Undervise digitalt / Temasider / Kunstig intelligens / Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens (AI) er en samlebetegnelse for teknologi programmert av mennesker for å kunne utføre oppgaver for mennesker - raskere og mer nøyaktig. Dette er ikke et nytt fenomen, men har fått økt oppmerksomhet og skapt debatt, kritikk og begeistring. Det finnes også ulike typer kunstig intelligens, som har forskjellige formål.
Noen av dem skal utføre bestemte handlinger, andre skal analysere og foreslå løsninger og deretter finnes det de som er trent til å lære selv. I mange tilfeller vil flere tjenester bruke en kombinasjon av flere typer kunstig intelligens. Mange av oss bruker allerede kunstig intelligens i ulik grad, for raskeste reiserute, for forslag til nye filmer, tv-serier eller musikk eller til å stille kunderelaterte spørsmål. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk i flere industrier, som jordbruk, transport og helse, og de er stadig i videreutviklling. Hva vil fremtiden bringe?
Det finnes flere definisjoner for kunstig intelligens, men denne modellen til høyre kan være med på å skape et bilde av hva vi snakker om! Hele modellen omhandler KI, men den mørkeblå, ytterste sirkelen er det som kalles for "svak" AI. Dette er programmer som kan utføre spesifikke oppgaver. Maskinlæring (mellomblå, midtre sirkel) er en type AI som gjør det mulig for datamaskiner å lære og forbedre seg basert på læring. Dyp læring er en type maskinlæring (lyseblå, innerste sirkel), som bruker kunstige nevrale nettverk i flere lag.
Illustrasjon laget med Midjourney
Følger spesifikke regler for å utføre oppgaver som oversettelser, finne informasjon, analysere data eller støvsuging. Den mangler evnen til å lære, opprette nye handlinger eller tilpasse seg nye situasjoner.
Illustrasjon laget med Midjourney
Kan skape nye ting som tekst, bilder og musikk ved å lære fra en stor mengde data. Den bruker datateknikker for å gjenkjenne mønstre og lager noe nytt.
Artificial General Intelligence
Illustrasjon laget med Midjourney
En maskin som har evnen til å forstå, lære og å anvende kunnskap på tvers av en rekke oppgaver og områder. Inkluderer problemløsning, argumentasjon, planlegging, lære av erfaringer og tilpasning.
Selv om vi føler at dagens AI kan utføre og skape helt utrolige ting, er de "dumme" programmer som ikke forstår selv hva de driver med. For eksempel en bildegjenkjenningsapp trent til å kjenne igjen en kopp som står riktig vei, vil ikke av seg selv skjønne at en kopp er en kopp om koppen står opp-ned. Et annet eksempel er språkmodeller som f eks ChatGPT der du opplever at du har en dialog. Språkmodellen forstår ikke selv hva de har en dialog om, den bare forutser det neste ordet den skal skrive basert på sannsynlig ut i fra alt det materialet den er trent på. KI-programmer er kanskje ganske intelligente, men de er ikke bevisste som oss mennesker. (Fritt hentet fra Inga Strümkhe, Maskiner som tenker)
Les også På hvilken måte er ChatGPT intelligent?
Du kan lære mer om hva AI er i ulike kilder som ligger i Biblioteket, eller selvfølgelig søke på nettet selv!
Illustrasjon laget med Midjourney
Begrepet kunstig intelligens ble først introdusert i 1956, og tilskrives av mange John McCarthy, MIT (Massachusetts Institute of Technology), og det rundt denne tiden da flere forskere og informatikere virkelig startet å undersøke muligheter ved maskinlæring. Likevel har mennesker i lang tid før dette både forsøkt og lykkes med å automatisere oppgaver og prosesser.
250 fvt
Ctesibius, gresk oppfinner og matematiker, fant opp en selv-regulerende vannklokke. Dette forble den mest nøyaktige måten å måle tid helt frem til 1600-tallet.
380 fvt - 1500-tallet
Aristoteles beskrev syllogismen, en metode for formell, mekanisk tenkning og kunnskapsteori i The Organon. Heron of Alexandria brukte denne teorien for å skape mekaniske menn og andre automater i det 1. århundre. I denne perioden publiserte også mange teologer, matematikere og filosofer materialer om mekaniske teknikker.
1726: Beskrivelsen av motoren
Jonathan Swift publiserte Gulliver’s Travels i 1726. Romanen inkluderer beskrivelsen av motoren som en maskin på øya Laputa. Det ble beskrevet som et prosjekt for å forbedre spekulativ kunnskap ved praktiske og mekaniske operasjoner, som i hovedsak ligner det en datamaskin gjør.
1822 - 1863
Charles Babbage og Ada Lovelace var noen av pionerene som jobbet med programmerbare mekaniske regnemaskiner. Matematikeren Bernard Bolzanogjorde det første moderne forsøket på å formalisere semantikk. George Boole oppfant den boolske algebraen, mens Samuel Butler antydet at darwinistisk evolusjon også gjelder maskiner. Hans spekulalerte rundt teorier om at maskiner en dag vil bli bevisste og til slutt erstatte menneskeheten.
1921: Rossums Universal Robots åpner i London
Den tsjekkiske dramatikeren Karel Čapeks science fiction-skuespill kalt R.U.R. (Rossum’s Universal Robots) åpnet i London. Stykket introduserte ideen om fabrikklagde kunstige mennesker som ble kjent som roboter. Dette er den første bruken av ordet robot på engelsk og førte til at mange tok i bruk robotkonseptet og brukte det i sin kunst og forskning.
1927: Utgivelse av science-fiction-filmen Metropolis
Science-fiction-filmen Metropolis ble utgitt i 1927, og den inneholdt en robotdobbel av en jente som heter Maria. Roboten, åpenbart, utløser kaos i Berlin i 2026 og var den første skildringen av en robot på film og er inspirasjonen bak C-3PO i Star Wars. Siden den gangen har det dukket opp spennende, utfordrende, utforskende og av og til skremmende sci-fi filmer - en god del som vi må ta med en klype salt hvor nært virkeligheten de faktisk er! IMDB: AI and Robots | The Sci-Fi Collection.
1930: De første robotene
Isaac Asimov formulerte de tre lover for robotikk, og i prosessen laget ordet "robotikk" (1941 og 1942), og regnes av mange som robotikkens far. Makoto Nishimura designet Gakutensoku, som er japansk for å "lære av naturlovene", i 1929 som den første roboten bygget i Japan. Den var i stand til å endre ansiktsuttrykket, bevege hodet og hendene ved hjelp av en lufttrykksmekanisme. Selv om Karel Čapeks var den første til å bruke begrepet "robot", har mennesker forsøkt å forestille seg eller lage roboter i lang tid. Helt tilbake til rundt 600 fvt med myter og legender fra Hellas, Kina, India og Europa, Leonardo da Vinci sin robot (1495) og den sjakkspillende maskinen The Turk, (som viste seg å være en svindel!) og Nikola Tesla i 1898 med Telautomaton - en torpedo styrt av radiosignaler.
1939 - Datamaskinens inntog
Ved Iowa State University ble "Atanasoff Berry Computer" (ABC) utviklet som en programmerbar digital datamaskin av oppfinneren og fysikeren John Vincent Atanasoff sammen med sin doktorgradsstudent Clifford Berry i 1939. Datamaskinen veide mer enn 700 pounds og var i stand til å løse opptil 29 simultane lineære ligninger.
1950-tallet - Maskiner som spiller sjakk
I 1950 publiserte Claude Shannon "Programming a Computer for Playing Chess" som den første artikkelen om å lage en sjakkspillende datamaskin. En amerikansk matematiker, elektroingeniør og kryptograf, Shannon er kjent som informasjonsteoriens far. Og i 1952 utviklet Arthur Samuels det første PC-spilleprogrammet og den første datamaskinen som lærte på egen hånd. Dette er det første programmet med muligheten til å konkurrere mot menneskelige spillere i damspillet.
1950 - Alan Turing
I 1950 publiserte Alan Turing "Computing Machinery and Intelligence" og foreslo ideen om "imitasjonsspillet". Papiret ble senere omdøpt til "Turing-testen", og undersøkte en maskins evne til å tenke som et menneske. Testen er fortsatt et integrert element i AI-feltet selv i dag.
1955: KI-begrepet er laget i et forslag
Begrepet "kunstig intelligens" er laget i et forslag til en "2 måneders, 10-manns studie av kunstig intelligens" sendt inn av John McCarthy (Dartmouth College), Marvin Minsky (Harvard University), Nathaniel Rochester (IBM) og Claude Shannon ( Bell Telephone Laboratories) 31. august 1955. Workshopen, som fant sted et år senere, anses generelt som den offisielle fødselsdatoen for dette nye feltet.
Undervisningsopplegg
Kompetanseutvikling
Bibliotek
Datasikkerhet