25. November 2019 kommer den nye “frost 2” eller “jikŋon 2” som den heter på samisk. Det som er så spesielt er at endelig kommer den samisk-inspirerte filmen ut på nordsamisk, slik at samiske barn får gleden av å se filmen på samisk. Den samiske og norske filmen har premiere parallelt, og vises på kinoer rundt hele Norge.

Skrevet av: Eila Marie Engkvist Muotka

For mange er det kanskje en selvfølge å se barnefilmer oversatt til sitt eget morsmål, men slik har det ikke vært for samisktalende barn, før nå. I år skjer det nemlig noe historisk for samer over hele verden: en Disney-film oversatt til nordsamisk, med mange hint og representasjon av samisk kultur.

Første samiske Disney-film

I den første “frost” filmen, som kom ut i 2013, var det allerede hint av samisk kultur, med både reinsdyr og kofte-aktige klær. Det ble fort en stor suksess, og nå, 6 år senere, er Disney klar til å komme med en oppfølger for filmen, med flere samiske stemmer, blant annet sanger Marianne Pentha (Elsa) og Ella Márge Nutti (Unge Anna). Disney har i flere måneder jobbet tett sammen med sametinget og holdt på hemmeligheter rundt filmen.

I følge NRK har politiet og økokrim avslørt et nettverk som har fanget og solgt ulovlig kongekrabbe for flere millioner kroner. Det er en alvorlig sak og grov økonomisk kriminalitet. Flere steder i landet har mattilsynet, kystvakta og fiskeridirektorater deltatt i en aksjon der de har lett etter personer som har holdt på med ulovlig omsetning.

Skrevet av Celina Strøm

Det er et titalls personer fra Finnmark, Troms, Sør- Vest, Agder og Øst Politidistrikt som er siktet for brudd på havressursloven, ulovlig omsetning og heleri. De har holdt på med etterforskningen siden starten av dette året og åtte av de som er siktet er bosatt i Finnmark.

Kongekrabbe er en råvare med en kilopris opp til 600 kroner. Mange selger kongekrabbe svart og de legger seg under prisene på markedet. Forskning sier at hver femte som fisker krabbe fisker svart og det ødelegger for de som er seriøse. Cape Fish i Nordkapp driver med eksport av kongekrabbe fordi verdien er så høy. I følge Bjørn Ronald Olsen er det bra hvis man klarer å stoppe det ulovlige salget av kongekrabbe for den norske fiskerinæringen og for industrien.

Vi alle husker vel klapptelefoner som man hadde i gamle dager. Nu har det kommet tilbake bare en nyere og mere moderne versjon. Med Motorola Razr sin nye telefon kan du klappe sammen mobilen.

Tekst: Kristian Johansen

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Nye Motorola Razr med 6,2 tommer skjerm og 128 GB lagring har blitt testet av tek.no. Dem forteller at det er en vanlig smarttelefon som kan brettes i to og den er veldig praktisk siden den ikke tar så mye plass, telefonen har Turbo Power hurtiglading og den vil koste rundt 16 000 kroner forteller dem.

Når kommer den ut?

I følge Motorola Razr så skal den være i utvalgte markeder fra 1 desember, og når telefonen klappes sammen lager den en svært tilfredsstillende klappelyd.

Razr har et 16 megapiksel kamera og den veier 205gram.

Spiondømte Frode Berg er tilbake i Norge etter å ha blitt sluppet fri fra fengsel i Russland.

-Han er lykkelig for å treffe familien sin, men trenger ro, sier advokaten til Berg.

Skrevet av Anna Dmitrievna Kornilova

Utvekslingsavtale mellom Russland og Litauen

Den 5. desember 2017 ble Frode arrestert. Han har vært i varetekstfengsel helt til 16. april i år, da han ble dømt til 14 års fengsel av den russiske regjeringen. Frode Berg ble løslatt fra fengselet den 15. november 2019, da ble han utlevert fra Russland til Litauen, som en del av en bytteavtale med russiske og litauiske spioner, dagen før han ble benådet.

I løpet av de nesten to årene som har gått, har Berg hatt lite kontakt med omverdenen og egen familie. Det er en stor lettelse i Bergs hjemby Kirkenes, at han endelig har kommet hjem.

Lena Ingilæ Landsem er en universitetslektor fra Bugøynes i Øst-Finnmark. Hun skal holde et foredrag om «Våre mentale grenser i et grenseland». Hun svarer på spørsmål som - hvordan forholder vi oss til grenser i dag og - hvordan forholdt folk i Finnmark seg til grenser da våre besteforeldre var små?

Skrevet av Emma og Brita

Lena Ingilæ Landsem har skrevet boka «Barentsregionens tilblivelse – en studie av regionale initiativ.» Den handler om de politiske prosessene som skjedde i Bugøynes på 1980-tallet. Boka skal gjøre prosessene kjent for politikere i dag som skal jobbe med grensene her i nord. Lena er Universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, og hun har spesielt interesse for formidling og undervisning for barn og unge. Hun ga ut boka i 2013, og den bygger på hennes masteroppgave. Nå for tiden skriver hun en doktoravhandling i historie ved universitetet i Tromsø, som handler om samisk og kvensk forskningshistorie ved universitetet i Tromsø. I foredraget vil hun snakke om folks forestillinger om grenser i Barentsregionen, som omfatter hele 14 fylker i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Mange tror det var tyskerne som okkuperte og brente Finnmark, men egentlig var russerne først. Det var langt tilbake til den tiden da svartedauden herjet i landet. Mens pesten utryddet halve Norge kom russerne og herjet i Finnmark.

Les mer

Torsdag 21. November er det et sofaintervju med Ella Marie Hætta Isaksen i forbindelse med Norduka. Ella er en Samisk/Norsk artist fra Tana, men hun flyttet til Oslo på grunn av musikkarrieren. Hun er 21 år, og ble født 25. April 1998.

Skrevet av Elle Kari Hætta Ramstad og Maria Rosita Norvang Eriksen

ISÁK

I 2017 var hun med å starte bandet ISÁK. De har sanger med engelskspråklig pop, urban synthlyd og tradisjonell samisk joik. De andre i bandet er Daniel Eriksen (synth), Aleksander Kostopoulus (trommeslager), de er begge i 30-årene. De har også lys- og lydteknikere.

Hun vant Sámi Grand Prix i 2016 med sin selvskrevne sang Luodduearru og i 2017 vant hun Liet Internasjonal med samme sang.

Stjernekamp

I 2018 var hun med på NRK-programmet «Stjernekamp», hvor hun gikk av med seieren. Hun er blitt nasjonalt kjent etter serien, og er blitt et samisk forbilde. Det kanskje ikke mange vet er at Ella er bare halvt samisk. Faren hennes, Alf-Erling Isaksen er etnisk norsk. Han har aldri stått i veien for deres samiske kultur og nå går han i kofte og snakker samisk selv om det ikke ligget i blodet hans. Ella beundrer faren for det.

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Etter fem lange år med okkupasjon og slit, rykket den sovjetiske armé inn i Øst-Finnmark høsten 1944. I år, er det 75 år siden frigjøringen av Norge. Ellen-Astri Lundby har laget en dokumentar om hvordan det var å leve under tysk okkupasjon i Finnmark, og hvordan det har preget livet til de som var barn den gangen.

Artikkel av Anna Dmitrievna Kornilova

Les mer

21-22 november skal det være et kurs som 1IFA og 2BUA skal delta i, hvor de lærer om livsmestring og om å få en tryggere identitet.

Elevene skal igjennom et 2 dagers opplegg som i hovedsak artige og samlende øvelser for elevene. Karriere Finnmark skal lede prosessen.

Hva er tanken bak FROG?

Jeanette Ojala forteller at dette programmet er utviklet gjennom mange år, programmet går helt tilbake til 1998, og det handler om å ha et «friskhets fokus» og programmet har en tillit til at alle er naturlig kreativ, ressurssterk og hel. Målet er å gjøre et verdt individ selvstendig med en trygg identitet, og kunne mestre hverdagen og livet sitt.

Må man ha forberedelser for kurset?

- Alle kan komme på kurset og det er mange øvelser som skal lede til det endelige resultatet. Det skal være konkrete øvelser og aktiviteter hvor deltakerne får alt de trenger, og ikke trenger å gjøre noen forberedelser overhodet.

Hanna Lyrek – 19 år og fulltids hundekjører. Hun er tidenes yngste vinner av Finnmarksløpet 2019, og med dette sikret hun seg også tittelen norgesmester i langdistanse kjøring.

Artikkel av Anna Dmitrievna Kornilova

Les mer

Det er mange ungdommer som må flytte bort for å kunne gå videregående skole, spesielt i Finnmark. Å flytte fra foreldrene sine i en så ung alder er vanskelig for de fleste ungdommer. Ole Elde (16) og Katinka Skogan (16) har noen råd til fremtidige elever som skal flytte bort.

Artikkel av Anna Dmitrievna Kornilova

Ole fra Honningsvåg og Katinka fra Kirkenes, går på Alta videregående skole. De mener det ikke er noe å grue seg til hvis du skal flytte hjemmefra, men det er noen få ting som kan være lurt å tenke på:

1. Sosialiser deg. Du blir å ha det mye bedre med venner enn å sitte hjemme alene, sier både Ole og Katinka.

2. Ole mener at ved å kjøpe små brusflasker regelmessig, sparer du mye mer penger ved å kjøpe store flasker med brus.

3. Det er veldig dyrt å spise ute ofte, lag derfor mat hjemme! Ole anbefaler å dra på Huset å spise, hver onsdag kl. 16.30.

4. Katinkas siste råd er å planlegge et budsjett med stipendet ditt, for å ikke bruke pengene på unødvendige ting.

Bedriften Trasti & Trine holder til på en liten plass omgitt av stillhet og furuskog. Det hele startet med to hus og to hundegårder, men har etterhvert utviklet seg og de har i dag rundt 60 Alaska huskyer.

Les mer

Du har helt sikkert hørt om Bilal Saab eller Stjernekamp-Bilal som han ofte blir omtalt som i disse dager. Men hvem er egentlig den unge gutten fra Sørøya i Finnmark som har gjort så stor suksess på tv-skjermen til det norske folket denne høsten? Har han andre interesser enn sang?

Av Lea Østlyngen

Les mer

I Norge er vi fri til å elske hvem vi vil. Det er en menneskerettighet som alle skal ha. Kan man være åpen om sin seksualitet på fotball- eller håndballbanen?

I 2019 blir det ikke sett ned på å være homofil, men det kan være mange lagkamerater som har et syn på hvordan de vil at laget skal se ut eller oppføre seg. De kan bygge opp en fasade på hvordan laget vil fremheves selv om det er helt ok å være den man vil.

Det er lettere i voksenfotball eller handball å være den man vil, men det kan være vanskeligere for ungdom som driver idrett. Med tanke på at det er masse hormoner i lufta og ungdommene fortsatt holder på å finne sin egen identitet.

Homo brukes enda som et slengord i sport, spesielt av ungdom. Det blir kastet ut så veldig lett med ingen tanke på hvem andre som hører det. De som er usikker på identiteten sin kan ta det skikkelig hardt, uansett om det var tull eller ikke, kan det gå veldig innpå.

I Norge har alle barn og ungdommer rett til skolegang som er en barnerettighet. Offentlig grunnskole og videregående skole skal være gratis for elever, som vil si at de har rett på skoleopplæring uten å betale.

Av Celina Strøm

Grunnen til at vi har rett på gratis skolegang er for at alle skal få samme tilbud uansett hvilken bakgrunn hver person har. Alle skal kunne delta i opplæringen uavhengig av hva foreldrene tjener. I tillegg skal ikke elevene på grunnskolen betale noe av undervisningsmateriellet som skrivesaker og bøker. Vi i Norge skal vi være glad vi har rett til gratis skole, for det er ikke alle som har den retten.

I dag er det 2 millioner barn i Syria som ikke får gå skole, i følge UNICEF. Mange foreldre er redd for å sende barna sine til skolen på grunn av farlig skolevei og utrygghet på skolen. Det er til og med mange barn som aldri har satt sine ben på et klasserom. UNICEF har en kampanje som heter «Back to School», og i forbindelse med denne kampanjen har de klart å trykke skolebøker til 2,2 millioner mennesker.

«Escape the ordinary». Det er slagordet til den 28 år gamle utforskeren fra Färgelanda i Sverige. Regina Johansen har allerede rukket å oppleve mye. Hun har blant annet syklet fra Sydney til Cairns og gått på ski fra Nordkapp til Jäckvik i Sverige. Hva er historien til den unge damen?

Av Frida Suhr Berg

Flyttet etter drømmene sine

Regina Johansen vokste opp i en liten by i Sverige. Her bodde hun på en gård med hester og ponnier. Interessen for hest satte seg i henne og da hun var 15 år flyttet hun for å følge drømmen sin. Hun fikk jobbe på en stall som het Springfield og hun skriver selv på bloggen sin at det var veldig givende og karakterbyggende. Da hun var 19 år flyttet hun nok en gang og da gikk turen til Sydney. Her fortsatte hun å jobbe med sin store lidenskap, hest. I mai 2016 forlot hun Sydney. Ikke bare forlot hun Sydney, men hun gjorde det på sykkel. Hun syklet 2700 km til hun kom til Cairns. Videre har eventyrene bare blitt flere og hun bor nå på Magerøya hvor hun er på leting etter nye, spennende eventyr.

I følge Store Norske Leksikon har ytringsfrihet helt siden slutten av 1700-tallet blitt sett på som en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk. Ytringsfriheten gir alle mennesker rett til å skrive og si hva man mener eller rett til å la være å si eller skrive noe. Denne friheten gjelder også det å velge og motta andres ytringer eller ikke (informasjonsfrihet).

Skrevet av: Mathias Fareth

Ikke alle er like snille med sine innbyggere.

Ytringsfriheten er beskyttet av artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, noe som støttes av hele veden. Allikevel er det slik i mange land at mennesker ikke opplever retten til ytringsfrihet. Myndighetene i mange land driver med overvåkning og ulovlig sensur for å tvinge sine motstandere til taushet. I enkelte land blir mennesker utsatt for vold, forfulgt og drept, bare fordi de vil si sin mening.

Fritt Ord

I Norge er vi heldige som har lov til å skrive våre meninger på Facebook, delta i fredelige demonstrasjoner eller være uenige med de som styrer landet uten å bli straffet for det. I 1974 ble stiftelsen Fritt Ord stiftet. Stiftelsens formål er å beskytte og fremme ytringsfriheten og derved bidra til å styrke en demokratisk samfunnsutvikling i Norge og berike norsk kultur. Årlig deler denne stiftelsen ut priser for å hedre personer for deres arbeid innenfor de områder som stiftelsens formål beskriver. I 2019 gikk fritt ords pris til Natur og ungdom og Greta Thunberg. Mange ungdommer har fulgt i hennes fotspor og engasjerer seg nå i klima og miljødebatten.

I følge NRK skal kvensk og karelsk minoritetsungdom i Norge, Sverige og Finland få lov til å styrke sin stolthet, identitet og tilhørighet. Det nordiske ministerrådet har bevilga rundt 700 000 kroner til et prosjekt, og det er det Norske Kveners Forbund og Kvenungdommene som skal få pengene.

Det er et treårig prosjekt som skal styrke kvensk, meänkieli og karelsk språk, kultur og identitet. Prosjektet starter 1. januar og skal være i samarbeid med to ungdomsorganisasjoner. Kvensk, meänkieli og karelsk er tre språk som har vært utrydningstruede. Målet er å løfte språk, kultur og identitet gjennom leirene.

Kvenungdommen tok initiativ til prosjektet og de har fått støtten fra Nordic Culture Point. Det er mange unge i Finland, Sverige og Norge som har kvenske eller karelske røtter som kjenner lite til sin egen bakgrunn. Prosjektet vil hjelpe de unge til å lære mer om seg selv og styrke deres identitet, tilhørighet og stolthet over sin egen kultur og historie. De skal arrangere leirer for ungdom i tre land, tre år på rad slik at ungdommene skal bli kjent og kunne uttrykke seg selv gjennom kultur og kunst.

I Norge er det mange som bruker naturen og i følge Norsk Friluftsliv er det uteovernatting som er tingen denne høsten. Å drive friluftsliv er å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen, i følge Miljødirektoratet.

Skrevet av: Mathias Fareth

Ipsos er et norsk institutt innen markedsanalyse og meningsmålinger som har gjennomført hele 1009 intervjuer om uteovernatting i september, oktober og november. Denne undersøkelsen viser at 29 prosent enten har sovet ute eller planlegger å gjøre det. Undersøkelsen viser også at unge mellom 15 og 24 er de mest ivrige til å sove ute. Av de som hadde erfaring med dette svarer 23 prosent at de allerede har sovet ute, mens 6 prosent planlegger å overnatte ute før denne årstiden tar slutt.

Hvorfor overnatte ute?

De unge forteller at det er søken etter ro og stillhet som er et av svarene som går igjen oftest, når de blir spurt om hva som tiltrekker dem ved friluftslivet. Norsk Friluftsliv tror avkobling er en viktig motivasjon for de mange som sover ute. For mange er naturen det beste stedet hvor man klarer å koble av, så en natt ute gir nok mange en etterlengtet hvile fra en tung dag.

I følge Store Norske Leksikon er fritid en tid som ikke brukes på søvn, personlig pleie, betalt og ubetalt arbeid, men en tid som kan brukes på andre aktiviteter.

Fritid kan være mye forskjellig fra person til person, og mellom land og verdensdeler. I Norden er det vanlig med idrettslige fritidssysler. Mange ungdommer i dag spiller både handball og fotball. Disse er de mest populære fritidssyslene når man er barn, og blir ungdom. Både for barn og ungdom er det i dag blitt vanlig med dataspill og mange bruker derfor fritiden foran en datamaskin. I Alta bruker ungdom mye av fritiden sin på å kjøre ATV, UTV og mopeder.

Hvordan var fritiden før i tiden?

Før i tiden ble fritiden brukt til helt andre ting. Når man var barn og ungdom mellom 1970 til begynnelsen av 2000-tallet, var det snøball kasting på vinteren og gulrotslang på høsten. Sommeren ble brukt til å sykle og spytte erter i rør, da helst på biler og vinduer. Mye av fritiden gikk ut på å utføre mest mulig pøbelstreker, så det er kanskje bra at fritiden til barn og unge har forandret seg igjennom tidene.

Fritiden er den viktigste tiden vi har. Den må vi ta vare på og bruke den så godt vi bare kan.

I denne artikkelen vil jeg trekke fram hvordan frihet vi får når kommunale støtteordninger for ungdommer kommer på banen. Jeg snakker selvfølgelig om ungdomsrådet.

Hvis du ikke visste det finnes det altså et kommunalt organ i kommunen vår som støtter prosjekter for både ungdommer og prosjekter som lages av ungdommer. Når vi er i den alderen vi er i nå strekker det oftest med både tid og energi, men man har kanskje ikke midlene som skal til for å gjennomføre prosjektet. Det er her ungdomsrådet kommer på banen.

Ungdomsrådet har en betraktelig sum penger som fordeles til søkere gjennom et helt år. Hvis de ser på det som en gevinst å støtte ditt prosjekt får du penger til det. Ungdomsrådet er ungdommer selv som er valgt av kommunen til sin rolle, de er i akkurat samme aldersgruppe som nettopp deg som søker, dette er en vinning for deg.

Du kan søke om absolutt alt, hvis du ønsker å sette opp en konsert, arrangere skatekonkurranse, hestestevne, sette i sammen et kult LAN-party eller noe helt annet som en kortspill klubb, alt kan søkes om så lenge det er ungdommer som har bruk for prosjektet ditt.

Så hvis du har et prosjekt du og vennene dine ønsker å gjennomføre er det bare å søke, dette gjør du ved å klikke deg inn på deres facebook side å enten ta kontakt via mail eller fylle ut deres egne google skjema.

Kilder:

https://www.facebook.com/altaungdomsrad/

https://www.alta.kommune.no/har-du-lyst-aa-engasjere-deg-paa-vegne-av-ungdommene-i-kommunen.6254444-477496.html

En artikkel fra VG skriver om en debatt om forsvaret våres, Vemund Wik (20) sersjant i Heimevernets innsatsstyrke, mener at forsvaret våres ikke er bra nok hvis det noen gang blir krig igjen. Hva har dette med frihet å gjøre? Hva har forsvaret med våres frihet? Forsvaret er de som beskytter oss, hvis ikke forsvaret er bra nok til et angrep mister vi våres frihet.

Forsvaret er de som beskytter våres kommuner, byer og våres land. Fra man er 19-20 tjener man sitt land og velger om man vil videre inn i militære. De som jobber i forsvaret jobber hardt for å holde dette landet trygt og sikkert for deres familier og resten som bor her. Vi har begynt å ta friheten og sikkerheten for gitt. Forsvaret jobber hardt med hva de har blitt gitt men med at staten ikke innser at det må gjøres noe med å forberede forsvaret, kan det ikke fortsettes å bygge. Staten er naive og vil ikke gjøre noe med det før det er for seint. Når den tiden kommer er vi egentlig fri?

https://www.dagbladet.no/kultur/friheten-var-er-ikke-gratis/67342279