Perspektivtegning

Perspektivtegning er et område hvor matematikk og kunst møtes, hvor man kan se hvordan matematikken ble utviklet videre for å møte et behov innen kunsten. Formålet med perspektivtegning er å avbilde virkeligheten på en realistisk måte, og kunstnere i renessansen ble opptatt av dette. Vi ser at ting langt borte er mindre enn det som er nært oss. Vi kan følge linjer i bygninger og se at parallelle linjer som løper fra oss, vil skrå innover mot hverandre. Objekter foran i bildet overlapper de som er lenger bak. Rette veier blir smalere lenger inn i bildet og møtes etter hvert i et punkt. Poenget med perspektivtegning er å skape inntrykk av tre dimensjoner (altså av rom og dybde) på et papir eller en annen flate. 

Noen begreper:

• Horisontlinje - linje som representerer betrakterens (den som ser) øyehøyde.

• Fugleperspektiv - horisontlinjen trukket høyt oppe på arket indikerer at man ser ned på objektet, som en fugl.

• Froskeperspektiv - horisontlinjen trukket langt nede på arket indikerer at man ser mye himmel og må se opp på det meste, inkludert objektet som skal tegnes, som en frosk.

• Forsvinningspunkt- punkt på horisontlinje der linjer som i virkeligheten er parallelle, møtes.