Dagens Klimahykleri

KLIMAHYKLERIET lammer dagens politiske styringsevne og setter velferdsstaten i fare:

• • Hva er KARBON-syklusen som faktisk er grunnlaget for alt liv på kloden?

  • Er CO2 hoveddriveren i Jordens klimasystem?

  • Når stanser plantenes fotosyntese med tanke på CO2 ppm(partikler pr. million) i Atmosfæren?

  • Trenger vi mer eller mindre CO2 i Atmosfæren ? (Er CO2-fangst meningsfullt?)

  • Er CO2 en forurensning som må "fanges" eller livets gass?

  • Er det 97 % forskerkonsensus som Klimaalarmistene predikterer?

  • Har FN's Klimapanel (IPCC) sine modell-simuleringer vist seg å stemme med virkelige observasjoner?

  • Er hele klimaprosessen forstått av enkelte klimaforsker-disipliner?

  • Har kunnskapsløse politikere og en venstrevridd presse overtatt eierskapet til naturvitenskapen?

  • Etter en naturlig oppvarmingperiode nå over og går vi nå mot en ny istid?

  • etc

Dette er sentrale spørsmål engasjerte mennesker bør stille seg selv før man tar stilling til dagens Klimahykleri og Alarmist-holdning og tilknyttede "hodeløse" politiske beslutninger.

Når man snakker om konsensus i forskning og forskningsmetoder bør man lese refererte dokument for å forstå galskapen i dagens politiske styrte KLIMAHYSTERI. For de som vil ha en mer inngående tverrfaglig forskervurdert og saklig kunnskap fra Jordens komplekse klimasystem fremfor den villedende og misvisende informasjon som FN's klimapanel (IPCC) står for (og da spesielt den politikerstyrte "Summary for Policymakers - SPM "vasking" av rapportene) og som nå påfører og koster vårt samfunn enorme summer i meningsløse og bortkastede politiske CO2-tiltak forankret i denne desinformasjon, kan lese følgende pdf-dokument "Climate Change Reconsidered". Den er utarbeidet av fremtredende og anerkjente tverrfaglige internasjonale og uhildede TROVERDIGE forskere som tar for seg forskningsprinsipper og misforstått såkalt konsensus om IPCC sine falsifiserte simulerings-hypoteser.

Her er lenken til forskerrapporten:

http://climatechangereconsidered.org/…/2-Climate-Science-fi…

Følgende klimaforskerene står bak dette vedlagte dokument. (på engelsk)

Her er konklusjonen på rapporten fra "Climate Change Reconsidered"

Her er konklusjonen for de som ikke har tid til å lese hele dokumentet:

2.6 Konklusjon

Fordi forskere er uenige, må politikere utvise spesiell forsiktighet med å velge hvor de henvender seg for å få råd!

Klima er en spennende studieretning for forskere fra mange felt og opplæringsområder. Selv om mye er tillært, er det fremdeles mer som er ukjent enn hva som er kjent om klodens kompliserte klimaprosesser.

"Vitenskaps-opplæringen" i begynnelsen av kapittelet i dette dokument har forsøkt å forklare de viktigste metode-logiske problemstillingene og de viktigste typene observasjoner som til sammen står for mye av kontroversen innen klimavitenskap.

Et tilbakevendende tema har vært tilstedeværelsen av usikkerhet i følgende:

• • • Temperaturregistreringer,

    • Karbonsyklusen,

    • Energibudsjettet,

    • Utslipp av menneskelige klimagasser

    • samt mange flere viktige områder

Dokumentet har også tatt for seg nødvendigheten av at usikkerhet faktisk kan reduseres betraktelig gjennom streng overholdelse av den vitenskapelige metoden.

Dessverre har fagområdene i den vitenskapelige metoden ikke blitt brukt konsekvent på alle fagområdene innen klimavitenskapen, noe som resulterer i polarisering, intoleranse og uttrykk for en forfalsket sikkerhet.

Den gode nyheten i dette kapittelet er at de fryktede negative virkningene av klimaendringer - hyppigere og intense ekstreme værhendelser, mer smeltende is ved polene, raskt stigende havnivå og skade på plantelivet - neppe vil dukke opp.

Det er ingen overbevisende vitenskapelige bevis på langsiktige trender i noen av disse områdene som overskrider grensene for naturlig variasjon. Klimavitenskap antyder at en varmere verden med høyere nivåer av atmosfærisk CO2 sannsynligvis vil se færre ekstreme værhendelser og en fortsettelse av å gjøre vår klode enda GRØNNERE som vi har vært vitne til de siste fire tiårene. Ut fra en omfattende gjennomgang av det vitenskapelige bevismaterialet, er vår konklusjon at den menneskelige effekten på det globale klimaet er veldig liten, og at effekten av denne effekten sannsynligvis heller vil være godartet.

Vi forstår hvorfor forskere er uenige om denne saken. Grunnleggende usikkerheter oppstår ved mangel på en helhetlig forståelse av den omfattende fysiske teorien omkring klima. Dette fra de store feilene og lave oppløsningene i klimamodeller, fra utilstrekkelige eller unøyaktige observasjons-bevis, og fra uenigheter om hvordan man skal tolke data og hvordan parametrene i modellene skal settes. Klima er et tverrfaglig emne som krever innsikt fra mange forskningsfelt. Svært få lærde har derfor kun mestringsevne i mer enn ett eller to av disse mangfoldige fagområdene. FN's internasjonale klimapanel (IPCC) blir ofte sett på som en uavhengig vitenskaplig kilde til alle årsakene til klodens klimaendringer, men det er de faktisk ikke. Det er agenda-drevet, og mange mennesker, forskere inkludert, har blitt villedet av deres arbeid. Faktisk kan også klimaforskere, som alle mennesker, ha et tunnelsyn. Årsaker til slik partisk vridning kan skyldes karrièreambisjoner, søknader om forskningsmidler, politiske holdninger eller tilslutning til andres vrangforestillinger.

Grunnleggende usikkerheter og uenigheter forhindrer nå vitenskapen i å avgjøre om det menneskelige klimagassutslipp kan ha innvirkning på jordas atmosfære som eventuelt kan true livet på planeten.

Spesielt fordi forskere er svært uenige, må politikere utvise uhyre stor forsiktighet med å velge hvor og hvem de henvender seg til for å få råd!

Fremfor å utelukkende stole på IPCC slik som i dag bør Politiske beslutningstakere oppsøke råd fra uavhengige, ikke Regjerings-organisasjoner og forskere med synspunkter som er mindre sannsynlig for å bli involvert i politisk styrte og økonomiske interessekonflikter.

Politikere må kunne motstå presset fra lobby-grupper som ønsker å fortie forskere som nå stiller spørsmål ved IPCC -myndighetene sin ensidige "klimavitenskap."

Den fremtredende britiske Biologen, Conrad Waddington, (1941) skrev:

“Det er viktig at forskere må kunne erkjenne at deres yndlings-teorier kan vise seg å være gale. Vitenskapen som helhet kan absolutt ikke la forskere dømme over fakta ved å forvrenge ideer mot hva som kunne være sant eller håpe på å være en sannhet."

Denne uttalelsen fortjener refleksjon fra dem som fortsetter å hevde at klimagassutslipp forårsaker eller vil føre til farlig global oppvarming, til tross for direkte bevis på det motsatte er tilfellet.