Embedded Files
Å være en lærende organisasjon
Å være en lærende organisasjon
Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. Dette betyr personalet skal lære og utvikle egen kompetanse, dvs. kunnskap, ferdigheter og holdninger, til det beste for barna. Vi som arbeider i barnehagen må våge å snu speilet mot oss selv og sette spørsmål ved hva vi gjør (og ikke gjør) og våre begrunnelser for dette. Vi må utfordre oss selv og hverandre, i et læringsfellesskap, der målet alltid er en bedre praksis for barna.
Organisasjonslæring blir middelet for å vere en lærende organisasjon. Det betyr at vi må balansere individuell læring : hvordan forstår jeg mitt arbeid, hva er min mestring og felles læring: hvordan kan vi lære sammen og hva er vår forståelse av hva vi skal lære og hvorfor (Senge, fritt etter Ertesvåg & Roland, 2013). Utviklingsarbeid er en måte å drive organisasjonslæring på.
Under leser du mer om utviklingsarbeid, prosjektarbeid, temaarbeid og om SØT-modellen.
Utviklingsarbeid, prosjektarbeid eller temaarbeid?
Utviklingsarbeid, prosjektarbeid eller temaarbeid?
Når barnehagen er en pedagogisk virksomhet, betyr det at læring er en kjerneoppgave. I barnehagen organiseres læring på mange måter som alle har egne begreper festet til seg. For eksempel utviklingsarbeid, prosjektarbeid og temaarbeid. En felles avklaring av hva som ligger i disse arbeidsmåtene kan vere nyttig:
Utviklingsarbeid handler om læring i personalgruppa, til det beste for barna, og er kjennetegnet av demokratiske prosesser med høy vekt på medvirkning. Utviklingsarbeid blir i teorien fremstilt som en kontinuerlig jakt på bedre praksis og har ingen klar start- eller sluttdato.
I barnehagen handler prosjektarbeid og temaarbeid om barnas læring. Prosjektarbeid kjennetegnes også av høy vekt på barnas medvirkning mens temaarbeid tradisjonelt er mer personalstyrt i valg av innhold og arbeidsmåter.
(Muren, 2020)
SØT-modellen brukt i eit utviklingsarbeid
SØT-modellen brukt i eit utviklingsarbeid
SØT-modellen av Kversøy og Hartvigsen, 2014. kan være en enkel modell for å forstå hva som skal skje i et utviklingsarbeid.
S står for situasjonen nå, Ø står for ønskesituasjon og T står for tiltak og representerer faser i utviklingsarbeidet.
Både S, Ø og T må planlegges og når en demokratisk lederstil med vekt på medvirkning skal brukes, må det settes av godt med tid. Sannsynligvis 50% av samlet tidsbruk. Selve gjennomføring trenger vi mindre tid på, kanskje 15% av samlet tidsbruk, mens resten av tiden forventes brukt til refleksjon og læring knyttet til hele prosessen (Fløgstad & Helle, 2016, s. 127ff).
I alle fasene, både i S, Ø og T, skal vi bli bedre kjent med oss selv og med hverandre: Hva gjør vi og hvorfor? Hvilken effekt har det vi gjør på andre, først og fremst barna? Hva kan vi gjøre annerledes, til det beste for barna, og hvorfor? Du kan lese mer om S, Ø og T i egne faner som du finner øverst på denne siden.
Husk at både barn og foreldre har rett til å medvirke i alle fasene.
Andre aktuelle modeller
Andre aktuelle modeller
Faser i endringsarbeid
Faser i endringsarbeid
Initieringsfasen kan også kalles planleggingsfasen. Når medvirkning og demokratisk lederstil skal vektlegges, er det å bruke nok tid en kritisk faktor for suksess.: 50% av tiden til initiering og 50% til implementering og videreføring.
(Ertesvåg & Roland, 2013; Fløgstad & Helle, 2016)
Faser i aksjonsforsking
Faser i aksjonsforsking
I planleggingen arbeides det med å bli kjent med nåsituasjon, ønsket situasjon og mulige tiltak (hva kan vi gjøre, hva vil vi gjøre). Mange opplever kontinuerlig lesing og dialog om det som leses som en kritisk faktor for suksess.
(Bøe &Thoresen, 2017)
Organisasjonslæring
Organisasjonslæring
(Senge i Ertesvåg &Roland, 2013)
Enkelt- eller dobbeltkretslæring?
Enkelt- eller dobbeltkretslæring?
Enkeltkretslæring kan kalles feilretting. Dobbelkretslæring kan kaller dybdelæring, en læring som berører verdier, holdning og målforstålse. Slik læring bygger på kraftfull eller kritisk refleksjon.
(Larsen & Slåtten, 2020)
Referanser
Referanser
Bøe, M. & Thoresen, M. (2017). Å skape å studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen. (2. utg). Universitetforslaget
Ertesvåg, S. K. & Roland, P. (2013). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Gyldendal akademiske.
Fløgstad, T. R. & Helle, G. (2016). Verktøy som virker i verdistyrte barnehagen. Kommuneforlaget.
Gottvassli, K. Å. (2013). Boka om ledelse i barnehagen. Universitetsforlaget.
Kversøy, K. S. & Hartvigsen, M. (2018). Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak. (2. utg). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver. Utdanningsdirektoratet.
Larsen, A.K. & Slåtten, M. V. (2020). Nye tider, nye barnehageorganisasjoner. (2. utg.) Fagbokforlaget
Muren, H. (2020). Tema-, prosjekt- og utviklingsarbeid: Ei omgrepsavklaring for tilsette ved barnehagelærarutdanninga. Høgskulen i Volda.
Slutt på siden
Page updated
Report abuse