Forhistorien

Alt og alle har sin forhistorie. For noen er den lang og mørk, for andre nesten ukjent. Tillerblæsens forhistorie er derimot verken lang, mørk eller ukjent. Den er kort, lys og lystig.

De aller første sporene er litt uklare. Men vi har tydelige spor i skriftlige kilder som stammer fra år 12 fTBd.

(Betegnelsen fTBd står for «før Tillerblæsens dannelse». Vi bruker «dannelse» i stedet for «fødsel» for å unngå diskusjoner om både morskap og farskap til TB. En slik diskusjon kunne lett havne i de aller høyeste rettsinstanser uten å finne noen løsning. Så i dette skriftet bruker vi altså fTBd og eTBd som tidsreferanser.)

Det var altså i år12 fTBd at noen snakket sammen. Det finnes muntlige utsagn om at noen faktisk snakket sammen på et enda tidligere tidspunkt, men dette kan ikke verifiseres sikkert. Det er derimot sikkert at herrene Einar Ellefsen, Rolf Sagmo, Per Blomstrøm, Oddbjørn Thingstad, Tor Johan Karterud og Terje Kristoffer Lien snakket sammen på årsmøtet til Tonstad Skolekorps (som nå heter Tillerbyen skolekorps) tidlig i år 12 fTBd.

Det ble helt sikkert snakket om årsmøtesaker. I tillegg kom det opp hint om en stor lengsel blant disse etter å lage lyd i instrumenter selv. Og denne trangen til musikalsk selveksponering lot seg ikke stoppe. Den førte til at det ble skrevet et lite flyveblad som vi har funnet i original form.

<bilde her>

Oppmøtet i lillegymmen på Tonstad skole 5. februar 12 fTBd var lovende. Åtte personer, av dem en dame møtte opp. Og de ble enige om at Gubbekorpset til Tonstad skolekorps dermed var etablert. For ettertiden kan det være viktig å vite at disse åtte var:

  • Per Blomstrøm
  • Einar Ellefsen
  • Oddbjørn Thingstad
  • Anne Kristin Bollingmo
  • Rolf Sagmo
  • Tor Karterud
  • Terje K. Lien

Interessen for Gubbekorpset var stor i begynnelsen. Allerede i mars samme år var det femten medlemmer i denne ganske ferske blomsten i den musikalske haven i Trondheim. Besetningen var også brukbar, det manglet bare slagverk på listen fra mars år 12 fTBd.

Entusiasmen var stor, og allerede 17. mai var korpset klar for første opptreden. Marsjering kom ikke på tale, men spilling på «standplass» gikk bra. Repertoaret var hentet fra Halters Hits and Evergreens for Brass Band. Til 17. mai var følgende øvet inn: American Patrol, Habe Mitleid, La Paloma, Lucky Hit og Marsch Wältzer Potpourri. En ordentlig marsj måtte også med: Dixieland Strut!

Senere samme år ble det spilt fra «standplass» i en butikk. Hvilken det var sier kilden ikke noe om. Derimot er repertoaret kjent:

Pink Panter

Olsen Banden

Fra Halters hefte 1:

When the Saints Go Marching in

Alexander Ragtime Band

Fra Halters hefte 2:

Tiger Rag

Ramona

Casatschok

Down by the Riverside

Hamburger Veermaster

Cielito Lindo

Schiwago Melodie

Swinging Bavaria

Rosamunde

Og til slutt en marsj:

Dixieland Strut.

I løpet av året ble mer noter kjøpt inn og litt instruksjon fra dirigent Randi-Anita Olsen. Dette førte til at det måtte form for regnskap slik vi finner spor av i følgende dokument:

<bilde>

Bykarneval

Sommeren år 11 fTBd var det bykarneval i Trondheim. Der måtte selvfølgelig Gubbekorpset delta. Marsjering kom selvfølgelig ikke på tale da heller. Det gjør ikke så mye, for i mange karneval brukes det flott dekorerte flåter hvor vakre damer poserer og danser litt. Gubbekorpset ordnet seg derfor med en lastebil velvillig lånt ut og kledde seg så ut i beste karnevalstil. Siden værutsiktene i Trondheim ikke er som i Rio ble noe mer tildekket. Dansingen var det også smått med, men spillegleden var desto større. Alt som kunne smake av karnevalmusikk i Halters hefter ble spilt med entusiasme. Korpset hadde nå blitt klart yngre. Seks av de eldre som var med året før hadde sluttet. I stedt kom det nye krefter fra skolekorpset.

<bilder>

To år med opp- og nedgang

De neste to årene bød på både oppturer og etter hvert problemer. Oppturene omfattet både et vellykket forsøk med dixielandmusikk og samarbeid med Tritonus-koret.

Åge Røe hjalp til med å finne noen gode dixielandarrangementer som passet korpset. En habil pianist, Anthony Buller ble også sporet opp. Han var egentlig professor i petroleumsteknologi ved NTNU, men spilte også piano. Og det førte til at Gubbekorpset kunne holde en jazzkonsert i gymsalen på Tonstad skole. På programmet sto blant annet South, Royal Garden Blues og St. James Infirmary.

En annen satsing var samarbeid med Tritonus-koret. Høsten år 9 fTBd var det et konsertsamabeid med følgende melodier på programmet: Just a closer walk with thee, When I’ve done my best, He will never leave me alone og Tell me it’s the truth. Disse ble fremført på kirkekonsert i Tiller kirke med brukbar suksess.

I notatene fra dette året dukker det opp et par nye navn. Marit Røsberg begynte som saksofonist. Og for å få en habil trommeslager tok man kontakt med Geir Sjetne. Hvorvidt han ble med på noen opptredener med gubbekorpset gir ikke de kjente notatene noe svar på.

Dessverre sviktet interessen for Gubbekorpset etter hvert. Etter år 9 fTBd finnes det ikke noen kjente notater om aktivitet i korpset. Men året ble avsluttet i en stil som Tillerblæsen kjenner godt, spilling 9. desember kl 17 i Rostenhallen og 14. desember på KVT. På KVT spilte korpset en liten konsert med følgende program: Winter Wonderland, Det lyser i stille grender, Casatschok og Den Norske Løve.