Datamaskiner i gamle dager

Dette nettstedet er laget fordi Google nekter meg å bruke mer enn 100 MB på mitt nettsted torgsyv, til tross for at jeg har 875GB igjen av min betalte lagerplass.

Byråkrater gjør alt for å hindre fornuftige måter å arbeide på!!!

Her er noen eksterne lenker:

References for "The Future of Programming"

Columbia University Computing History

Bitsavers ved Uni Stuttgart - IBM650-dokumentasjon, mm.

The Shocking Truth Behind Arnold Nordsieck’s Differential Analyzer, IEEE Spectrum 2017-11-30

What Is the Oldest Computer Program still in Use?

IBM PC: The complete history, part 1

What was it like to work in an office before the birth of personal computers, email, and fax machines?

ND Wiki - The Norsk Data encyclopedia   

Jeg stiftet mitt aller første bekjentskap med en datamaskin da jeg hadde sommerjobb som flisegutt i Asker oppmålingsvesen omkring 1968. Vidunderet het Olivetti Programma 101.

Den kunne løftes og var programmerbar. For å programmere den måtte man sette seg inn i en ganske omstendelig dokumentasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at dette ikke ble allemannseie. Programmene kunne lagres på magnetkort slik at når en operasjon som fram- eller tilbakeskjæring først var programmert, var det ganske kurant å gjenta en beregning med nye data. Jeg forstår fortsatt ikke hvorledes trigonometriske funksjoner ble programmert. Utskrift kunne gjøres på en papirstrimmel, men den var av et slags fotografisk papir og mørknet i sollys.

Da jeg begynte ved NTH høsten 1970 var kurset 08010 Programmering obligatorisk for samtlige studenter. Forelesningene foregikk i Auditorium F1 fredager kl 17-19 og var naturligvis kjempepopulære. 

Programmeringsspråket var Algol, og øvingsoppgavene varierte fra vanskelige til komplett ubegripelige. I ettertid kan jeg nok se at årsarbeidet skulle ha en pedagogisk hensikt, men dengang virket det ganske meningsløst å skulle skrive et program i Algol for å simulere en NORD-2B datamaskin fra Norsk Data på en UNIVAC 1108 som kjørte operativsystemet EXEC-8. 

Hvorfor skal man bruke en datamaskin til å simulere en annen gikk over de fleste byggstudenters forstand. Det ble etterhvert så store protester fra studentene at for oss byggstudenter ble kurset omgjort til frivillig. Av de 185 studentene i klassen var det kun åtte som tok eksamen.

I landmåling var det FORBUDT å bruke datamaskin i forbindelse med årsarbeider. Man SKULLE bruke tabeller for trigonometriske funksjoner og regne for hånd eller med hånddrevne regnemaskiner. Bruk av datamaskin ble betraktet som juks, og kunne avsløres ved at det sjette siffer i svaret adskilte seg fra håndregnede verdier.

Det var gjerne den gjengse betraktningsmåten den gang, for i Fredrik B. Ordings lærebok i Landmåling legges det stor vekt på øvelse i grunnleggende ferdigheter gjennom hard trening som krokering (en slags lengdemåling i ulendt terreng): "den som ønsker å bli en flink krokør må drive særskilte øvelser i skritning. Først fastlegges skrittlengden på fast, flat mark, f.eks. en vei ved at man skritter en avstand på 100 m fram og tilbake inntil man går helt  mekanisk. Deretter måler man samme lengde i gressmark og etterhvert også i skrånende terreng. Det er individuelt om man derunder vil prøve å regulere skrittene til samme lengde som på flat mark, eller om man foretrekker å operere med et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i antallet". Jeg antar at bruk av målebånd var strengt forbudt!

Hvorledes man målte fraksjoner av et skritt er ukjent, men det var gjerne ikke nødvendig da avstander ble regnet i dagsmarsjer, kafferaster, eller steinkast…‽

Norges første datamaskin NUSSE var bygget ved Universitetet i Oslo.

.

.

.

......