Her på gården har vi nå 50 mordyr av storferasen Limousin. Rasen stammer fra den franske regionen Limousin og blir ofte omtalt som "den gylne rase" for sin gyldenbrune farge og gode kjøttkvaliteter. Det påstås at rasen kan spores 16 000 år tilbake i tid gjennom hulemalerier, men her til lands kom de første dyrene på begynnelsen av 70-tallet.
Limousinrasen er utpregede flokkdyr, og de trives dårligere alene enn sammen med artsfrender eller annet storfe. De er også kjent for å være ganske skeptiske av natur, noe som gjør at vi vektlegger å bruke mye tid på dyrene med fin behandling og forsiktighet i all vår omgang med de, samt regelmessig menneskekontakt og god preging fra kalvene er helt små. Dette er med på å skape letthåndterlige, tillitsfulle og trivelige dyr å jobbe med i den daglige driften.
Vi har to besetninger, en som kalver om våren og en som kalver om høsten slik at vi kan ha god oversikt over hvert enkelt dyr, samt gi ekstra tid til ku og kalv de første dagene. Kua går da sammen med kalven sin i ca. 6 måneder før ungdyra får egen avdeling, en for kvigene og en for oksene, begge med store utebinger som er tilgjengelig hele året slik at de kan gå ut og inn som de ønsker. Inne kan kua gå fritt rundt som de vil med egne liggebåser til hvert dyr. Liggebåsene har tykke gummimatter som isolerer godt, samtidig som vi jevnlig strør med flis og gjør rent to ganger til dagen.
Rett ovenfor gården er vi så heldige å ha utmarka, og i løpet av juni måned følger vi kua over veien til de store skogområdene der. Vi er regelmessig tilsyn med de, med ekstra sikring og oversikt med radiobjeller for GPS lokasjon. Først i slutten av september kommer kua hjem, da samler de seg ved gjerdet ovenfor gården med tydelig beskjed om at nå vil de hjem. Da har gresset vokst seg grønt og saftig på innmarksbeite vårt og her går de til høstkalvingen starter i overgangen oktober/november.
Fra gresset grønnes til vinteren melder sin anmarsj spiser de det de finner av gress, lyng, sopp og bær. Gjennom vinteren fôres de med gress, halm og noe kraftfôr. Kraftfôret er produsert av Strand Unikorn og inneholder kun malt korn som f.eks. havre og bygg (dette kalles fôrkorn og brukes ikke til menneskemat), samt restprodukter fra matproduksjonen som hvetekli og ertebelger. Innholdet kan variere noe ut fra sesong og tilgang, men alt er hovedsakelig produsert i Norge og spesialdesignet for kuas fire mager. Kraftfôret inneholder ikke soya. Videre inneholder kraftfôret litt salter og restprodukter fra sukkerbeter for smak (produsert i Sverige), samt viktige vitaminer og mineraler utvinnet fra naturlige grunnstoffer i berg for å styrke en god vomkultur (den største av kuas fire mager) og ved dette være med på å sikre friske dyr. Kraftfôret inneholder ikke antibiotika, anabolesteroider eller andre tilsetninger. Dette gjelder alt kraftfôr produsert i Norge.
Videre er både vi og dyra våre godt kjent med dyrebilsjåføren vår noe som er med på å sikre en så skånsom og rolig reisevei som mulig.
Og om vi får si det selv:
har en fantastisk god smak!
Grisen kommer til oss tidlig om våren som smågris og går ute hele sommeren på variert beite. Her har de tilgang til skogområder og eng, bekk og myr. Sistnevnte et yndet sted på varme sommerdager. De har også tilgang til Hurdalssjøen og bading med grisen i sommermånedene har blitt et artig skue for båttrafikken som tøffer sakte forbi. Grisen fôres med et 98-100% norskprodusert kraftfôr. Kraftfôret er produsert av Strand Unikorn og inneholder kun malt korn som f.eks. havre og bygg (dette kalles fôrkorn og brukes ikke til menneskemat), samt restprodukter fra matproduksjonen som hvetekli og ertebelger. Innholdet kan variere noe ut fra sesong og tilgang, men alt er produsert i Norge og spesialdesignet for grisen. Vi bruker et kraftfôr spesielt utviklet for frilandsgris. Kraftfôret inneholder ikke soya. Videre inneholder kraftfôret litt salter, samt viktige vitaminer og mineraler utvinnet fra naturlige grunnstoffer i berg for å styrke god bein-, mage-, og tarmhelse og ved dette være med på å sikre friske dyr. Kraftfôret inneholder ikke antibiotika, anabolesteroider eller andre tilsetninger. Dette gjelder alt kraftfôr produsert i Norge.
Utover dette spiser grisen det de finner av godsaker på beitet, samt nedfallsfrukt og andre godsaker fra kjøkkenhagen når det er tilgjengelig. I motsetning til storfekjøtt som har godt av å ligge en stund til mørning etter slakt så er grisekjøttet aller best om det fryses raskest mulig ned etter nedskjæring. Dette sikrer et utrolig saftig og velsmakende kjøtt!
Høsten 2017 kom de første tre sauene til gården, og siden den gang har flokken sakte men sikkert vokst. Flokken er av rasen Gammelnorsk spælsau, en rase som regnes som den opprinnelige typen sau her i landet. Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende i Norge fram til 1600-1700-tallet, men fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter noe som i kombinasjon med en generell intensivering av jordbruket resulterte i at de importerte sauene ble foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at den gammelnorske spælsauen nesten ble utryddet.
I dag regnes rasen som en nasjonal, men ikke truet rase. Selv om rasen ikke kan defineres som truet er den fortsatt sårbar og må følges opp for å unngå å havne i en truet situasjon. Vi syns det er ordentlig stas å jobbe med denne rasen her hos oss!
Her på gården har sauene tilgang til uteområder hele året og om sommeren beiter de på de store beiteområdene rundt gården, mens sommerferien tar de i skogområdene rett over gården. De har fri tilgang til gress hele året, men får litt tilskuddsforing av kraftfôr spesielt under lammingen for å sikre nok energi til mammaer med ivrig diende små. Slaktelammene fôres ikke opp på kraftfôr før slakt.
I forbindelse med fjøsbyggingen i 2017 flyttet hønene våre inn i et nytt stort hus med tilgang til stor luftegård. Hønsehuset er videre delt inn i større og mindre avdelinger slik at vi også har mulighet til å sette de forskjellige rasene våre hver for seg for salg av rugeegg og daggamle kyllinger. Vi får en del spørsmål om de forskjellige fargene som er å finne på eggene våre. Fargene på eggene er helt naturlig og speiles i mangfoldet av raser vi har her på gården. Disse rasene blir ikke brukt i vanlig eggproduksjon da de legger mindre egg pr. år, men til gjengjeld opplever vi å ha livskraftige og friske høner mye lengre.
De aller fleste hønene våre blir ruget ut av oss her på gården. For så å skånsomt bli introdusert for den voksne flokken når de er klare for det. Vi avliver med andre ord ikke hønene etter endt sesong for så å sette inn nytt innsett, men fyller på med unge damer ettersom den eldre garde pensjoneres eller takker for seg av alderdom.
Hønene får kraftfôr og har tilgang på gress/grønt gjennom hele året, samt store uteområder vår, sommer og høst. En del av hønene tar også sommerferien ute i «Hønsepaviliongen». Her ligger gården for deres føtter og både nedfallsfrukt, bringebær og til tider kjøkkenhagen får et lite besøk av ivrige damer på leting etter godsaker.
Grønnsaker, frukt og bær har alltid vært en stor del av vår interesse og glede her på gården. Grønnsakshagen slik den står i dag startet i så måte opp som en liten flekk til glede og nytelse av oss, men har gjennom de siste årene vokst til å bli en stor del av gårdens drift i sommermånedene.
Fra vår til høst kan vi tilby en rekke grønnsaksposer, samt enkeltsalg av grønnsaker både her fra gården og gjennom forskjellige REKO-ringer. Titalls forskjellige sorter blir testet ut hvert år, smakt på og vurdert for å finne de beste smakene, sterkeste plantende og gi et spennende utvalg.
Vi dyrker frem alle småplanter selv og alt av utplanting, stell, luking, høsting, skylling og pakking blir gjort for hånd av oss før grønnsakene raskt kjøles ned for best mulig holdbarhet.
Blomsterproduksjonen er det nyeste tilskuddet her på gården. Gleden over blomster har vært med siden barnsben av, så da grønnsakshagen sto i full flor snek det seg raskt inn noen blomster til glede og nytte for insekter, bier og ikke minst oss selv. Små hagebuketter ble buntet sammen og iveren etter nye sorter, blomster og teknikker har virkelig satt blomsterproduksjonen i sving.
Stilen er naturlig, noe vilter og med sesongenes svingninger, tilgjengelighet og liv i fokus. Det brukes ingen sprøytemidler eller kunstgjødsel i dyrkningen, og også her blir alle småplanter dyrket frem av oss.
Blomstene blir så plukket samme dag, eller dagen før utlevering/henting, for så å raskt havne på kjøl for å sikre best mulig holdbarhet.