Felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule
Tillitsskapende arbeid
Olemic Thommessen, Stortingsrepresentant Høyre talte ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med velferd for alle på Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003. Talen er gjengitt i www.fredsfond.info til venstre i kolonnen under Varder for fred. Talen fant sted etter at USA i 2001 sa opp ABM-avtalen.
Følgende tillitsskapende militærøvelser har funnet sted:
· Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
· Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
· og Northern Eagle, en tillitsskapende marineøvelse mellom Norge, Russland og USA.
Atomvåpnene og militærutgiftene
NATO i 2008 nedsatte en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.
Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.
Den 2. november 2010 ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. EU er i dag observatør i Arktis råd.
Dette arbeidet ble fulgt opp av president Barack Obama i hans første presidentperiode, hvor FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden i 2009. President Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet tilnærmingslinjen til Europa i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest.
Nordahl Grieg Fredsfond har fulgt opp dette perspektivet og løftet fram kjernen i vår nordlige og nordiske dimensjon i forhold til NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) før Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015. Et internasjonalt møte med 189 land som diskuterte ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. De seks punktene til Sluttdokumentet på NPT-konferansen var:
1. Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2020.
Antall stridshoder
Atommakt År: 2015 2016 2017 2018 2020
USA 5113 1500 750 300 0
Russland 4650 1500 750 300 0
Storbritannia 185 170 100 50 0
Frankrike 300 250 150 75 0
Kina 180 160 100 50 0
Israel 80 30 0 0 0
Pakistan <70–90 50 25 15 0
India 60–80 50 25 15 0
Nord-Korea <10 5 0 0 0
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fra 01.07.2015 — 2020.
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.
Lykkes det ikke de nordiske lands regjeringer å få atomvåpenmaktene på NPT-konferansen i New York i 2015 med på en avtale om å fjerne alle atomvåpnene innen 2020 i tråd med målet for Ordførere for fred hav vi lagt fram følgende skisse til det neste NPT-møtet i 2020:
Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2025.
Antall stridshoder
Atommakt År: 2015 2017 2020 2022 2025
USA 5113 1500 750 300 0
Russland 4650 1500 750 300 0
Storbritannia 185 170 100 50 0
Frankrike 300 250 150 75 0
Kina 180 160 100 50 0
Israel 80 30 0 0 0
Pakistan <70–90 50 25 15 0
India 60–80 50 25 15 0
Nord-Korea <10 5 0 0 0
Pr. 1. april 2015 har Ordførere for fred 6649 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder blir nå utplassert i Russland som følge av at Det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe skal ha sin rapport klar innen 1. mai 2015.
«―Vi satser på et øvingsscenario der vi fokuserer på å demonstrere avskrekking og forsvar av allianseområdet», uttaler forsvarsministeren i følge en pressemelding 04.02.2015. Men i en felles artikkel i Aftenposten 10. april avslutter Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene med et annet og mer løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter». Dette kan gjenåpne tillitsskapende militært samarbeid mellom de nordiske og baltiske land, samt Russland og Hviterussland.
Ordskiftet om den nye langtidsplan for det norske Forsvaret som skal legges fram for Stortinget i 2016 reflekterer allerede dette, der det blant annet er foreslått:
1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser.
2. Tillitsskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
· 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030.
· en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
· å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.
Forslaget er nødvendig da verdenssamfunnet i 2013 brukte 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:
· Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.
· Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.
· Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.
· Nærmer seg hvis ikke utviklingen reverseres to norske oljefond.
USA brukte i 2014 over 4400 milliarder kroner på forsvaret, mens Kina brukte i underkant av 1000 milliarder kroner og Russland drøyt 500 milliarder kroner, viser tall innhentet av International Institute for Strategic Studies (IISS), ifølge Nils-Inge Kruhaug, NTB i Nationen 12. februar 2015.
Asiatiske land bruker i dag samlet sett 25 prosent mer på forsvaret enn de gjorde for fire år siden, og Kinas andel av dette har økt fra 28 til 38 prosent i samme periode.
Europeiske land brukte til sammenligning 8 prosent mindre på forsvaret i 2014 enn de gjorde i 2010, viser tall fra IISS.
Antall stridsvogner i Europa har falt fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antall kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.
Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar 2015 foreslo han betydelige økninger til forsvaret.
I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger alle nødvendige dollar på bordet.
De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.
President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.
Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland skal bruke mer penger på forsvar enn velferd i 2015. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar. I følge Dragenes bruker Russland i år 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.
I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014.
«―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understreker Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington til Aftenposten 30. september 2014.
Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet. Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på førstebruk av atomvåpen, konvensjonell avskrekking og sanksjoner. Tillitskapene samarbeid, nedrustning og fred tjener ikke det politisk/finansierte/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år synes nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.
De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.
Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk. Fra 1995 ble det gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert opplyser Forsvarsdepartementet til bladet Norges Forsvar.
I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skriver at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet fra Forsvarsdepartementet. I Nord-Sverige og Bottenviken har også Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly.
I Finnmark kunne fortsatt ikke større allierte øvelser finne sted, men mindre enheter fikk tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet! Fredsorganisasjoner og Russland har hevdet at endringene ikke vil bidra til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», heter det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015.
Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015.
Felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule vil gjøre det mulig å omfordele midler til grønn omstilling og etablere nødvendige mål med tiltaksplaner på Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris den 30. november til 11. desember 2015.
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy», se www.fredsfond.info er vårt bidrag for å styrke naturhumanismen.
Sandefjord den 21. april 2015
Knut Vidar Paulsen
Leder i Nordahl Grieg Fredsfond
Reaksjon, bakgrunn, fakta, vurderinger og resonans
Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.
Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hviterussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hviterussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.
NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.
Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september 2014 med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai 2014.
I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med. I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland som kan settes inn på 2-5 dagers varsel. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.
I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.
Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 kilometer fra norskegrensen. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i høyeste beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.
Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurderinger:
Varslingstid for Norge på bare noen dager
«- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.
- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging.
- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd». Kilde: www.ap.no
«- Den pågående øvelsen er sannsynligvis en maritim øvelse som ikke er underlagt varslingsplikt på samme måte som land- og luftøvelser», skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet i en e-post til Aftenposten i mars.
Det er ikke uvanlig med slike tester av beredskapen, men både omfanget og geografien har vakt oppsikt. Imidlertid sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de ikke har informasjon som tyder på at varslingsplikten er brutt.
«- Russland har de siste årene gjennomført en rekke beredskapsøvelser av denne typen. Det er derfor ikke overraskende at en slik øvelse gjennomføres også i våre nærområder i nord», sier hun.
Hennes russiske kollega sier det er nye utfordringer og militære trusler som tvinger dem til å øke sine militære kapasiteter.
« - Vi retter særlig oppmerksomheten mot det som skjer i nordområdene», sier den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu til RIA.
Militærøvelsen Cold Responce 2014
Et tillitsskapende tiltak i dagens situasjon vil være en erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra Russland og USA om å ta atomvåpnene ut av beredskap. Avstår CSTO, ODKB og NATO fra de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast Jazz, Nobel-Ledger, Northern Coasts og Cold Responce vil forholdene legges til rette for fredelig sameksistens med respekt for folkesuverenitet, og at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.
Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule ble reist den 14. august av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og vrelferd for alle på det 1113 moh. Høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge. Over Skreolægeret — Norges Kommunistiske Partis illegale sentralforlegning i 1943-1944.
Tusenårsvarden ligger sørøst for fødestedene til foreldrene til USAs mest berømte økonom Thorstein Bunde Veblen (1857-1929). Hans økonomiske arbeider la grunnlaget for president Franklin D. Roosevelts New Deal til gavn for den fattige del av den amerikanske befolkning i kampen mot fascismen. Veblens foreldre emigrerte fra Høre i Valdres til Amerika og krysset Atlanterhavet noen år før Torstein ble født. Hans språk fram til tenårene var valdresdialekt. Foreldrene kom fra de to nabogårdene Veblen og Bunde. I Høre stavkirke fra ca. 1180 står fremdeles kirkebenken merket Bunde og rett bak benken merket Veblen. På Beitostølen — med utsikt til setrene til de to gårdene — fant det internasjonale Veblenseminaret sted i juni 2007.