Kristoffer Johansen heter han, - den første Honningsvåging. Vel, han var ikke den aller første som bodde i Honningsvåg, men etter at han kjøpte landområder i Søndre-Honningsvaag og slo seg ned i Vågen har det vært sammenhengende etterslekt og  bosetting i Honningsvåg og han blir derfor å regne som den første Honningsvåging.

De aller første som bodde på stedet vet vi lite om, og hvor langt tilbake i tid vi må gå for å finne bosetting i Honningsvåg er vanskelig å fastslå.  Vi vet at Honningsvåg gjennom årene har hatt sporadisk og midlertidig bosetning over kortere og lengere tid avhengig av fisket.

Ved flere anledninger finner vi bruken av navnet Honningsvåg både om dagens Nordvågen og dagens Honningsvåg, som også ble nevnt som Sørvågen. Ved de senere folketellinger finner vi både Søndre og Nordre Honningsvåg som egne tellekretser i Kjelvik sogn som var kommunenavnet den gang.

Ved folketellingen i 1801 var det ingen fastboende i Honningsvåg, og frem til Kristoffer slo seg ned på stedet omkring 1843 var det bare tilreisende fiskere som bodde i torvgammer under sesongfiske.
I 1815 er det registrert 62 fastboende i hele Kjelvig Sogn  uten at det nøyaktig er stedfestet hvor disse bor, mens det ved folketellingen i november 1825  er det registrert 152 fastboende  i Kjelvig Sogn. Lille Tamsøy er det største tettstedet i Kjelvig Sogn med  7 husstander og  24 beboere.  Det er ikke registrert beboere i Honningsvåg, men i Skarsvåg finner vi væreier Johan Peder Bertheussen  som er far til  Kristoffer Johansen. Totalt er det 12 fastboende i Skarsvåg.

Johan Peder Bertheussen  ble født i 1795 på Langenes utenfor Tromsø. Han er 4. barn  av Bertheus Hansen  (1762-1813) og Elen Pedersdatter  (1768-1813) som fikk 9 gutter og  1 jente.  Johan Peder Bertheussen var første kjente væreieren i Skarsvåg, og hadde veideretten fra Knivskjellodden, rundt Nordkapp til Helnes.  I hans tjeneste stod flere karer som stadig gikk og så til oterstokkene, og berget inn rekved og vrakgods. Drivtømmer var en viktig ressurs på den tiden, og flere av husene i Skarsvåg var da også oppført av drivtømmer.

20. desember 1817 gifter han seg med  Karen Olsdatter i Kistrand kirke. Hun var født 5. november 1789 på Volstrand i Talvik, og var datter av Ole Hanssen (1749-?)  fra Isnestoften og Lisbeth Maria Reinholdsdatter (1745-?) fra Klubben i Talvik som giftet seg i 1773 og bosatte seg i Talvik. Karen var den yngste av seks søsken.

I 1835 har Kjelvig Sogn totalt  166 innbyggere.  Det største stedet er nå Repvåg med 4 husholdninger og 21  personer. I Honningsvåg er det 1 husholdning  med  7 personer. Under anmerkninger er det oppført at alle er nordmenn. Trolig er  dette  Nordre Honningsvåg. Kjelvig Sogn var ikke bare en fiskerikommune;  for av husdyr  var det i 1835 registrert 66 storfe,  230 sauer,  29 geiter og 1 rein.

Ved innføringen av lokale selvstyrer i Norge ble Kjelvik sogn i 1839 først en del av Kistrand kommune, men ble egen kommune fra 1861.  Kjelvik hadde fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-tallet vært det viktigste fiskeværet i det som nå er Nordkapp kommune.  Navneskiftet fra Kjelvik til  Nordkapp kommune skjedde i 1950.

Ved folketellingen i 1845 skiller registreringen mellom "Norske", "Kvæner" og "Finner". I Kjelvig Sogn bor det nå 201 personer med "Norske" og "Finner" og Repvåg har flest beboere med 27   "Norske".  For Honningsvåg viser registreringen 2 husholdninger og 6 personer med "Norske" og 1 husholdning og 5 personer med "Finner". Dette er trolig en telling som gjelder både for Søndre og Nordre Honningsvåg. Av alderssammensetningen kan det stemme at familien med finner er Peder Josefsen (Anti)  med kona Berith Nikolaisdatter og det tre yngste sønnene. Av kirkeboka ser vi at når Kristoffer og Kirsten gifter seg i august 1845 har de begge adresse Honningsvåg og det kan stemme med den ene av de norske familiene. Den andre norske familien kan være bosatt i Nordre Honningsvåg (Nordvågen).

Under den store stormen som rammet Finnmark i januar i 1882, ble det gjort enorme skader i Kjelvik. Sognets gamle kirke ble knust til pinneved. Allerede i februar vedtok kommunestyret enstemmig forslaget fra Karesius Løkke om å skaffe penger til ny kirke. Det ble besluttet at kirken skulle flyttes, og valget om sted for den nye kirken sto mellom Sarnes og Honningsvåg som ble valgt, blant annet fordi Karesius Løkke ville gi gratis tomt til kirke og kirkegård. Den nye kirken sto ferdig i 1885 og er den eneste bygningen som sto igjen etter nedbrenningen i 1944.

Selv om flere var rike, blant annet Karesius Løkke og Johan Peder Bertheussen, var det mye fattigdom i kommunen. Disse to og flere andre ga lån i form av penger eller varer til trengende. Det var stor vilje blant de formuende å hjelpe til i nøden. Men lån skulle tilbakebetales og det var jo avhengig av fiske, så fattigkassa måtte ofte hjelpe til.  At økonomien i kommunen også var dårlig kan man forstå når vi leser at i 1868 fikk Karesius Løkke tilbake siste avdrag fra et lån på 100 spesidaler han hadde gitt til Kjelvik kommune.

Etter at Honningsvåg ble kirkested fra 1884 begynte  Honningsvåg å vokse. Flere fiskebruk og en økende fiskeflåte hadde behov for større havn, og transport med dampskip krevde også mer plass og bedre kaiforhold. Mer og mer av aktiviteten i kommunen ble sentralisert mot Honningsvåg som etter hvert ble kommune sentret i Kjelvik helt fram til 1950 da man endret navn til Nordkapp kommune.