T står for tiltak: Hva kan vi gjøre for å bygge bro fra situasjonen nå til ønskesituasjonen? Vi må planlegge en arbeidsvei som skal bestå av flere gjennomførbare steg som sikrer at alle kan være med.
I aksjonslæringsmodellen kalles tiltakene for aksjoner. En aksjon er kjennetegnet ved å være kunnskapsbasert; Hva sier (ny) kunnskap oss om hva som kan være god praksis? Et annet kjennetegn er at aksjoner dekonstrueres til tre deler:
En handling, å prøve å gjøre noe nytt som vi ikke har gjort før.
F.eks. Fleksibel lunsjtid (1030-1200 fredag(ar) ---> Fredag og torsdag ---> Alle dagar
Observasjon og dokumentasjon av hva som skjer når vi prøver dette nye.
F.eks. Praksisfortelling
Felles refleksjon over dokumentasjonen: Hva fungerte, fungerte ikke og hvorfor? Hva kan vi ta med videre i nye forsøk? Slike møter for felles refleksjon har mange namn, f.eks. "dialogseminar", lærende møter, reflleksjon i team osv.
Feks. ....
Ofte vil et tiltak, en aksjon, ikke fungere helt som tenkt ved første forsøk. Vi må prøve flere ganger og gjøre ting litt annerledes, litt lurere, slik at det fungerer betre. Den felles refleksjonen i punkt 3 vil ofte føre oss tilbake til punkt 1 i flere runder til vi ser at nå får vi det til, nå er vi klar til neste skritt på arbeidsveien mot målet.
Når utviklingsarbeidet handler om digital praksis: vil tiltakene knyttes til utprøving digitale verktøy i digitale aktiviteter. De leser du mer om på de neste sidene.
Slutt på siden