Demokrati og aktivisme

Filmen tar for seg da samer i Norge demonstrerte mot utbyggingen av Altavassdraget på 70-tallet.  Gruppen, som kalte seg Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget tok i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet.  Blant annet slo en gruppe opp telt utenfor Stortinget og flere sultestreiket. Etter en ukes sultestreik stanser regjeringen utbyggingen midlertidig. Motstanden fortsatte med flere aksjoner og massivt opplysningsarbeid over hele landet. Opp mot 800 personer demonstrerte på anlegget i Alta, mange lenket seg fast. 

Folkeaksjonen klarte ikke å stoppe utbyggingen helt selv om de protesterte i flere år, men Alta-saken fikk stor betydning i Norge. Blant annet førte aksjonene til en totalreform av norsk samepolitikk. I 1987, samme år som Alta-demninga åpnet kom det ny samelov i Norge, en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn i 1988 og Sametinget ble åpna i 1989 (Store Norske Leksikon). 

Mange ble straffet for å ha deltatt i ulovlige aksjoner, rundt 1000 aksjonister ble bøtlagt for til sammen 5 millioner kroner.

Alta-aksjonene er kanskje de mest kjente eksemplene på sivil ulydighet fra Norge. De fikk også store konsekvenser for samers rettigheter i Norge. 

Aktivisme er å handle for å fremme en sak, for å skape sosial eller politisk forandring. 

Sivil ulydighet har mange definisjoner, men forstås oftest som en ikkevoldelig protest hvor en eller flere lover brytes i full åpenhet, for å forandre en annen lov eller politisk vedtak. De som begår lovbruddene føler seg mer forpliktet av andre verdier eller normer, enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven. Vi kan si at det er samvittigheten som styrer.

Motstand og motstandsbevegelser er viktige i et demokrati, og de er med på å forme demokratiet og samfunnet vi lever i. Noe av det som kjennetegner et demokrati er ytrings-, og forsamlingsfrihet, at man har lov til å protestere når man er uenig, og handlingsrom til å påvirke saken politisk. 

Oppgave 1

Les artikkelen Historiene bak arkivbildene på https://www.nrk.no/sapmi/historiene-fra-alta-aksjonen-1.7365926

a) Hvilke former for protest kommer frem i artikkelen?

b) Er dette lovlige måter å protestere på?

c) Nils Utsi sier i artikkelen: "Jeg bruker å tenke med glede på Alta-konflikten. Uten den ville ikke vi sett den store utviklingen i samisk samfunn og kultur. Jeg bruker å si at vi tapte slaget, men vi vant freden." Hva tror dere han mener med dette?

d) Per Flatberg, en av lederne i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget ble dømt til fengsel for oppvigleri på grunn av sitt arbeid i Folkeaksjonen. I 2008 fikk han Kongens Fortjenestemedalje i gull for særlig samfunnsgagnlig innsats. Hva kan forklaringen være på dette? Kommer dere på andre eksempler på motstand og protester som ble sett på som ulovlige i sin samtid, men som vi ser tilbake på som legitime?

Ordforklaring: 

Oppvigleri - å skape uro og strid

Samtid - når det skjedde

Legitimt - bredt akseptert

Eksempler på aktivisme og sivil ulydighet

Martin Luther King Jr var en av lederne for borgerrettighetsbevegelsen i USA på 50- og 60-tallet. Den ikke-voldelige bevegelsen kjempet for den svarte befolkningens likestilling i det amerikanske samfunnet.