På ulykkesstedet i 2008

Sommeren 2008 besøkte familien Glæstad ulykkesstedet for første gang. Før det hadde Kaia Johans enke besøkt ulykkesstedet sommeren 1973, men det hadde jeg glemt. Av det som skjedde etter ulykken, er noen hendelser helt glemt, mens andre er så tydelige at jeg stadig tenker på dem.

I mange år gikk jeg med et ønske om å besøke ulykkesstedet og legge ned røde roser der. Men ettersom årene gikk, så jeg på det som en umulig drøm jeg holdt for meg selv helt til Øystein (mannen min) kom i prat med ei jordmor på Kongsvinger sykehus. Han var der i jobbsammenheng og som vanlig snakket han litt med dem han traff. Da Ruth Svarstad fortalte at hun var fra Sandnessjøen, spurte Øystein om hun husket flyulykken. Ja, hun gikk på Alstahaug husmorskole den vinteren og var der ulykkesnatten. Øystein fortalte henne om mitt ønske om å besøke ulykkesstedet. Ja, det kunne hun bidra til at gikk i orden. Hun visste godt hvor ulykkesstedet var, og hvem vi kunne kontakte for å få hjelp. Dermed var ballen i gang å rulle.

Jeg kontaktet Tor Bergersen og Steinbjørn Mentzoni i Sandnessjøen. Begge var mer enn villige til å hjelpe oss. Og en helg i slutten av juli stod vi ved foten av Breitind med 5 røde roser. Tor geleidet oss oppover til vi kom til området der flyet hadde styrtet.

Men dette besøket ble ikke det siste - det var da ideen om å kontakte de andre pårørende og sette opp en minneplate oppsto. Jeg la ned mye arbeid i å finne dem, og lyktes til slutt. Deretter samarbeidet vi om minneplaten og avtalte å møtes på stedet for å sette den opp.

Helgelands blad skrev om besøket - og kallte det "Et siste farvel etter flystyrt"