TenkeTanken's Stormøte 11. mai 2010
OPPSUMMERING
Odd Grann ,Oslo 11. mai 2010
TenkeTanken på Bogstad Stormøte 11. mai 2010
66 deltagere.
Tema 1:
Astrid Nøklebye Heiberg om ”Trygg alderdom”:
”Kan nye hjelpemidler, særlig de elektroniske gjøre det enklere og tryggere å bli eldre hjemme.” – og diskusjonen etter det.
Hun minte om at vi som er seniorer i dag, d.v.s. over 70 år egentlig er ”verneverdige”. Vi er relativt få fordi det var så lave fødselstall i Norge på slutten av 1930-tallet og første halvår av 40-årene.
Men så eksploderte det og den generasjonen som kommer i pensjonsalder nå fremover vil øke i betydelig grad. I dag er 13.1 % av befolkningen over 67 år, i 2030 vil den gå til 19 % og i 2050 vil det øke til 22 %.
Dette betyr at det ikke vil være nok hjelpende hender for dem som blir omsorgstrengende og det må finnes andre løsninger.
Vi kan ikke erstatte de varme hender og den nære omsorg, men vi kan anvende tekniske hjelpemidler i langt større grad.
Det er særlig to snubletråder for en slik utvikling:
problemer med overvåking
gamle mennesker ønsker at omsorgspersonen kan sette seg ned og være der litt, for å avhjelpe ensomheten.
Overvåking er et politisk problem og et personlig problem. Det er forbudt å overvåke noen uten samtykke fra vedkommende som skal overvåkes, samtidig er det få mennesker som ønsker å bli overvåket.
Hvis dette foregår i privat regi, hjemme, er det ikke noe problem, men så snart en omsorgs-trengende kommer på sykehjem er det forbudt.
Dette har alvorlige helsemessige konsekvenser. Vi vet at det stadig blir flere og flere demente, og allerede i dag er 80 % av sykehjemsklientellet mange steder, demente. Sykehjemmene har ikke kapasitet til å følge dem på vandring utenfor institusjon, og mange av dem er veldig glade i å gå, men de husker sjelden hvor de hører hjemme eller hvor de går. Dette problem kan enkelt løses hvis pasientene blir utstyrt med en sensor som gjør det mulig å finne vedkommende. Men det er altså forbudt.
Løsningen er at man, i god tid for en eventuell sykehjemsinnleggelse skriver under på at det er OK at man blir overvåket, hvis man skulle bli syk på denne måten. Det er få friske som syns det er en naturlig situasjon å gå inn i, selv om det er det mest fornuftige. Hvem vil, mens man er fullt ut oppegående, skrive under på noe som kan komme til å skje hvis man blir dement ?
Konsekvensen er at man risikerer å bli låst inne på en institusjon, hvis man rammes av en slik sykdom, og det er et faktum at demens rammer fler og fler.
En annen positiv side ved å ta i bruk sensorer er i tilfelle brann. Det er et faktum at langt de fleste som omkommer i husbranner i Norge, er eldre mennesker. Røk-sensorer som varsler brann vil kunne avverge mange slike tragedier.
En av de viktigste årsakene til sykehusinnleggelse av eldre, er fallulykker hjemme. Også her er dødstallene høye, Hvis man er utstyrt med fallsensor så det blir varslet at man har falt og hjelp kan komme i tide.
Spørsmål knyttet til dette er hvor mye vi selv er villige til å forebygge. Det er ikke et utpreget egenskap blant nordmenn å forebygge og det er ikke noe bedre blant eldre mennesker.
Så her er det en utfordring til folkeopplysningen.
Det er heller ikke spesielt ønskelig at andre skal få innkikk i min private sfære, ved at kameraer er plassert overalt der jeg bor. Dette er nok mer en vanesak, som kan være verdt ubehaget. Friheten sporingsteknologi gir, overskygger imidlertid ubehaget.
Det mangler offentlig debatt om personvern. En slik vil kunne få ryddet opp i disse spørsmål.
Samlet sett finnes det knapt den vanskelige, fysiske situasjon som eldre kan komme opp i som det ikke finnes et teknisk hjelpemiddel som vil hjelpe.
Utfordringen er at det er så altfor få som vet om dem og at for mange tror at det er for teknisk komplisert å bruke dem.
Fremtidens omsorgsteknologi stiller større krav til forenkling, ikke av hjelpemidlene. Men til samordningen av systemene. Det er et konglomerat av ulike programmer og leverandører som på et kommersielt marked nærmest har fritt fram, fordi det ikke er fastsatt verken kjørregler eller systemkoordinering. ”Jungelens lov om den sterkestes rett ” råder grunnen.
Det er et spørsmål om de som arbeider med disse spørsmål, politikere og Teknologirådet for eksempel har tilgang på nødvendig kompetanse på disse områder ?
Muligens skyldes den manglende innsikt og vilje til samordning at det er for få godt voksne som er villige til å påta seg politiske verv, og være med å påpeke den reelle situasjon..
Altfor mange seniorer foretrekker etter hvert å usynliggjøre seg selv, de tror at det å ha det godt betyr å ikke gjøre noe. Det blir man langt raskere omsorgstrengende av, enn hvis man engasjerer seg i aktiviteter.
Dette kan få uheldige konsekvenser fordi mye av det som faller innenfor dagens tema handler om holdninger, og holdninger endres sjelden hvis det ikke skjer på grunn av handlinger.
Hvis ingen er villige til å være aktive i handling på disse praktiske områdene, så vil det heller ikke skapes nødvendig grunnlag for holdningsendringer.
Det kan synes som om den mest farbare vei for å få større gehør for eldrepolitiske saker er å få flere godt voksne inn i politiske organer, via deltagelse i nominasjoneprosessene i de ulike partier.
Tema 2:
Seniorsaken.
Seniorsakens styreleder, Harry Martin Svabøe orienterte om aktuelle saker som organisasjonen er opptatt med for tiden.
I de siste par årene har mye innsats vært viet spørsmål knyttet til mangel på sykehjemsplasser og uverdig behandling av eldre i den forbindelse.
Seniorsaken har imidlertid et mye bredere arbeidsfelt, der enhver form for diskriminering på grunn av alder er fellesnevneren.
Det har vært og er en holdning i befolkningen, også blant seniorer at når du har passert en bestemt alder så er du passé. Dette har også hatt den konsekvens at Seniorsaken ikke får oppslutning. Folk vil ikke gå inn i en organisasjon som er knyttet til en oppfatning at den er for dem som er passé eller overflødig.
Det er derfor viktig for Seniorsaken og for seniorene selv, at det finnes en aktiv vaktbikkje mot all aldersdiskriminering, for eksempel i økonomiske spørsmål (Skatt), generell velferds-utvikling), i spørsmål om representasjon og i spørsmål om uverdig behandling av folk osv.
For å øke slagkraften arbeider Seniorsaken nå med å skape en paraplyorganisasjon der bla. Offisersforbundet og Statsansattes pensjonistforbund er med.
For alle mennesker er det viktig å føle seg verdsatt og føle at det er noen som trenger meg.
Vi lever i et samfunn som i stor grad ikke verdsetter eldre mennesker, og som av den grunn etablerer ordninger som er direkte aldersdiskriminerende.
Få andre enn seniorer selv kan gjøre noe med dette, ikke så mye gjennom debatt kanskje, som gjennom å aktivisere seg i alle forhold som angår eget liv, og livet sammen med andre.
Det ble minnet om 10. mai er FNs dag for fysisk aktivitet for eldre, for å inspirere til aktivitet.
TenkeTanken på Bogstad er en annen type aktivitet. Det er gledelig og viktig at alle typer aktivitet for eldre blir omtalt og at nye aktiviteter kommer, som følge av at den trivsel og nytte samværene har for oss som deltar. Det er ønskelig at dette skal spre seg som ringer i vannet, det vil si at alle som deltar snakker om samværene og den verdi de har for den enkelte.
Oslo 11. mai 2010
Odd Grann