Kjønns- og seksualitetsmangfold
Spørsmål for refleksjon og diskusjon:
- Finnes det barrierer på din arbeidsplass som gjør det vanskelig å bryte normer om kjønn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering?
- Har du opplevd situasjoner på din arbeidsplass hvor du har tatt tokjønnsnormen for gitt?
- Hva skjer når vi utfordrer normer?
- Finnes det holdninger, forventninger eller fordommer på din arbeidsplass som bidrar til at noen blir utestengt?
- Hva kan dere gjøre for å skape en mer inkluderende arbeidsplass?
Lhbti, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og heteronormativitet
Lhbti er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn. Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som brukes både av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere. Lhbti-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhb), og kjønnsidentitet (ti). Det er også vanlig å bruke samlebegrepet skeiv for å unngå bokstavrekken og ekskludering av grupper med kjønns- og seksualitetsmangfold som ikke har egen bokstav i rekka.
Seksuell identitet brukes vanligvis som uttrykk for hvilke(t) kjønn vi blir tiltrukket av i betydningen av hvem vi ønsker å ha sex og etablere parforhold med . Når vi bruker begrepet seksuell orientering ligger det gjerne til grunn at dette er en tillært egenskap eller et personlig valg. Seksuell identitet tar utgangspunkt i at vi er seksuelle i betydningen kjønnede vesener, mens det tradisjonelt bare har vært operert med to kjønn: mann og kvinne, ser vi i dagens samfunn at det opereres med mange kjønn, der de vanligste er mann, kvinne, trans, intersex, eller ikke-kjønn. Seksuell identitet vil derfor romme en opplevelse av hvem vi er i forhold med og hva slags parforhold vi ønsker å inngå i.
Kjønnsidentitet er den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn vi er. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi, eller med andres oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn vi er. Dette vil si følelsen vi har av å for eksempel være mann, kvinne, både mann og kvinne, ingen av disse eller noe annet. Det er flere mennesker som oppfatter at de har kjønn som ligger utenfor kategoriene kvinne/mann. De kan for eksempel oppfatte seg som transpersoner eller som interkjønnpersoner.
Kjønnsuttrykk definerer måten vi bevisst eller ubevisst uttrykker vår kjønnsidentitet på, slik at omgivelsene oppfatter hvilket kjønn vi tilhører. Dette er noe alle gjør i større eller mindre grad, gjennom blant annet klær, hårfrisyre, sminke, kroppsspråk etc.
Heteronormativitet betyr at heteroseksualitet og ciskjønn stort sett alltid blir tatt for gitt når mennesker møtes. Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile. Den heteronormative seksualiteten har fokus på reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell. Det gjør at lhbt-personer blir sosialt usynlig og annenrangs. I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.
Kilde: Bufdir
Transseksualisme
Transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender». Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann-til-kvinne eller kvinne-til-mann. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt omkring i Norge. Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes. Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.
I dag brukes betegnelsen transseksualisme både for å beskrive fenomenet og som en diagnostisk beskrivelse. Det har skapt utfordringer fordi ikke alle som får diagnosen transseksualisme finner seg til rette som representanter for fenomenet med samme navn, og fordi ikke alle som oppfatter seg som transseksuelle ser dette som en medisinsk diagnose. Transseksuelle/de som har transseksualisme vil gjerne ved hjelp av hormoner, kirurgi, sosiale og juridiske tilpasninger, gjennomgå en overgang fra en kjønnskategori til en annen. Noen transseksuelle ønsker imidlertid ikke å gjennomgå alle de mulige hormonelle og kirurgiske prosedyrene, men nøyer seg med hva de opplever som tilstrekkelig for dem. I Norge er det først og fremst Rikshospitalet som foretar diagnostisering av transseksualisme, og som avgjør om en kvalifiserer til kjønnsbekreftende behandling. I Norge henvises ca. 100-120 personer årlig til Rikshospitalet for utredning, og omtrent 20-25 av disse oppnår diagnosen transseksualisme. Diagnostiseringen og behandlingen tar i gjennomsnitt åtte til ti år.
I Norge lever det i dag rundt 20 000 transpersoner. Fra 1963 til 2015 har ca. 500 personer gjennomgått kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet og fått endret sitt personnummer i Norge. I 2016 ble imidlertid lovverket endre slik vi i dag kan endre juridisk kjønn uten å skifte biologisk kjønn. Tidligere måtte transpersoner fjerne kjønnskjertlene (eggestokker/testikler) for å kunne skifte juridisk kjønn. I dag er dette ikke påkrevd og flere kan leve ut sin identitet slik de selv ønsker. Dette har ført til bedre levekår og livskvalitet for transpersoner.
Kilde: Store medisinske leksikon
Likestillingssenterets kurs:
- Trygg i eget uttrykk - kurs for barnehageansatte om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering
- Trygg i egen seksualitet - kurs for ansatte som har brukere med utviklingshemning om kjønn, seksualitet og vold (under utvikling)