Persaunet og Rønningen: 

Persaunet er en avdelingsbarnehage med to småbarns- og to storbarnsavdelinger.  Åpningstid er 06.45-16.45

Rønningen er en avdelingsbarnehage med en småbarns- og en storbarnsavdeling. Åpningstid er 07.30-16.30

Brøset er en basebarnehage med to småbarnsbaser og to storbarnsbaser. Åpningstid er 07.00-17.00.

Barna i Brøset barnehage blir inndelt i grupper. Antallet og inndelingen i forhold til alder varierer noe i forhold til søkermassen fra år til år, og vi er bemannet ut i fra angitt personalnorm og pedagognorm for barnehager i Trondheim kommune. 

Det er 400,- i kostpenger ved Brøset og Strinda barnehager. Kostpengene dekker alle måltider i løpet av dagen. 

Relasjonsarbeid og tilknytning i våre barnehager

Fundamentet vårt er relasjonsarbeid og voksenrollen. Voksne skal gi barn trygghet, formidle gode verdier og reflektere/undre seg sammen med dem. Barnet trenger omsorgspersoner som forstår dem og kan hjelpe barnet å regulere følelser slik at barnet mestrer hverdagen. Det er foreldrene som kan gi oss kunnskapen vi trenger for å gi barnet et godt tilbud i forhold til barnets forutsetninger og behov. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling, og skal ha barnets beste som fokus. Barna skal bli møtt med likeverd, respekt og omsorg. Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse, samt vise omsorg for hvert enkelt barn. Barnas egne omsorgshandlinger skal verdsettes. De skal støttes og oppmuntres til å både gi og motta omsorg.

På Persaunet og Rønningen har hvert barn sin primær- og sekundærkontakt. Primærkontakten sørger for at barnets behov for trygghet, trivsel og individualitet sikres i hverdagen. Når primærkontakten er borte, ivaretar sekundærkontakten og de andre voksne på avdelingen barnets behov.

Primærkontakten er den som skal være bindeleddet mellom familien og barnehagen. Dette krever et nært samarbeid med barnets hjem. 

På Brøset barnehage arbeider personalet ut ifra tanken om at alle barn skal ha en eller flere voksne som de har knyttet en tett og god relasjon til. Barna blir delt inn i faste mindre grupper med faste voksne og faste barn. Alle ansatte på Brøset har et felles ansvar for å ivareta enkeltbarns behov og barnegruppens behov. 

Foreldrekontakten blir ivaretatt gjennom daglig kontakt og foreldresamtaler der pedagoger har hovedanvaret for samtalene. Ved fravær i personalet sikrer vi at det alltid er kjente voksne i den gruppen barnet tilhører. 

Trygghetssirkelen er vårt felles fundament for alle tre hus i vårt arbeid med relasjon og tilknytning. 

Enhetens grunnverdier er sammenfattet i nøkkelordene under: 

Fellesskap - Å oppleve å være en del av et fellesskap i barnehagen er avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling. Det skaper en atmosfære av samarbeid, støtte og inkludering som er viktig for å hjelpe barna å utvikle seg sosialt og følelsesmessig. Når barn er sammen med andre, lærer de hvordan de skal være sammen, dele, tenke på hvordan andre føler seg, og løse problemer på en positiv måte. Disse ferdighetene er viktige og vil være til nytte gjennom hele livet 

Inkludering - Inkludering i barnehagen handler om å skape et miljø som fremmer deltakelse, like muligheter og respekt for mangfold. Dette betyr å legge tilrette  for at alle barn, uavhengig av individuelle forskjeller som kulturell bakgrunn, funksjonsnivå eller sosioøkonomisk status, føler seg inkludert og verdsatt. Inkludering betyr også å ha et godt samarbeid mellom barnehagen, hjemmet og lokalsamfunnet, slik at vi alle blir en del av laget rundt barnet. 

Omsorg - Omsorg er vår primære oppgave. Vi skal møte hvert barn med åpenhet, varme, interesse og sensitivitet, for deres individuelle behov. Vi legger vekt på å bygge relasjoner basert på tillit og en trygg tilknytning mellom barn og personalet. Vi vil skape et miljø der vi bryr oss om hverandre, og der vi legger merke til når barna viser omsorg. Innenfor rammene av vårt daglige arbeid skal barnehagens hverdag preges av forutsigbarhet, glede, humor og en positiv atmosfære, som et grunnlag for barnas trygghet.

Trygghet - Trygghet er en viktig forutsetning for trivsel, sosial tilhørighet og gode relasjoner mennesker imellom. Denne grunnleggende tryggheten er viktig for at barn skal kunne lære, utvikle seg og finne glede og trivsel i barnehagehverdagen. Personalet er viktig for å skape trygghet, og vil fungere som en trygg havn for barna. Personalets rolle som en stabil base for barna er av avgjørende betydning for å støtte deres utforskning og regulering av følelser. Barnehagene i Trondheim kommune bruker aktivt Trygghetssirkelen som et viktig verktøy for å fremme og opprettholde et klima av trygghet og trivsel blant barna.

Kjærlighet - I personalets arbeid finner vi en særegen form for kjærlighet - en profesjonell kjærlighet som strekker seg over både til faget og barna de er sammen med hver dag. Denne kjærligheten springer ut av et dypt engasjement for å fremme barnas trivsel, læring og utvikling. Den profesjonelle kjærligheten i barnehagen viser seg gjennom dedikert arbeid, kontinuerlig læring og en forståelse for barnas individuelle behov og utviklingsstadier. Denne kjærligheten er drivkraften bak personalets arbeid for å skape et trygt og stimulerende miljø, hvor barna kan utforske, lære og vokse. Gjennom omsorg, støtte og veiledning viser personalet sin kjærlighet til barna ved å gi barna den tryggheten og tilliten de trenger for å utforske verden rundt seg og utvikle seg på sine egne premisser

Det vi gjør og sier skal speile disse verdiene. Verdiene er en rettesnor som binder oss sammen og hjelper oss i å holde en felles retning. Våre verdier er også forankret i Trondheim kommunes oppvekststrategi: Stein, Saks, Papir der arbeidet med å styrke barns felleskap gjennom forebygging, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser er sentralt. 

Personalet er barnehagens aller viktigste resurss og er rollemodeller som har et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Dette innebærer at refeksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. 

Enheten følger Trondheimsmodellen : foreldreaktiv tilvenning til barnehagen ved oppstart for de yngste i barnehagene. 

Det å bli barnehageforeldre gir foreldrerollen en ny dimensjon. Man går fra å bli kjent med sitt barn i hjemmesituasjonen, til å skulle bli kjent med sitt barn i et miljø der man møter mange barn, foreldre og personale. 

I barnehagen blir man kjent med foreldre og barn i ulike familiekonstellasjoner, med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer. Dette vet vi kan være en stor overgang, både for foreldre og barn. Barnehagens organisering og fokus på barn i gruppe, for å styrke individet, kan både utfordre foreldre sin forståelse av eget barns behov og også skape ny innsikt og forståelse av eget barns styrker og utfordringer. 

Personalet ønsker å ha en åpen og god dialog med foreldre, omkring denne endringen av foreldre og barn sin hverdag. Gode og åpne dialoger, skaper gode og robuste relasjoner som styrker arbeidet rundt barna. 

Så er tiden på småbarn over og verden blir enda litt større. 

På storbarn er det flere barn og voksne en skal få bli enda bedre kjent med. I tillegg er personaltettheten noe mindre, da de minste barna har krav på flere voksne i sin hverdag. Det stiller større krav til barna i forhold til selvstendighet og foreldrene må omstille seg på at dialogen i hverdagen ikke er så tett som på småbarn, selv om vi har samme mål for det gode samarbeidet. 

Vi erfarer at denne overgangen noen ganger oppleves større for foreldrene enn barna. Barna har allerede knyttet relasjoner til flere av de større barna og personalet, da noen har gått sammen på småbarn tidligere.

Det er viktig for barna at vi allerede i starten på det siste året på småbarn begynner å snakke om storbarnstilværelsen, både med foreldre og barn. Vi tar opp tema som omhandler overgangen: selvstendighet, leik, måltider, hvile og turer. 

Barnehagene har en egen plan som beskriver hvordan personalet skal jobbe sammen med dere foreldre i denne overgangen. Denne evalueres etter hver høst. Foreldrene til de barna som skal over på storbarn, får beskjed i løpet av april/mai hvilken base/avdeling de skal begynne på.  Hvilken base eller avdeling det blir varierer fra år til år avhengig av gruppestørrelse og evt. særlige hensyn. Organisering av basene og avdelingene kan endre seg med tanke på endringer i konjunkturer, barnetall, sammensetninger og andre hendelser.

Trondheim kommune har utarbeidet en egen plan for overgangen mellom barnehage og skole. Den er førende for alle barnehager og skoler i kommunen. Målet med planen er å sikre en trygg og likeverdig overgang fra barnehage til skole for alle barn i Trondheim kommune. Dette uavhengig av hvilken barnehage du går i og hvilken skole du sogner til. 

Trondheim kommunes plan for overgangen fra barnehage til skole og SFO finner du her her .

I samarbeid med de ulike skolene barna i Brøset og Strinda barnehager sogner til, følger vi planens ulike faser. Det viktigste med denne planen er at foreldre, barnehage og skole skal samarbeide om overgangen og påse at barnas inngang til skolestart blir trygg og god for alle barn .

Barnehagen er ikke en skoleforberedende institusjon, men vi fokuserer på å gi alle barn en meningsskapende hverdag. Vi utfordrer barna og stimulerer til utvikling, men verdien i å gjøre det, ligger i de erfaringene og kunnskapen barna får i dag. Dette vil barna ha nytte av når de begynner på skolen og senere i livet. 

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (Barnehageloven § 1 Formål). 

Barnehageloven poengterer at samarbeidet mellom personalet og foreldrene er en viktig og sentral del av barnehagens innhold. En åpen og nær dialog er en forutsetning for at barnehagen og hjemmet blir knyttet sammen til det beste for barnet. Den daglige foreldrekontakten i adkomst og henting er en fin møteplass for samarbeid og gjensidig informasjon. I tillegg er foreldresamtaler, foreldremøter og foreldreråd gode arenaer for dialog, refleksjon og meningsutveksling rundt barns utvikling og selve tilbudet i barnehagene våre. Gjennom aktiv deltakelse i foreldremøter, samtaler og arrangementer, bygger foreldrene og personalet et gjensidig tillitsforhold og samarbeid. Dette skaper en positiv atmosfære preget av åpenhet, respekt og gjensidig støtte, noe som igjen kommer barnets trivsel og utvikling til gode. 

Barnehagen representerer et komplimenterende miljø til hjemmet, hvor foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse og danning. Vårt utgangspunkt er at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Gjensidig forståelse, respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet er vesentlig i dette samarbeidet. 

Personalet i Brøset og Strinda barnehager ønsker  fremstå som lydhøre og omsorgsfulle, og formidle et positivt livssyn. Vi viser respekt for ulikheter og tenker at forskjellighet er berikende for miljøet. Å møte foreldre og familier med ulik kulturell og magfoldig bakgrunn, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørighet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. 

Det er viktig for oss i Brøset og Strinda barnehager, at alle foreldre er trygge på at sitt barn får delta aktivt i et fellesskap der de blir sett og respektert. 

Personalet tilstreber alltid å finne god balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og det å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier, som barnehagen er forpliktet til. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning. 

Våre ønsker og forventninger til foreldrene: 

Vi har en forventning om at foreldre tar opp både utfordringer og spørsmål knyttet til eget barns tilbud i barnehagen. I tillegg har vi et ønske om at foreldre kan dele både gleder og bekymringer knyttet til eget barns utvikling og hjemmesituasjon. Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag, som det er personalets oppgave å forvalte. Vi ønsker å støtte foreldre som har behov for hjelp og veiledning i oppdragerspørsmål, eller i andre forhold familier kan kjenne er utfordrende. 

Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen i følge Rammeplanen, opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp (Rammeplan for barnehagen, 2017, s.40). 

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (Barnehageloven § 1 Formål). 

Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar i forhold til barnet, mens samarbeid betegnes som daglig kontakt mellom foreldre og ansatte hvor man utveksler informasjon og begrunnelser. Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage gir trygghet, stabilitet og sammenheng i barnets liv. Det fremmer også gode forutsetninger for læring og utvikling hos barnet. 

Det er foreldrene som sitter inne med mest kunnskap om sitt barn. Denne kunnskapen bygger barnehagen videre på gjennom et tett foreldresamarbeid. 

Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen i følge Rammeplanen, opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp (Rammeplan for barnehagen, 2017, s.40). 

• Samarbeidsutvalg og foreldreråd

Samarbeidsutvalget er kommunens og enhetens formelle organ for brukermedvirkning. Representanter (foreldre og ansatte) skal gi råd i alle spørsmål som vedrører den generelle kvaliteten i tjenesten, unntatt saker som omhandler enkeltpersoner. 

Vårt samarbeidsutvalg består av like mange ansattrepresentanter og foreldrerepresentanter. Enhetsleder er samarbeidsutvalgets sekretær. 

Foreldreråd er et lovpålagt organ bestående av alle foreldrene i barnehagen. I et foreldreråd kan foreldre møtes og diskutere ønsker og behov, og komme med forslag til barnehagen. Typiske oppgaver i et foreldreråd kan være å velge representanter til samarbeidsutvalg,  diskutrere saker som angår barns hverdag i barnehagen, fremme foreldres interesser og dermed bidra til å utvikle og skape et godt miljø for barna. 

• Dronning Maud Minne Høyskolen og andre utdanningsinstitusjoner

Flere av våre ansatte er praksislærere og barnehagene tar i mot studenter fra barnehagelærerutdanningen ved DMMH. I løpet av et barnehageår vil det ofte være studenter tilstede. Barnehagene tar også i mot elever fra ulike videregående skoler, helse og oppvekstfag for kortere praksisperioder. Vi har og et samarbeid med ungdomsskoler i nærmiljøet. Enheten er også en lærlingebedrift, som tar imot lærlinger fra opplæringskontoret iTrondheim kommune. 

• Barne- og familietjenesten (BFT)

Brøset barnehage deltar i barnehagelaget i regi av Barne-og familietjenesten (BFT). I disse møtene inviteres foreldre og pedagogisk personale til å delta i drøftinger ang barnet og familiens utfordringer. Intensjonen er tidlig innsats til det beste for barn og foreldre. Alt fra utfordringer med grensesetting til mer sammensatt problematikk kan være tema i disse møtene. I tillegg bruker barnehagen BFT som rådgivere og i samtaler med foreldre eller personalet. 

Ved bekymring rundt barn har barnehagen opplysningsplikt til barnevernet/BFT.  Bekymringsmeldinger sendes ikke fra oss uten at foreldre er informert, unntatt i saker som omhandler mistanke om vold eller seksuelle overgrep. 

• Enheten som vertsbarnehage 

I august 2024 etableres en ny helhetlig spesialpedagogisk modell for inkluderende praksis i Trondhem kommune. Modellen skal bidra til at alle barn opplever seg som en del av et fellesskap, og opplever tilhørighet i barnehagen. Alle barn og unge skal få hjelpen de trenger, når de trenger den. Dette betyr at kompetansen bør være så nær barna og familier som mulig. Vi vil bygge et lag rundt barna som blant annet inkluderer ansatte i grunnbemanning, spesialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjon. Trondheim kommune har valgt å legge barnehager inn i ulike klynger, hvor en barnehage får det organisatoriske ansvaret i sin klynge, kalt vertsbarnehage. Brøset og Strinda barnehager er vertsbarnehage for vår klynge, som består av totalt 7 private og kommunale barnehager. 

På Brøset er det lagt til rette med et såkalt forsterket bygg som er tilpasset drift rundt for at barnehagen kan ta imot alvorlig syke barn som skal ha et barnehagetilbud.

Refleksjon 

Refleksjon over egen praksis er helt sentralt for å kunne komme i dybden av og øke personalets pedagogiske bevissthet. Dette gjelder både teoretiske forståelsesrammer og vår handlingskompetanse i møte med barna. Barnehagen har et eget system for refleksjon, med faste refleksjonsgrupper gjennom hele året. I tillegg settes det av tid til refleksjon i base, avdelings- og gruppemøter. 

Vurdering 

I vurderingen av vårt pedagogiske arbeid, tar vi utgangspunkt i følgende punkter:  

• Prosjekter som barnegruppa har fordypet seg i.  

• Tema som barnehagen har jobbet med  

• Barnehagens egne satsningsområder og fokusområde  

• Foreldresamarbeidet  

• Rammeplanens syv fagområder og vår egen plan for disse.  

• Barns medvirkning  

• Enhetsavtalen. Enhetsavtalen inngås mellom enheten og den ansvarlige kommunaldirektør. Den er styrende for enheten, og skal være et arbeidsredskap for leder og ansatte. 

Barnehagen legger til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. 

Barn får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Tidligere erfaringer, mestring og læring danner grunnlaget for utvikling. Kunnskapen barnet har som 5 åring bygger på summen av erfaringer fra tidligere år. 

Rammeplanen sier: “Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling” . Videre sier rammeplanen at progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. 

For å sikre dette reflekterer personalet over barnegruppenes fungering på base-og avdelingsmøter og i daglige dialoger med hverandre. I tillegg ivaretar vi dette gjennom faste foreldresamtaler og uformelle dialoger i hverdagen med foreldre. Ikke minst gir barnesamtalene, personalets deltakelse i lek og observasjoner av barnegruppene oss god og viktig kunnskap om barnas trivsel og opplevelse av utvikling. 

Vi ser at de beste vilkår for lek, danning og læring vokser frem når barn er i grupper. Vi bruker derfor mye tid på å legge til rette for gode vilkår for utforsking og lek i grupper. Barnas interesser og personalets innspill og inspirasjon til barns utforsking og lek, blir jevnlig reflektert og evaluert i lys av rammeplanens syv fagområder. 

Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse (RP-17). I vårt arbeid med fagområdene har vi en tverrfaglig og prosjektorientert tilnærming. Dette ut i fra hvilke interesser og behov personalet ser at barnegruppen har. Vi opplever at progresjonen kommer tydelig frem når vi arbeider i prosjekt, både hos enkeltbarn og i hele barnegruppen. 

• Lekens betydning i barns liv

“Leken er en grunnleggende livs – og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom" (Rammeplan 2017). 

Hverdagen består av lek, sosialt samspill og det å være en god venn. Gjennom leken utvikler barna sosial kompetanse. I leken opplever, erfarer og utfolder barna seg. Derfor er det å ta vare på leken noe vi prioriterer. 

Vi forstår vi leiken som barnas viktigste lærings- og dannelsesarena. Gjennom leik får barna muligheten til skaffe seg konkrete kunnskaper og erfaringer i samspill med andre barn. Leiken stimulerer hele barnet og gir næring til barnets sosiale, fysiske, psykiske, emosjonelle og kognitive utvikling. 

«Vi krangler litt og så bli vi vænna ijænn» (Gutt, 5 år). 

Barnas muligheter til utforsking av vennskap gjennom leiken, verdsettes høyt i våre barnehager. Barn har rett til å få erfaring som gir glede og begeistring, og relasjoner som kan utløse tristhet og frustrasjon. Det er viktig å få lov til å utvikle dype relasjoner og å erfare at uvenn blir venn på nytt og på nytt. Å få muligheten til å kjenne på både gode og vanskelige følelser, i denne sammenhengen, er et unikt bidrag til barnets identitetsutvikling og evne til selvregulering. 

Personalet skal bidra i barns leik som gode og trygge rollemodeller og lekekloke voksne. De skal veilede, trøste, støtte, utvide og utfordre. Vi skal møte barns leik med begeistring, kunnskap og undring. Alle ansatte i barnehagen er kjent med sitt ansvar og sine muligheter for å tilrettelegge for gode relasjoner mellom barn og mellom barn-voksen. 

På lik linje med leiken er barns språkkompetanse et gjennomgående tema i barnehagen. 

I leiken får barn muligheten til å utvikle sin språkkompetanse og personalets aktive deltakelse i leik og samtaler med barn, forsterker denne muligheten. Barns språkkompetanse er en grunnleggende ferdighet å utvikle for å kunne: leike, lese, skrive uttrykke seg og medvirke i sine omgivelser. En god språkkompetanse hjelper barn å bygge relasjoner, ta del i et felleskap, ivareta vennskap og ikke minst kan det bidra til å gå inn i fremtiden som en likeverdig medborger i et demokratisk samfunn. 

I vår enhet jobber for vi at alle barn som går i våre barnehager, skal få muligheten til å utvikle sin språkkompetanse. Språket rommer ikke bare det vi sier med ord, kropp og det vi forstår, men også barns uttrykk i en videre forstand. 

Reggiofilosofien sier at barn har 100 språk og at vi frarøver de 99. Dette kan vi forstå som at voksne hindrer barn i uttrykke seg på sin unike måte. Dette ønsker vi å være bevisst på, slik at vi bestreber oss på å ivareta og verdsette barns ulike uttrykksformer. Dette skal vises i våre aktiviteter sammen med barna og i våre dokumentasjoner. 

Personalets rolle som gode språkmodeller i barnas hverdag blir reflektert i personalets møtefora, foreldresamtaler, månedsbrev og synliggjort i det direkte arbeidet med barna. Rammeplanen for barnehagen sier at gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal personalet bidra til at barna får øve på å lytte, observere, gi respons, videreutvikle begrepsforståelse og bli kjent med bøker, sanger, bilder og ulike media. Barnehagen har utarbeidet en egen handlingsplan for språk som beskriver hvordan vi skal jobbe. I dette arbeidet har personalet en viktig rolle i å oppmuntre, støtte og veilede barna i deres språklige utvikling. I det daglige arbeidet med å styrke barns språkkompetanse er det i leiken, barns små og store prosjekter, i hverdagssituasjonene og i dialogene som oppstår, at barn virkelig får muligheten til å utvikle sitt språk og sine uttrykksformer. 

Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering for barnehage, grunnskole og videregående skole. 

Grønt Flagg er et pedagogisk virkemiddel knyttet opp mot lærerplan for skoler og i Rammeplan for barnehager. Dette virkemiddelet skal bidra til å ivareta barnehagens miljømandat. I Barnehagelovens kapittel 1 om barnehagens mål og innhold står det: «Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.» 

Å fremme barnas forståelse og handlingskompetanse, i forhold til bærekraftig utvikling, blir derfor et sentralt anliggende i enhetens miljøarbeid.

Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Dette skal bidra til at barna skal forstå at dagens handlinger har konsekvenser for framtiden. 

Vi jobber miljørettet gjennom miljøhandlingsplanen som tar for seg følgende områder: 

• Kildesortering, kompostering og gjenbruk 

• Solidaritet 

• Energi 

• Helse, kosthold og fysisk aktivitet 

• Hagebruk 

• Livsglede for eldre. Persaunet og Rønningen samarbeider med to sykehjem i nærmiljøet. 

Barnehagene har en egen grønnsakshage der vi bruker den fine kompostjorda vår. Barna er med på å dyrke og høste grønnsaker.  Persaunet og Rønningen  har humlekasser og er opptatt av å gi humla et godt miljø. Vi har også fuglekasse med kamera hvor barna kan følge med på fuglelivet. 

Brøset barnehage ligger i et område med lange tradisjoner for jordbruk. På selve tomten, som barnehagen ligger på, har det også tidligere vært et gartneri. Med bakgrunn av vårt områdets historie ønsker vi å videreføre disse tradisjonene gjennom vårt arbeid i Grønt flagg. 

Brøset har i sitt miljøarbeid utarbeidet et tema som vi har langsiktige planer med å jobbe med fremover. Temaet er: Barnehagehagen - et biologisk mangfold. I vårt arbeid frem til nå har vi lært en del om kompostering og viktigheten av at god jord gir gode vekstvilkår for planter, urter og vekster som vi sår og dyrker i barnehagen vår. Vi viderefører dette arbeidet til å omhandle bier, humler og andre insekters betydning for en bærekraftig jord. 

Hvert år evaluerer vi våre prosjekter og viderefører vårt arbeid. Stiftelsen FEE godkjenner hvert år barnehagenes resertifisering.