Hvorfor vårt Sosiale Entreprenørskap?
Litt om EPR-forum sitt Sosiale Entreprenørskap i FELLESSKAPET's ånd:
11. juni 2011 av Hans Aanesen
Sosialt entreprenørskap er å introdusere nye løsninger på sosiale problemer og gjøre disse løsningene tilgjengelige for flest mulig. For å lykkes med dette må det benyttes åpne nøytrale "not for profit" organisasjoner som søker mekanismer for felles og internasjonale samkjørings- og integrasjons-regler ("trafikk"-regler) som ikke er låst opp mot dominerende leverandør-regimer slik det offentlige gjør i dag.
Tiden overmoden for å høste gevinster av de offentlige IT-investeringene gjennom eGov 2.0:
Som alt entreprenørskap er sosialt entreprenørskap først og fremst handling og har lite med politikk å gjøre. Det som gjør sosialt entreprenørskap mer «politisk» er at i en velferdsstat som Norge så kommer det ofte i berøring med offentlige myndigheter. Og da er det utrolig viktig at man skiller mellom det Offentliges FORVALTNINGS-roller og ikke blander de med NÆRINGSLIVS-roller.
Noen hevder at det er et demokratisk problem at organisasjoner som oss gjennom OASIS eGov og EPR-forum ønsker å bidra til at sosiale entreprenører kan løse problemer velferdsstaten sliter med. Vi betrakter de sosiale utfordringene fra sidelinjen og kan ikke vente lenger på at det offentlige selv skal finne løsningene. Mange av oss har ikke et langt nok liv igjen til å vente på disse løsningene. De som opplever utfordringene i dagens helse-Norge har enda mindre tid. I mangel av offentlige løsninger presser det seg frem initiativ fra mange som har jobbet med samhandlings-problematikk og IT-integrasjon sammen med "beste praksis" av prosesser og rutiner. Vi i EPR-forum og gjennom OASIS representerer et slikt internasjonalt initiativ for nye løsninger (eGov 2.0) der hvor det offentlige så åpenbart har kommet til kort. Dette vises jo med all tydelighet i de stadige skandaleprosjektene som dukker opp med datasystemer som ikke snakker sammen i mediene. Nylig henvises det til sykehussammenslåingen i Helse Sørøst av Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet og Aker universitetssykehus som nå er stoppet.
Politikerne og byråkratene ønsker løsningene, men det viser seg stadig at de dessverre ikke vet hvordan og derfor overlater det til markedskreftene alene.
( Ved å klikke på figuren blir den forstørret )
Se vårt DIFI initiativ her:
Næringsdepartementet har annonsert en studie for å vurdere potensialet for bruken av sosialt entreprenørskap i Norge. Den anerkjennelsen og positive holdningen som ligger i disse utsagnene og initiativene er oppmuntrende. Men det er ikke først og fremst utformingen, men utførelsen av politikken som i dag bremser fremveksten av nye sosiale løsninger. Samhandlingsreformen blir bare tomme ord hvis man ikke vet hvorledes den skal realiseres.
Det bør også presiseres at Sosialt Entreprenørskap kommer ikke i stedet for offentlige, ideelle eller private organisasjoners løsninger. Det er et ingenmannsland, eller kanskje bedre et «allemannsland», hvor den offentlige, ideelle og private sfære overlapper hverandre. I dette området hvor alle de tre sektorene kjenner at de kommer til kort, kan de sosiale entreprenørene finne nye løsninger ved å kombinere nye og eksisterende metoder. Ansvaret til det offentlige, motivasjonen til de ideelle, og effektiviteten til det private må utnyttes ved å legge til en ny idé eller metode på toppen som kan gjøre enorm forskjell for mennesker som hittil ikke har blitt sett eller nådd.
Dagens statlige støtte til entreprenører går primært til de som er forretningsorienterte med tradisjonelle mål og markeder. Innovasjon Norge bør gjøre et nytt forsøk på å finne en ordning som inkluderer de som også har sosiale mål. Mens vi venter på det, kan flere organisasjoner bistå med det de er gode på, litt startfinansiering og råd om forretningsutvikling.
En annen utfordring er anbudsreglene til det offentlige:
Disse reglene er laget for å fremme kvalitet og prisgunstige tilbud, men for å unngå å ta risiko på helt nye løsninger, velges ofte veletablerte tilbydere. Med dagens manglende måling av effekt risikerer vi at kvalitet og pris ikke sier noe om de sosiale resultatene man får. Nye tilbud som virker strålende vil dermed lett kunne tape for etablerte som ikke virker like godt.
Det foregår allerede mange forsøk på sosial innovasjon i det offentlige. Vi vil gjerne opprette et laboratorium, med uttesting av effekter og utrulling av resultater. Og det uten at Nav, Sykehus, Sykehjem, Barnevernet, Rusomsorgen, Skolen eller andre får ukvemsord hvis det ikke fungerer.
EPR-forum med sitt Sosiale Entreprenørskap har satset og satser på å gjøre de store endringer for mange enkeltmennesker.
Vår påstand er at samfunnet begår en mye større risiko ved ikke å prøve disse internasjonale sosiale åpne plattformbaserte felleskapsløsninger som igjen kan resultere i nye velfungerende kommersielle løsninger.