i Fredrikstad (Østsiden) rundt 1855, et orgel som i 1908 ble flyttet til Lyngdal kirke i Vest-Agder, og fortsatt befinner seg der.

 

Bremer Olsen Hals, sted ukjent

Bremer Olsen Hals skal ha bygget en "melodika" i 1819, en forløper til harmoniet. Dersom dette er korrekt, kan Bremer Olsen Hals være den orgelbygger som levde på overgangen fra 1800- til 1900-tallet og har bygget de første orglene i Skjeberg (1795), Hakadal (sanns. 1800), Hospitalskirken i Christiania (1796) og Moss (1801).

     I Robert Gellermans atlas er Bremer Olsen Hals oppført med "ukjent sted". Ragnhild Skramstad Lorentzen har imidlertid gjort oppmerksom på at Bremer Olsen Hals kom fra Åmot. Se derfor ytterligere opplysninger under Åmot (ovenfor).

 

Claus Jensen, sted ukjent

Claus Jensen var en dansk-norsk, velrenommert pipeorgelbygger, som har bygget orgler i en rekke norske kirker. Han virket midt på 1800-tallet, og skal også ha produsert noen få harmonier.

 

August Nilsen, sted ukjent

August Nilsen var også en velrenommert pipeorgelbygger, som skal ha levert noen få harmonier. Han stod blant annet for byggingen av kirkeorgelet til Kristiansand domkirke, et orgel som stod ferdig til innvielsen av kirken i 1884.


-------------------------------------------------------------------------------------------------


NORSKE PIANOMAKERE

(en supplerende liste)

 

Norske fabrikanter av pianoer og andre tangentinstrumenter

Peter Andreas Kjeldsberg gav i 1985 ut boken ”Piano i Norge. Et uundværligt Instrument” (C. Huitfeldt Forlag AS, ISBN 82-7003-060-0). Dette er en kortfattet historisk fremstilling av pianoets historie i Norge, hvor også en rekke produsenter er nevnt. Kjeldsberg sier selv at den listen som presenteres i boken, ikke er en fullstendig oversikt; dette er firmaer forfatteren kom over i arbeidet med boken. Men den er likefullt ganske utfyllende.

 

Flere av pianofabrikantene produserte også harmonier. Derfor er listen over pianofabrikanter også interessant når det gjelder harmoniumhistorikken. Forfatteren har gitt tillatelse til å benytte opplysninger fra denne boken på disse nettsidene. Jeg tar med hele listen over pianofabrikantene, og der produsenten også har stått for produksjon av et eller flere harmonier, er dette anmerket med uthevet skrift.

 

Kjeldsberg var i sin tid også med på å bidra til Robert Gellermans liste over harmoniumprodusenter i Norge. Disse to listene kan gjerne utfylle hverandre, og være en hjelp når det gjelder oppsporing av enkeltinstrumenters historie.

 

Årstallene nedenfor knytter normalt til den periode firmaene selv produserte pianoer, og ikke bare stod for salg, reparasjoner eller stemming. Firmaene kan derfor ha en historie utover den perioden som er nevnt.

 

Også her er det av interesse å få en så komplett liste som mulig, så dersom noen vet om andre pianomerker, så er det bare å sende informasjonen til:

 hsodal@harmonium-orgel.com.

 

Berg. Julius, Christiania i 1860-årene.

Brantzeg, Paul Christian (1821-1900), laget også harmonier.

Bredesen, Martin, Christiania i 1880-årene.

Brødrene Hals, Christiania, ca 1847-1925, laget også harmonier.

Büchner, Otto (d.1942), Bergen 1907-1916; Kristiania 1917-1924.

Cappelen, Emil A/S, kjøpte Büchner og Thoresens fabrikker i 1917. Kristiania 1917-1924.

Cappelen, J.W. Pianoavdeling, Oslo, 1953-1959.

Eilertsen, J., Kristiania, kjent i 1859-1861.

Eng, Strømmen (Vestfold), kjent i 1860.

Engelstad, Tromøy ved Arendal, kjent i 1869.

Enger, John, Christiania, kjent i 1850-årene.

Evensen, Gerhard (1861-1919), Christiania 1905-ca 1910.

Forenede Pianofabrikker, Oslo 1933-1959 (datterselskap av svenske “A/B Förenade Piano- och Orgelfabriker”).

Gjermstad, Anton (1843-1892), Ytterøya, Nord-Trøndelag, 1877-1892, laget først harmonier.

Grøndahls Flygel- og Pianolager A/S, Oslo, egenproduksjon av pianoer fra 1940-årene til 1957.

Hansen, H. (d.1854), Christiania, kjent i 1840-årene.

Hellström, F. Flygel- og Pianofabrikk, Oslo, egenproduksjon 1946-1981.

Hoff, Jens (1802?-1888), Larvik.

Holther, R., Christiania 1855-1880-årene.

Jansen, Mads (1825-1871), Trondheim.

Knudsen, Jacob (1873-1928) A/S Flygel-Piano-Orgelfabrikk, egenproduksjon i Bergen 1898-1975, laget også harmonier.

Koch, Stanley (1856-1935), Sandvika og Oslo.

Marthinsen, G.C. (d.1828), Bergen, kjent i 1827.

Modom, Lars, Oslo, kjent 1803-1820.

Neupert, Holo (1844-1896), Christiania 1881-1896.

Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, Vardal fra 1873, Gjøvik fra 1916, Snertingdal fra 1928, laget også harmonier. Egenproduksjon av pianoer 1955-1965.

Oslo Pianofabrikk, overtok Brødrene Hals, produksjon 1929-1930.

Riisnæs, Henrik Severin (1858-1909), kjøpte Aarestrups fabrikk i 1858, gikk antagelig under navnet ”Aarestrup og Riisnæs” en tid, i 1907 solgt til Otto Büchner, som ti år senere solgte videre til Emil Cappelen A/S, Oslo; produksjon i Bergen 1886-1907.

Schöne, Georg Daniel (1750-1807), Christiania, kjent 1788-1805.

Stoltz, Christian, Bergen, kjent 1838-1853.

Støhrmann, Bergen, 1848-1860-årene.

Sundwall & Co, Christiania, opphørte 1877.

Svensen, Aage, Oslo 1856-1960.

Sæther, R.E., Christiania, 1844-1880-årene, muligens samme pianomaker som ”Sæther & Koch, Pianofabrikant” (Christiania). Det skal også ha eksistert et firma ved navn ”Sæther og Berg”.

Thomle, Christopher (1794-1858), Christiania, kjent 1830-1838.

Thoresen (1829-1886), etabl. 1863 (i 1917 overtatt av Emil Cappelen A/S), Christiania 1863-1924.

Thollachsen, T.L., Bergen, kjent 1835-1859.

Vestre Orgel- og Pianofabrikk, etabl. 1888, primært orgel- og harmoniumproduksjon (Møre og Romsdal), opphørte i 1982.

Worm, Abraham (d.1816?), Strømsø (Drammen), kjent 1792-1805.

Waarum, C.F. (d.1839), Christiania, kjent i 1830-årene.

Aarestrup, Jens Peder Smidt (1827-1893) (solgt til H.S. Riisnæs i 1886), Bergen 1857-1886).

Comments