Geir Mobakken
Jeg hadde min første tur til Utsira i 1989 og siden 1994 har jeg vært fastboende. Med gjennomsnittlig kalkulert 30 år i felt er tiden inne for en oppsummering. Et personlig feltornitologisk regnskap fra Utsira for perioden 1989–2021 således.
Utenfor residensen i 2018. Foto: Atle Grimsby.
Interessen for Utsira fikk jeg under en tur til Akerøya på slutten av 1980-tallet hvor Rune G. Bosy holdt et billedkåseri om øya. Et av bildene som fascinerte meg viste en svartkråke på taket av et hvitt hus – mer skulle ikke til.
Ringnebbmåke Larus delawarensis 1992. En av tre nordamerikanske måker Geir har funnet på Utsira. Foto: Sveinung Larsen.
Et kort rekognoseringstokt sommeren 1989 ble etterfulgt av min første lengre tur i form av et tradisjonelt høstopphold samme år. Fra denne turen står en lappsanger igjen som høydepunktet. På tidligvåren 1990 dukket en horndykker opp, den var fullt utfarget og er fortsatt en av få jeg har sett i praktdrakt. Etter å ha funnet en sitronerle hann våren 1991 og en utfarget ringnebbmåke våren 1992 forstod jeg at Utsira måtte vurderes seriøst som fremtidig bosted. Som tenkt så gjort, og siden 1994 har mitt første fylke Østfold måtte vike for Rogaland.
Jeg var den gang bare den andre, og etter alle solemerker den siste, som flyttet til Utsira ene og alene for fuglene. Før meg hadde Ove Bryne bodd her i åtte år, fra 1977. Et observatørkorps organisert av Viggo Ree eksisterte tidligere på 1970-tallet, men dette begrenset seg til høstturer og varte kun fire sesonger.
De første årene var jeg stasjonert i Utsira fuglestasjons temporære residens, i praksis huset til Atle Grimsby på Hovland, som han sjenerøst og vederlagsfritt lot stå til disposisjon for såkalte langliggere. Her hadde jeg et hundredagersopphold høsten 1992, før jeg var tilbake for alvor høsten 1994. Jeg var særdeles stasjonær i treårsperioden 1995–1997, helt uten turer til land.
Tilbake i felt kunne innledningen på 1990-årene by på masse smått og godt, som flere dverglerker og sibirpiplerker, men også tyngre saker som svartstrupetrost, viersanger, høstfunn av «rødstrupesanger», ørkensteinskvett og stripesanger pluss en sannsynlig isabellavarsler. Selv leverte jeg pirol, «asiasvartstrupe», vierspurv, enghauk, vårfunn av dvergfluesnapper, en ny sitronerle og Utsiras andre fossekall disse årene.
På utkikk i 1995. Foto: Atle Grimsby.
Jeg flyttet ut relativt sent på høsten i 1994 og følgelig hadde mye av trekket passert. Den første hele dagen i felt 19.10 fikk allikevel godkjentstempel med en velkomstkomité bestående av sympatiske arter som jaktfalk, kvartbekkasin, vannrikse, kornkråke, varsler og stjertmeis. Det ble senere også til enkelte sesongmessig avvikende forekomster, som rødstjert 6.11, rosenfink 17.11 og dvergspurv 1.12. Jeg ble belønnet med to nye utsiraarter 4.12, i form av tundragås og skjeand.
Ung sivhøne Gallinula chloropus er en av Geirs favorittfugler. Foto: Håkon Heggland.
Årets første fine fugl i 1995 var en grønlandsmåke siste dagen i februar, etterfulgt av trane i mars og fossekall i april. Den 16.3 loggførte jeg 194 viper og 150 sanglerker. Foruten å komme over de første knekkendene for øya, gjorde jeg i løpet av året viktige funn av praktærfugl og nøttekråke, arter jeg ikke har sett igjen senere. En dverglerke i slutten av mai var oppvarming for landets andre gråseiler som i lang tid lå over Hovland 3.6. August starter med rosenstær og fortsetter med vanlige fastlandsarter som polarsnipe og lappspove. I bombeuka så vi boltit og jeg oppdaget Norges sjette starrsanger i Nordvik 9.10. Å se sivhøne på en øy er alltid litt spesielt, 23.10 ser jeg min første i Nore havn. Senere på høsten ble det rødtoppfuglekonge. Min første fuglekongesanger kom i flukt over et jorde 7.11, men slo seg ned i noen trær for bedre observasjoner. Som året før ble det til en fenologisk avviker 1.12, nå en buskskvett.
Begivenhetene i 1996 begynte med vannfugl. Først de første bekreftede tundrasædgjessene 20.1, deretter en sothøne 13.2, før en toppdykker dukket opp 24.3, fortsatt siste funn på Utsira. Det ble to førstegangsfunn i løpet av våren: en isfugl i Nore havn 11.4, så en egretthegre over Nordvik 22.5. Sommerstid kunne myrsanger konstateres som hekkefugl, for første gang i Rogaland. Havlire forekom både tidlig (1 ind. 28.4) og i visse mengder (66 ind. 14.7). Høsten produserte bl.a. viersanger, «asiasvartstrupe», dverglerke og brunsanger. Det udiskutable høydepunktet kom i form av en myrteparula i Kvalvikvågen 8.10, nasjonens første. Jeg fulgte opp så godt jeg kunne med en tartarsanger på Hålandsmarkje 22.10, tredje norske funn. Senere på høsten trakk 1500 alkekonger forbi en dag.
Under fangst av havsvaler Hydrobates pelagicus i 2002. Foto: Atle Grimsby.
En av sommerjobbene på denne tiden var fangsten av havsvaler nattestid på Pedleneset. I glansårene fra 1995 til 2003 fanget vi opptil 230 ind. i løpet av en sesong.
Brunkinnskogtrost Catharus ustulatus 1997. En av de nordamerikanske spurvefuglene Geir har funnet på Utsira. Foto: Eivind Sande.
På tidligvåren 1997 ble Stormhytta på Pedleneset til. Kongen av Lista kom og snekret den den uka det aldri blåste mindre enn stiv kuling. En bonus for Gunnar Gundersen og meg under arbeidet ble Utsiras tidligste storjo 30.3. Det første vårfunnet av svartstrupetrost var en realitet 23.4. En knapp uke senere kunne vi bevitne øyas første triel 29.4. Den 17.5 sitter en nattergal på Nynorskvegen. Jeg var på rett sted til rett tid da en flekksnipe viste seg i Nore havn 28.5, det var første norske fastlandsfunn. Noen dager inn i juni ble det rosenvarsler og hærfugl. En lappsanger fra stua 20.6 var en bekvem observasjon, mens østsanger utviklet seg til å bli min skamart. En dag kom en journalist på besøk (Dagbladet 12.7.1997). Det ble talt 308 storjo fra Stormhytta i løpet av året. Siste dagen i august kunne by på 12 arter sangere. Kvalitet var det også, i form av øyas andre tartarsanger. Et sjeldent høstfunn av åkerrikse 4.9. Jeg så min første stormsvale i dagslys 8.9. Bombeuka ga både lokalt (spettmeis) og nasjonalt (stripesanger) stoff. Jeg hadde flyt og på vei til Pedleneset 30.9 kom jeg over Norges tredje brunkinnskogtrost. Medio november var det tid for det første høstfunnet av grønlandsmåke. En lang historikk med lokale gråspurv ender dette året med en hann loggført for siste gang 15.12.1997.
Måkskitmyre sjekkes ut i 2006. Foto: Rune Solevåg.
Jeg underviste i feltornitologi på skolen et par år, i den sammenheng og ellers har bl.a. Arne Klovning, Vidar Nilsen og Øystein Nilsen blitt bevisst de ornitologiske kvalitetene på sitt hjemsted.
En fiskeørn 11.4 innledet sesongen 1998. Den 17.5 var det duket for en uvanlig og fargerik kombinasjon, med svarthalespove og lappspove. Enda mer farger 28.5 med to bieter. Ellers ga våren dverglerke og «rødstrupesanger». En sivhøne 22.6 hadde ikke lest trekktabellen. Primo september fløy to splitterner og en sabinemåke hhv. over og forbi. I bombeuka leveres det tradisjonelt: et par dverglerker, fuglekongesanger og sibirpiplerke. En strandsnipe 3.11 blir årets fenologi.
Å følge med på havsfugltrekket forbi Pedleneset var en oppgave jeg prioriterte tidligere. Ingenting gir mer spenning enn å se en mørk fugl over det store havet. Med smålom, storlom, islom, gulnebblom, havhest, storlire, grålire, havlire, balearlire, havsvale, stormsvale, havsule, storskarv, toppskarv, polarsvømmesnipe, polarjo, tyvjo, fjelljo, storjo, sabinemåke, grønlandsmåke, polarmåke, krykkje, lomvi, alke, teist, alkekonge og lunde sier jeg meg fornøyd med resultatene fra Pedleneset.
Et innholdsrikt 1999 åpner ultimo mars med at jeg kommer over enda en fossekall. Den 27.4 gikk jeg en sjutimerstur rundt øya, i saltvannssonen. Turen, som var dedikert teist, ga 106 ind. I koloniene talte jeg 175 havhest og 103 krykkje. Et skjeand-par forgylte tilværelsen 1.5. I midten av mai dukket det opp sørnattergal og dverglerke. Våren avsluttes med en temmincksnipe 2.6, bare andre funn for 1990-tallet. Jeg tok oppgjør med østsangerskammen 18.8. En av de virkelig store opplevelsene i havsfugldepartementet var en storlire fra Pedleneset 30.8. Den 9.9.99 kl. 9 trekker en utfarget polarjo forbi samme sted. Medio september er det kvalitet over rovfuglene, med vepsevåk, fiskeørn og lerkefalk samme dag. En rødtoppfuglekonge viser seg i slutten av måneden, før manges favoritt fuglekongesanger innleder en rekordsesong som skulle ende på 17 ind. Noen viet minst like stor oppmerksomhet til en annen rekordforekomst: 16 perleugler var uhørt for Utsira. Flere nøtteskriker i bombeuka var enda et lokalt jordskjelv. Turistene fikk også sitt med en viersanger 7.10. En brunkinnskogtrost 12.10 ble fulgt opp med mer kvalitet 16.10 i form av eikesanger og svartstrupetrost. Den 20.10 ble jeg vitne til drapet på en fuglekongesanger, begått av en kjøttmeis. Årets fenologi gikk til gulerle 14.11.
For meg kulminerte våren 2000 den 10.5 da jeg i utkanten av Sjoarskogen plutselig var øye til øye med øyas første amursvale. Ellers ble det dverglerke i mai. Førti havlirer forbi Pedleneset 12.6 var en sjenerøs opptreden. To polarjo to dager senere var bare det andre vårfunnet. I august ble det reprise på østsanger, premiere for hvitvingesvartterne samt første høstfunn av nattergal. Sumpterna fikk den gang æren å bli art nummer 300 for Utsira. Oktober ga en sen fiskeørn 10.10. Siste del av høsten kunne by på ytterligere nye utsiraarter: først nattravn 22.10, deretter konglebit 6.11, begge med nedslagsfelt merkeskogene. Et par dvergmåker fløy også rundt på denne tiden.
Året 2001 åpnet originalt med en sothøne gående på veien forbi huset mitt på kvelden 10.2. Den 10.3 ble det slått nasjonal alarm med Norges andre lattermåke over Nordvikvågen. Det var også tilfredsstillende å finne sin første kornspurv 13.5. I slutten av august ser jeg en åkerrikse i flukt. Før det hadde jeg krysset Utsiras første svømmesnipe i Måkskitmyre 14.8. På den symboltunge datoen 11.9.2001 ble jeg huseier og overtok Pensjonatet i Nordvik. Den 27.9 blir øyas tidligste viersanger funnet. Jeg er i flytsonen medio oktober og finner isabellasteinskvett 16.10 og ørkensteinskvett 18.10. Tre dager senere ligger øyas andre blåstjert i et nett og det blir visning i merkeskogene. En rastende fjellvåk dagen etter var et uvanlig syn.
Rundt tusenårsskiftet reklamerte jeg for Utsira og presenterte lokaliteten for et utenlandsk publikum og en ny generasjon norske fuglekikkere, i Dutch Birding (1998), Roadrunner (2000) og Feltornitologen (2004). På denne tiden lanserte jeg også de famøse edelkryssreglene.
Våren 2002 kommer to langbeinte venner på besøk 9.5, en trane og en svarthalespove. I midten av mai blir det både sørnattergal og nattergal. Jeg finner min første trostesanger 23.5 i en hage i Nordvik, den er i en busk sammen med en rørsanger. En østsanger flyr forbi huset 5.6, men går ned i hagen for bedre observasjoner. Den 6.6 har varme i lufta (24,2 °C) og Utsiras første åkersanger er en realitet. Våren avsluttes med pirol. Primo august åpner høsten med en viss stil, det vil si flere rosenstær og båndkorsnebb samt to bieter. På tiårsdagen for enghauk finner jeg øyas første steppehauk 4.9. Polarsvømmesnipe viser seg kryssbar fra Pedleneset 29.9. Årets viktigste kryss ble funnet i bombeuka av radarparet Jon Ludvig Hals og Kendt Myrmo (H&M): en alpeseiler over Hovland 3.10. Det fortsetter med tungt skyts i form av starrsanger 5.10 og tundrapiplerke 6.10.
Uvanlige forekomster av polarsnipe og lappspove 10.3 innleder sesongen 2003. En sitronerle hann 12.5 stod for det estetiske. En rosenvarsler viser seg 22.5 og en nattravn gjør det samme 31.5. Min største fugleopplevelse uansett kategorisering er lammegribben som kommer lavt over Utsira fyr 13.6. Slutten av august byr på balearlire og rødhodevarsler, mens midten av september følger opp med pirol. Igjen dukker det opp flere rosenstær. Bombeuka kjører reprise på starrsanger og tundrapiplerke, høsten for øvrig gir oss de to første blekbrynsangerne. Jeg oppdager en dvergspett 13.10, den første siden tidlig 80-tall. Den 16.10 blir det kopiering av isabellasteinskvett og for en stund har jeg 50 % av de norske funnene på samvittigheten. Medio november dukker en flokk dvergsvaner opp – Utsiras siste? Jeg avslutter høsten unormalt sent med øyas første hvithodespurv på den største steinen i Siradalen 22.11.
Boka Fugler og fuglafolk på Utsira så dagens lys i 2004. Garantien for suksess var gitt all den tid Bjørn Olav Tveit stod som arkitekt bak prosjektet, og den er da også nær-utsolgt. Jeg brukte store deler av 2003 og 2004 til å kontrollere teksten. For hele tiden å holde publikasjonen aktuell blir årlige oppdateringer av boka lagt ut på Utsira fuglestasjons nettsider.
Hunnfarget svartrødstjert Phoenicurus ochruros er en av Geirs favorittfugler. Foto: Tore Vang.
Fuglefolk som var aktive i forrige århundre kunne ha sibirspurv som et realistisk ønske. Selv var jeg heldig og fant tre. Arten har ikke blitt sett på Utsira (eller Fair Isle) siden 2006 takket være kinesernes matvaner.
Årene 2004–2006 skulle by på både gammelt og nytt. Jeg finner en sliten grønlandsmåke i Nordvik 13.1.2005, jeg kunne lett plukke den opp. Et par dager senere er de første vinterfunnene av sandlo og varsler en realitet. Den 24.1.2006 loggførte jeg 49 viper. En amursvale viser seg fram 28.4.2004. Siste dagen i mai 2004 byr på åkersanger, nattravn og «rødstrupesanger». En myrhauk i form av en sjelden utfarget hann er innom 20.4.2006. Seks dager senere er det tid for en sitronerle hunn. Det ble til flere sivhøner i løpet av disse årene. Vaktel 25.4.2005 og sandsvale 29.3.2006 var nasjonalt tidlige funn. En helt klart akseptabel dag i felt 5.5.2006 med en runde som produserte sivhauk, svartstrupe, tårnseiler, vaktel, lerkefalk, sivhøne, dobbeltbekkasin, jordugle, dvergfalk, grønnstilk og ringtrost. Et énmanns fugleløp 9.5.2006 ga 82 arter («rødstrupesanger» ekskl.). Estetiske observasjoner medio juni 2006 når utfargede hanner av rosenvarsler og pirol viser seg fram uten skam fra den 12. Senere i juni måtte jeg terminere en hønsehauk som var infisert av havhestolje. Det ble personlig sett en godkjent buskspurv-sesong i 2006. I løpet av året finner jeg kornspurv, gulspurv, hortulan, dvergspurv, vierspurv, sibirspurv og sivspurv. At komiteen ikke var med på min kleim av svarthodespurv i juni får jeg bare leve med. Høsten 2004 byr på årets andre åkersanger 30.8 og følger opp med enda en starrsanger 30.9. Et spesielt syn å se og høre en fossekall i flukt femti meter over huset 25.10. Dagene 25.–26.8.2005 ga 45 havlirer, 43 grålirer og én balearlire. Enda en sjelden høst-åkerrikse 11.9. Gulbrynsanger kommer høsten 2005 for første gang opp i et tresifret totalantall. En nattergal på Austrheim 8.10.2006 ble forvirret på sin egen arts vegne i møte med bombehundene, men den landet til slutt på trygg ID-grunn.
Rent overordnet ga treårsperioden flere nye arter for landet etter en liten pause på det området. Det ble tykknebbsanger 6.10.2004, brunvarsler 2.10.2005, rubinstrupe 6.10.2005 og hvitpannevarsler 2.10.2006.
Årene 2007 og 2008 stod heller ikke tomme tilbake. Et uvanlig vinterfunn av dvergmåke 9.1.2008, funnet av lokalbefolkningen. En trane flyr over 29.3.2007. Den 14.4 kommer en tidlig svarthvit fluesnapper. En dag kom en journalist på besøk (Vårt land 20.10.2007). I månedsskiftet april/mai 2008 er det rene høststemningen med kvartbekkasin, tartarpiplerke og dvergspurv. På vei ned fyrbakken 25.5 dukket Utsiras første stork opp. Den 28.5 loggfører vi 14 arter sangere. På menyen er det både østsanger og rødsmekkesanger og jeg bidrar med landets til da tidligste busksanger. I dagene 3.–5.6 har vi Norges første gulerle feldegg på besøk, men ikke mange kom for å se. Komiteen var tilstrekkelig fornøyd med svarthodespurven jeg fant 14.6. Ultimo juni ser jeg en hauksanger, det er første funn utenfor artens tradisjonelle periode på høsten. En vepsevåk viser seg lenger enn normalt med et firedagersopphold primo september 2008. Den 7.9 ble en uoppmerksom hortulan dagens kaloribombe for en spurvehauk. Høsten 2007 er det åkersanger i hånd 29.–30.9. Det første oktoberfunnet av pirol er en realitet 2.10. En blåstjert gjenoppdaget 23.10 holder seg til 13.11, og blir fulgt opp av en blekbrynsanger 14.–15.11. Utsira er inget vannfugleldorado, så det føltes nesten i overkant å få to nye ender i løpet av 17 dager høsten 2007, med først taffeland og deretter lappfiskand. Bombeuka 2008 gir god blanding og det er visning på stripesanger, svartstrupetrost og blåstjert. Den 1.11 får jeg månedskryss på skogdue og rubinstrupe. Årenes fenologi ble sterk og gikk til hortulan 12.–17.11.2008.
Årene 2009–2011 skulle by på både nytt og gammelt. En tidlig løvsanger viste seg 7.4.2010. Den 9.4.2011 var det tid for en nasjonal bombe i form av en russesvartstrupe hemprichii, men ikke mange kom for å se. Turteldue 29.4.2009 blir det første aprilfunnet for øya. En ikke-lys polarjo 10.5 er første funn av den mørke formen. Jeg introduserte glentene for Utsira-lista, den røde 25.4.2010 og den sorte 13.5.2013. Det blir flere dverglerker disse vårene. En kvalitetsdag 7.5.2011 med fire traner, svartrødstjert, pirol, lerkefalk, turteldue, bøksanger, hortulan og fire vendehals. Vepsevåk 10.5 er den tidligste jeg har hatt med god margin. Dobbeltbekkasin samme dag. Jeg reparerer silkehegre 11.5.2010, en fugl som holder seg ut måneden. Kornspurv 11.5.2011. Hærfugl var en art jeg brukte tid på å finne, men plutselig satt den der 14.5. Jeg kommer også over glente nummer to, en fugl som blir noen dager fra 22.5. Jeg fanger en lappspurv med hendene på Pedlestemmen i midten av mai 2011. En amursvale viser seg fram 21.5.2009. Vierspurv i hagen 29.5.2011. Pirol på nattkvist samme sted 2.6. Vi skriver 1.6.2010 og vi loggfører åkerrikse, amursvale og pirol. Svarthodespurv fortsetter å dukke opp, med nye funn 10.6.2009 og igjen 23.6.2010. En halsbåndfluesnapper blir funnet i nettene 2.6.2010 og er enda et tillegg til Utsiras artsliste. Visning av en liten og en stor i merkeskogen 13.6.2011: trostesanger og rødtoppfuglekonge. Det ble bieter i juni i både 2009 og 2010. Sangsvane oversomrer 2009. En sibirjernspurv ligger i nettet 6.8.2011 og blir feiret som Norges første. I dagene 24.–29.8 holder det seg en steppehauk. Den 2.9.2010 er jeg uheldig og finner en ramasanger i Skjeldehagen. ID-prosessen blir dramatisk, men med hjelp fra voksne som ser bildene i panorama unngår vi ramaskrik. I ugunstig vær 13.9.2009 dukker en rødhodevarsler opp. Høsten 2011 blir en pen sesong for sjeldne Phylloscopi og de fordeler seg systematisk: østsanger 25.8, eikesanger 4.9, viersanger 8.10 og blekbrynsanger 14.11. Høydepunktet i bombeuka 2009 bør være starrsanger og stripesanger samtidig 3.10. En tundrapiplerke 9.10 kan også nevnes. Jeg edler blåstjert 18.10. Bombeuka 2010 kulminerer med kastanjespurv 5.10, andre funn for lokaliteten og nasjonen. Ellers gir denne høsten flere trelerker og fuglekongesangere, rekordforekomst av lappspurv og polarsisik hornemanni i hånd. Rovfuglene viser seg 13.10.2011, det blir fem fjellvåk, to musvåk og fem myrhauk. Jeg finner min niende «rødstrupesanger» 10.10.2009 og min femte «asiasvartstrupe» 20.10.2009. Å finne min egen polarsvømmesnipe etter alle de år var svært tilfredsstillende, det skjedde 24.10.2011 og en dvergmåke i samme kikkertfelt satte en ekstra spiss på det hele. En hærfugl 6.11 blir årets andre. Samme dag ser og hører jeg en sjelden taigasædgås fra huset. Den 9.11 er kvinand i farta og jeg logger monstertallet 28. I november 2009 blir musvåk den 6. og tartarpiplerke den 18. begge de seneste funnene på Utsira; i samme måned i 2011 får lappspurv tilsvarende status den 22. Medio november 2011 gir tidenes vannfuglforekomst. Alt fra sangsvane til dvergdykker stilte opp, deriblant tundragås, laksand, stjertand, en død taffeland, bergand, skjeand, ringgås og tundrasædgås, flere i sjenerøse mengder. Høsten 2011 er også god for sibirpiplerke og inkluderer det første novemberfunnet, en fugl jeg oppdager i Herberg 6.11. Jeg legger lista høyere og leverer hvithodespurv 8.11. Året 2011 var fuglerikt og det ble da også mitt beste med 206 arter.
Tykknebbsanger Arundinax aedon 6.10.2004. Foto: Atle Grimsby.
Hvitpannevarsler Lanius nubicus 3.10.2006. Foto: Tore Vang.
Sibirjernspurv Prunella montanella 6.8.2011. Foto: Eivind Sande.
Brunkinnparula Setophaga tigrina 23.9.2020. Foto: Bjørn Mo.
Viriskogtrost Catharus fuscescens 16.10.2021. Foto: Håkon Heggland.
En kvintett nasjonale førstegangsfunn på Utsira fra perioden 2004–2021.
Med haukugle Surnia ulula i 2012. Foto: Torborg Berge.
Første art i fokus i 2012 er svartrødstjert med funn i januar og februar, som betyr farvel til åpne månedsluker. En tidlig låvesvale 31.3. Dagene 21.–23.5 blir smått legendariske, en fellesinnsats resulterer i bieter, rødhalevarsler, sørnattergal, rødsmekkesanger, fiskeørn, hortulan, rødhodevarsler, turteldue og silkehegre, flere rosenfink, gulsanger, svartrødstjert, bøksanger og tornskate, enkeltindivider av blåstrupe, myrsanger, ringtrost og polarsisik, både horn- og jordugle, pluss 100 gråfluesnappere. Igjen blir det svarthodespurv, jeg får den som en eksklusiv husart 28.5. Primo juni gir to traner og en dvergspurv. Våren avsluttes 19.6 med Utsiras vårspesialiteter åkersanger og pirol. Under en tur til Spannholmane 5.7 estimerer jeg 850 svartand, et lokalt høyt tall. Jeg finner min åttende sitronerle 18.8. Perleugle har igjen en masseforekomst i månedsskiftet til oktober, men det er bare oppvarming for den ugla jeg oppdager i Varen 24.9: den første haukugla siden invasjonen i 1983. En bleksanger på Hjemmet 1.10 (funnet av H&M) ble en viktig reparasjon. Den 6.10 finner finner en svartstrupesteinskvett i Kvalvik og alle nordmenn blir glade. Medio oktober og det er igjen tid for en lokalt ettertraktet lappfiskand. Konglebit er klar for en ny litt overraskende opptreden og stempler inn 27.10. Fire gråstrupedykkere trekker forbi 28.10.
Geir brukte lang tid på å finne snadderand Mareca strepera på Utsira. Foto: Håkon Heggland.
Jeg har hele tiden satt lokale funn høyere enn nasjonale. Når jeg etter 18½ år med leting endelig fant snadderand på Utsira har dette alltid vært mitt mest betydningsfulle funn. Min kamp var over 14.4.2013. Den beste fuglen er den du har brukt mest tid på å finne, ikke den store sjeldenheten du ikke visste om.
I det herrens år 2013 viste fuglegudene et overordentlig storsinn. Jeg ble tilgodesett intet mindre enn sju nye utsiraarter. Det begynte med allerede nevnte snadderand 14.4 og svartglente 13.5; i mellomtiden kom en dverglo 23.4, bare andre funn for øya; etter altfor mange timer på Pedleneset må fjelljo kaste inn håndkleet 22.5; en strategisk tur til Spannholmane 9.8 ga den første alaskasnipa; i lett regn 10.9 kommer jeg og Bjørn Ove Høyland over en aftenfalk; en kongeørn 3.11 (funnet av Øystein Nilsen) holder seg noen dager, et i lokalt perspektiv særdeles viktig funn – Utsiras siste?
Året skulle by på mer. Jeg finner en polarmåke i Nordvik 8.1, jeg kunne lett plukke den opp, den var død. På Austrheim er det 9.4 en lang flokk med 23 duetrost. En artig lokal rekord jeg satt 22.4 var ni arter ender. Mektig opplevelse å se 10 000 havhest trekke forbi Pedleneset siste dagen i april. Det estetiske ble besørget av en hann halsbåndfluesnapper 12.–18.5 (og gjentatt 4.–9.5.2014). Trostesanger i Herberg 29.5 og pirol fra huset 18.6. I løpet av året ser jeg tre steppehauk, to hærfugl og to rødhodevarslere. Blant mine bedre produksjonsdager er 7.9. Fra stort sett samme ståsted ved merkeskogene så jeg steppehauk, hortulan, svarthalespove, fiskeørn, rosenstær og hauksanger. En dvergfluesnapper 18.11 ble årets fenologi.
Fuglegudenes upåklagelige humør holder seg inn i sesongen 2014. I vårterminen skjenker de meg edle funn av markpiplerke 20.5 og spottesanger 28.5, og festen var ikke over for i høstterminen fyller de på med viersanger 22.10. Vårens fenologi går til tornskate 25.4. En isfugl kleimet av lokalbefolkningen tidligere i måneden ble bekreftet 28.4. Ellers en hærfugl i april. Den første offisielle rødbrystsangeren var et faktum i form av et nettfunn 4.5. Dvergspurv samme dag. Den 20.5 teller jeg sju rosenfink i et tre. Etter mange brune sivhauker ser jeg min første utfargede hann 28.5. Gulerle flava hekker dette året. En tur til Spannholmane 27.7 gir 89 sandløpere, en retur 16.9 byr på en spennende gresshoppesanger og en ny tur 18.9 kaster fra seg øyas andre alaskasnipe. Årets andre spottesanger viser seg fram i en hage på Hovland 30.9. En svartstrupetrost dukker opp 29.10. Minimum én gråseiler ligger over Pedlestemmen 3.11. Høstens fenologi ble sterk og gikk til blåstrupe 29.11.
Årene 2015 og 2016 starter med at jeg edler taffeland i Nore havn 20.2.2015. To lokale ungdommer finner en ekte silkehegre 1.4.2016, jeg ser den fra huset samme dag. Den 7.5.2015 er havsulene i bevegelse utenfor Pedleneset, det inkluderte en flokk på 155 ind. Mai 2016 byr på rødsmekkesanger og busksanger. Jeg finner min 13. dverglerke 31.5.2016. Den 1.6.2015 har jeg en fin dag på Austrheim med tundrasædgås, triel, hortulan, storjo, tre polarjo og 2000 havhest. Fra stua kunne jeg se på fire bietere en times tid 6.6. Ringdue hekker knapt på Utsira, så en flokk på 200 den 10.6 var smått sjokkerende. Når svarthodespurv igjen dukket opp i juni begge disse årene begynte dette å nærme seg rutine. Vadefuglene var i farta 16.8.2015 og jeg loggførte 17 arter. En halsbåndfluesnapper materialiserer seg i Herberg 28.9.2016, det utgjorde det første norske høstfunnet. Bombeuka 2015 kan by på eikesanger mens 2016 gir to stripesangere og en sørnattergal. Symbolarten mongolpiplerke har hatt et par falske starter på Utsira. Bjørn Ove Høyland setter skapet på plass 14.10.2015. Jeg kommer over en nasjonalt sen gresshoppesanger 20.10.2016 og finner en ny blåstjert i Fyrhagen dagen etter. Sibirjernspurv har sin megasesong i 2016 med nye funn 20. og 22.10, jeg får månedskryss, men mer interessant at datoene som gir Utsira sitt andre og tredje funn gir Fair Isle sitt første og andre. Jeg fanger en kvinand med hendene utenfor huset i slutten av oktober 2016. En rødnebbterne 1.11 entrer en ny måned i Utsiras arkiver. Flere rødtoppfuglekonger ligger i nettene 3.11. En av mine få stormsvaler trekker forbi Pedleneset 10.11.2015.
På Utsira kan vanlige fugler være sjeldne. Foto: Atle Grimsby.
Årene 2017 og 2018 innledes ganske forsiktig. Den 13.2.2017 er det sol og vindstille, en god unnskyldning for å etablere et vintertall på rødstrupe. Det ble til 16 ind. og med dvergspurv som bonus. Et uvanlig éndagsfunn av dvergdykker 30.3. Mye biomasse over merkeskogene 30.3.2018 med ni havørn samtidig. Den 24.4 går tre sivhøner sammen i Nordvik. En rødhodevarsler får vist seg fint fram i Herberg i midten av mai 2017. Et fugleløp 13.5.2018 ga 81 arter (steppehauk, trostesanger, lerkefalk, dvergfluesnapper, vendehals, blåstrupe, markpiplerke og gresshoppesanger inkl.). Vepsevåk siste dagen i mai 2018 blir fulgt opp av fiskeørn dagen etter. En skjeand flyr over huset sommeren 2017. Den 21.7.2017 blir en ofte tenkt tanke og en overmoden utsiraart en realitet når en nesten utfarget svartehavsmåke står på Skjeldemarkje. En hærfugl flyr plutselig opp fra et jorde 17.8.2018, et annerledes tidspunkt for arten. Fem unge svarthalespover islandica flyr rundt medio august 2017. Jeg finner min niende rosenstær 20.8.2018. Gulerler uten gult kan komme tidlig, i 2017 har jeg en slik 29.8. Bombeuka 2018 gir kryss til folket, tundrapiplerke 5.–6.10 og tartarsanger 8.10. En nebbete knoppsvane blir langtidsstasjonær fra oktober 2017, i april 2019 blir den del av statistikken over lokale trafikkofre.
Høsten 2018 kjøper Håkon Heggland hus på Hovland og får med det oppfylt stormannsdrømmen om å disponere to husnøkler. Håkon er en størrelse i det norske fuglemiljøet og Utsira går lyse tider i møte.
Med rørdrum Botaurus stellaris sett nådde Geir 300 arter på Utsira i 2019. Foto: Øystein Nilsen.
En drøm gikk i oppfyllelse 21.1.2019 da en rørdrum stod i sivet på Hålandsmarkje, først i givakt på under ti meters hold, så i rolig flukt mot Beite. Det ble min art nummer 300 på Utsira. Mitt første funn av gråstrupedykker fra vårhalvåret kommer i boka 24.2. En utakknemlig jobb ventet oss 27.4 da en gulltrost skulle gjenfinnes i Varen. Med en strategisk handlingsplan endte det med gull for et par av oss. Norges første vårfunn. Bombeuka byr på brunvarsler 3.10 og senere en brunsanger. Innimellom kommer en blå blåstjert 7.10. Etter altfor mange års pause leverer Utsira igjen amerikansk. Misnøyen var hørt av fuglegudene for de gir oss ikke bare én, men to fra sin rikholdige meny: først ut var en rødøyevireo 9.10 i Herberg, Norges nasjonale senter for sjeldenheter, deretter en brunkinnskogtrost 10.10 i den alltid produserende Søre merkeskog. En steppehauk dukker opp medio oktober og blir den seneste av de etter hvert mange funnene på Utsira. Tartarpiplerke uteblir dette året, for første gang. Blekbrynsanger er en annen art med etter hvert mange funn på Utsira, årets fugl var på Hovland 15.11.
Med rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla funnet nådde Geir 300 edelarter i Norge i 2020. Foto: Isak Grimsby.
I mars 2020 er det åpenbart at svartstrupene er blant oss, jeg har en tellerunde 17.3 og summerer 13 ind. To trelerker samme dag. Langt om lenge fant jeg rødtoppfuglekonge. Stedet var søppelplassen og datoen 27.3. Det ble mitt edelkryss nummer 300 i Norge. I anledning rødtoppfuglekongen besørger Kjetil Klovning fra det lokale samvirkelaget en spontan markering med stor forundringspakke på døra. Det var full pakke med diplom og pokal, marsipankake, festmat og drikkevarer. Jeg finner Norges tidligste rødstjert 7.4. Lokalbefolkningen slår til med en triel 12.4, jeg har den over huset tre dager senere. En ny merkedag i merkeskogene 18.4 når først en utfarget hann steppehauk passerer etterfulgt av en blåstrupe cyanecula på en våt sti. Nesten for mye av det gode når jeg 27.4 kommer over enda en lattermåke, denne gang en med full hette på Hovland. Jeg leverer også lokalt stoff i løpet av året i form av dverglo 1.5 og temmincksniper 5.6 og 8.9. Utsira viser igjen internasjonal klasse med funnet av linerle personata 29.4–4.5, en oppdagelse signert Atle og Isak Grimsby. Den 16.5 var tiden inne for en ny horndykker i praktdrakt. Nivået ble høyere i slutten av mai, tartarsanger på våren i Norge lar seg høre og vi bidrar til arkivet 29.5. Flere østsangere fulgte i juni. Østlige gransangere kan komme på uventede tidspunkt, vi hadde en tristis i hånd 12.6. Hvitkinngås har sitt første sommerfunn. Den 17.8 får jeg rørsanger som husart nummer 200. Sivhauk imponerer med tre fugler 18.8. En dag kom en journalist på besøk (Villmarksliv 10/2021). I slutten av september hadde vi den første starrsangeren på en del år, i tillegg hadde vi russesvartstrupe maurus x 2.
Rent overordnet ble andre halvår historisk: 23.9 lå en brunkinnparula i nettet, fjerde funn for Europa, og 28.12 hørte jeg en kattugle fra hustrappa, første funn for Utsira. Så når året var omme hadde Utsira levert et par av sine tyngste funn noensinne i kategoriene nasjonale og lokale sjeldenheter.
Fugleåret 2021 starter med en liten og en stor 16.4: trane og spettmeis, den siste mitt første funn fra vårhalvåret. En vierspurv hann på Austrheim 7.5 var etterlengtet da jeg ikke hadde oppdaget noen selv på mange år, på 1990-tallet kunne jeg finne tre på en uke. Den 8.5 var vi etter invitasjon med på felles fugleløp mellom et knippe skandinaviske fuglestasjoner. Tre mann på Utsira fant 75 arter, vi kom ikke sist og bidro med dagens eneste observasjoner av polarjo, lunde, gulnebblom, toppskarv og dvergspurv. Ellers opplever vi i mai tidenes svartkråkeinfluks. Mye på en gang i månedsskiftet mai/juni med lerkefalk, nattergal, hortulan og flere busksangere. Sistnevnte kunne senere på sommeren konstateres som hekkefugl, for første gang i Rogaland. Jeg finner min femte østsanger 28.6. Jordugle 16.7 blir mitt første sommerfunn. En tillitsfull rødhodevarsler ultimo september fungerte som startkapital før bombeuka. Den ga mye standard vare, og inkluderte en viersanger, min åttende. Høsten ga også masseforekomst av blåstjert, hvorav jeg bidro med ⅕ av funnene. For tredje år i strekk holdes amerikalinja varm. Norges første viriskogtrost blir bekreftet på Skare 16.10. Den har vennligheten å holde seg noen dager og blir populær blant folk med fire uker sommerferie. Mer trivielt ser jeg den første fjæreplytten for Måkskitmyre 23.10. Siste dagen i oktober kommer Utsiras fjerde isabellasteinskvett på et ukesopphold. Jeg får endelig min første løvsanger for november i begynnelsen av måneden. Den som skal få lov til å avslutte det hele er en gammel venn, en ung sivhøne 29.11.
Kort og kaldt oppsummert har jeg fått med meg alle nye for Norge (ni arter, 12 taksa) som har kommet i min tid på Utsira. Videre er mitt regime å telle spontant forekommende arter (kategori A) og med det som utgangspunkt har jeg 307 arter på Utsira pr. 2021.
En stor takk til fastboende og tilreisende fuglefolk som har delt gode observasjoner og ikke minst til ringmerkerne som utallige ganger har vist fram eksklusive arter.
På utkikk i 2021 – og for alltid. Foto: Håkon Heggland.
Geirs førstegangsfunn for Utsira i systematisk liste
taigasædgås
knekkand
praktærfugl
alaskasnipe
flekksnipe
lattermåke
svartehavsmåke
ringnebbmåke
hvitvingesvartterne
stork
egretthegre
steppehauk
enghauk
glente
svartglente
kattugle
nøttekråke
amursvale
tartarsanger
ramasanger
blåstrupe cyanecula
hvithodespurv
1992
1995
1995
2013
1997
2001
2017
1992
2000
2008
1996
2002
1992
2010
2013
2020
1995
2000
1996
2010
2020
2003