Utstillingen av vårens prosjekter 2020 åpner Tirsdag 26. mai i sal 311, 313, 315 og 317.

Adresse: 3. etasje, Alfred Getz' vei 3, 7034 Trondheim

Kartlenke til salene finnes ved å TRYKKE HER - Utstillingen vil ikke være tilgjengelig i uke 23 grunnet sensur.

Gjennom årets studentprosjekter ønsker vi å skape et mangfold av forslag som kan være til inspirasjon for den videre utviklingen av Nyhavna til en bærekraftig, nullutslipps, aktiv og fremtidsrettet sentrumsbydel.

I vårens Arkitektur 6 skal studentene prosjektere forslag for en bymessig bebyggelse for store deler av Nyhavna. Hver prosjekteringsgruppe får tildelt en tomt i en overordnet plan som er basert på kommunedelplanen og forslagene fra parallelloppdraget for offentlige rom.

Med utgangspunkt i tomtens størrelse, byggegrensene og plassering i planen og andre kontekstuelle betingelser skal det utarbeides forslag for bebyggelsestypologier, tomteinndeling, program og plassering av uterom. Utforming av tilstøtende offentlige uterom, gater med mer inngår i oppgaven og utføres i samarbeid med prosjekteringsgruppene for nabotomtene. Fellesmodellen i 1:200 er et viktig verktøy i denne sammenhengen og prosjekteringsgruppene er forpliktet til å revidere sin del av modellen fortløpende. Fellesmodellen i 1:200 skal ha et kontinuerlig og særlig detaljert grunnplan slik at alle modeller skal kunne deles over første etasje.

Omfang, inndeling av tomter og fordypningstemaer med mer utforskes i mulighetsstudiene og avtales i veiledning med underviser. Etter den første fasen utarbeider gruppene mer detaljerte og gjennomarbeidede forslag for videre prosjektering etter mulighetsstudiene. Det vil særlig lagt vekt på de aspektene som bidrar til å etablere og understreke offentlig karakter i bebyggelsen, uterommene samt overgangene mellom disse.

I den rådende (økonomiske) tenkningen er bygninger investeringsobjekter med en avskrivningstid på noen tiår. Skal vi klare paradigmeskiftet til et nullutslippssamfunn må vi med få unntak tenke mye mer langsiktig. Bygninger og bymiljøer må være bestandig, kunne tåle tidens tann, endret bruk, et tøffere klima og ikke minst oppfattes som både varig og solid av (by)brukerne.

Vi som planleggere må sikre at bygningene kan bestå og tilpasse seg endrete rammebetingelser, og da vil tema som generalitet, fleksibilitet og elastisitet, samt ombrukbarhet av bygninger og materialressurser være sentralt. Klimatilpasning, robust detaljering og fasadeuttrykk er også viktige aspekter som skal påvirke både prosess og utforming.

Samtidig vil bygningene i perioder på opptil flere tiår i stor grad være påvirket og formet av helt spesifikke funksjonsbehov og program. Å definere en «førstegangsbruk» vil dermed bringe opp interessante diskusjoner om typologi, uttrykk og identitet. Studentgruppene skal derfor i mulighetsstudiene sette opp ett (eller flere) forslag til virksomhets- og funksjonsprogram for sine tomter/kvartaler. Romprogrammet vil også utvikles i den videre prosjekteringen. På grunn av kompleksiteten og arbeidsomfanget i Ark6 reduseres kravet til programmeringsprosessen til overordnete behovsanalyser og referansestudier.

I Arkitektur 6 skal studentene i hovedsak arbeide med programmer som sosiologene gjerne beskriver som andre og tredje plasser (Oldenborg, 1989), altså steder for opphold, møter, arbeid, skole og studier som kommer i tillegg til den private boligen. Forslagene under kan suppleres og kombineres av prosjekteringsgruppene:

Handel, servering, service (offentlig & privat)

Hotell / hostell /co-living

Kontor / Coworking

Bolig (alternative boligkonsepter)

(Små)produksjon (håndverk, FAB-lab….)

Kaffebrenneri

Matproduksjon

Kunstproduksjon

Kunstformidling

Urban dyrkning

Spirituelle rom/ økumenisk senter /

livssynsnøytralt seremonirom

Utdanning (i tillegg til barne- og ungdomsskole)

Fysisk Aktivitet, idrett

Folkebad

Bibliotek

Institusjoner (Bo- og service med mer)

Helsetilbud (legepraksis, rehabilitering m.m)

Gode arkitekturprosjekter oppstår sjeldent i vakuum og er et resultat av en friksjon mot tydelige utfordringer og begrensinger (constrains). Prosjektering handler stort sett om å etablere en helhet av betingelser og parametere som er tilstede (kontekst), som har blitt gitt (f.eks. forskrifter, program) eller som er valgt ut fra intensjonen/verdisettet til de involverte. «Konseptet» blir et prosessverktøy som gjennom iterative undersøkelser etablerer hierarki og prioriteringer.

I vårens arkitektur 6 er det satt opp noen regler som supplerer betingelsene som kommer fra konteksten, problemstillingen og studentenes intensjoner:

• Alle første etasjene skal ha 6 minimum m bruttohøyde, hvor det kan etableres mesaniner.

Det skal være trinnfri atkomst uten permanente sokler.

• Hovedmaterialene1 kan være fra ombruk i et lokalt materialkretsløp på Nyhavna, tre, tegl, keramiske materialer og naturstein.

• Bilparkering utover HC, varelevering og korttidsparkering etableres i et felles mobilitetshus lokalisert mot Nordre Avlastningsvei og i den nordlige delen av Strandveikaia. Dette forutsettes derfor ikke løst som en del av de enkelte prosjekteringsoppgavene.

Eventuelle avvik fra reglene skal være begrunnet og utredet i det konkrete prosjektet.