Bygningsstandard og vedlikehold
Norm bygningsstandard
Noe av formålet med skolebruksplanen er å definere hvilken kvalitet kommunen ønsker å tilby innenfor skolesektoren. Dette omfatter også bygningsteknisk tilstand for skolebyggene og uteområdene.
Vedlikeholdsbudsjett
Forsømt vedlikehold får negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte og for både voksne og barns arbeidsmiljø. For kommunen er det dermed viktig å klare å holde vedlikeholdsinnsatsen på et nivå som sikrer at byggene, med deres ulike alder, er mest mulig optimale for den bruk de skal ha.
Basisdefinisjon av vedlikehold er å opprettholde den standard et bygg eller en bygningsdel hadde da den var ny. Men ved utskiftninger, og erstatninger er det nødvendig å skifte til dagens standard.
Vedlikeholdsutgifter for et bygg varierer betydelig over tid. Ulike bygningsdeler har ulik levetid og ulik kostnad. Når levetiden er nådd må det gjøres en utskifting, som kan være kostbar, og som også kan medføre følgekostnader for andre bygningsdeler. Forsømt vedlikehold kan i verste fall føre til at hele bygg må fornyes. Det som da skjer er at kostnader flyttes fra driftsbudsjettet (vedlikehold) til investeringsbudsjettet (rehabiliteringsprosjekt). Etter kommuneloven kan ikke driftskostnader dekkes over investeringsbudsjettet.
Dersom man ikke ivaretar det løpende verdibevarende vedlikeholdet, vil bygningens verdi gradvis reduseres, inntil forfallet er kommet så langt at det må gjennomføres større og lånefinansierte investeringer for å få den på fote igjen. Dette fører da til reduserte muligheter for andre nyinvesteringer, og økte finanskostnader for kommunen.
For kommunen som offentlig bygg- og eiendomsforvalter er det dermed viktig å ha tilstrekkelige vedlikeholdsbudsjett. I tillegg er det viktig å ha en god og oppdatert vedlikeholdsplan, der man har oversikt over når de store uttellingene kommer for de enkelte byggene, og som sikrer at midlene nyttes effektivt. Askøy kommune har de siste årene brukt ca 100 kr pr m2 til vedlikehold, som er ca halvparten av anbefalt nivå. Kommunestyret har i skolebruksplanen vedtatt at nye bygg skal ha 200 kr per m2 i vedlikeholdsbudsjett.
Responstid ved hærverk, tagging og skader
Det er god økonomi i å utbedre denne type bygningsskader raskt. En unngår da følgeskader, som eksempelvis vannskader ved ruteknusing. Et annet eksempel er at tagging og skribling på vegger fort kan gripe om seg dersom ikke det fjernes med en gang. For brukerne er det trygghet i å vite at skader utbedres raskt.
Bygningsdrift teknisk
Flere tekniske anlegg i skolebygg krever løpende oppfølging dersom de skal fungere optimalt. For eksempel vil ikke ventilasjonsanlegg fungere godt dersom ikke filtre skiftes iht de foreskrevne serviceintervall. Anleggene må ha en driftstid pr dag som samsvarer med ulik brukstid, noe som krever oppfølging gjennom sentral-driftskontrollanlegg. Lyskilder som ikke lenger virker må skiftes ut etc. Dette er eksempler på drift som reduserer opplevd kvalitet i bygningsmassen dersom det ikke følges opp kontinuerlig.
Bygningsdrift organisatorisk
Med den organisatoriske siden av bygningsdrift, menes for eksempel at skolen har rutiner for å holde anlegget ryddig både innvendig og utvendig, eller at det eksempelvis er etablert rutiner for tilrigging og nedrigging av utstyr i forbindelse med ulike større arrangementer. Renholdsstandard inngår også under denne overskriften, både løpende renhold og rutiner for sesongpreget forebyggende renhold og hovedrengjøringer. Andre sider ved dette er bistand ved ulike tilsyn, f.eks brannsyn. Disse arbeidsoppgavene kan være fordelt på ulike sektorer og arbeidstakergrupper, men fellesnevneren et at ansvar for utførelse er at slike oppgaver må være klart definert, slik at de utføres når de skal.