Svar:

Tildeling av tilskudd over 100.000 for 2023 er lagt frem i budsjettforslaget for 2023, se tabell 4-8 i kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2023-2026.

Kapittel 4 i kommunedirektørens Handlings- og økonomiplan 2023-2026 viser at det er en rest på rammen på 314.000 til fordeling. Kommunedirektøren er delegert ansvar for denne tildelingen. I henhold til rutinen blir midlene fordelt etter budsjettvedtaket i desember, basert på vurdering av innsendte søknader.

En komplett oversikt over tidligere tildelte midler finnes på Trondheim kommune sine nettside.

Svar:

Svar på spørsmål 1: Som følge av regjeringens forslag om lavere barnehagekontingent fra 1.1.2023 får kommunene en økning i rammetilskuddet på 329 millioner kroner. Trondheim kommunes andel av dette utgjør 13,1 millioner kroner. Kommunedirektøren anslår en reduksjon i brukerbetalingen i trondheimsbarnehagene på 16,2 millioner kroner. Kommunedirektøren er kjent med at KS er i dialog med Kunnskapsdepartementet om beregningsgrunnlaget, da flere kommuner har meldt om at kompensasjonen er betydelig lavere enn det reelle inntektstapet.

Forslaget om gratis barnehageplass fra det tredje barnet fra 1.8.2023, kompenseres med en økning i rammetilskuddet på 20 millioner kroner. Trondheim kommunes andel av dette er 0,8 millioner kroner. Beløpet er i tråd med inntektstapet kommunen får ved dette tiltaket.

Svar på spørsmål 2: Et grovt estimat tilsier at dette vil gjelde rundt 270 elever i skoleåret 2023/2024. Kostnaden for 2023 vil da bli 2,1 millioner kroner i 2023 og 4,6 millioner kroner i 2024, 2025 og 2026 forutsatt estimert elevtall på Lilleby, Huseby, Bispehaugen, Romolslia, Nardo og Kattem barneskole.

Svar på spørsmål 3: I handlings- og økonomiplanen 2022-2025 ble det satt av 25 millioner kroner til læremidler i skolen. I første økonomirapport ble bevilgningen økt med 50 millioner kroner, slik at det til sammen er satt av 75 millioner kroner til formålet i 2022.

Bakgrunnen for bevilgningen var et notat som ble lagt frem for formannskapet 10. mai 2022 om orientering rundt det totale læremiddelbehovet i Trondheimsskolen etter innføring av nytt læreplanverk. I notatet beskrives et behov på 167 millioner kroner til innkjøp i trykte læremidler, styrking av skolebibliotekene samt konkretiseringsmateriell og utstyr til skapende aktivitet.

Per 5. oktober 2022 har skolene brukt om lag 35 millioner kroner på trykte læremidler, av et budsjett på 75 millioner kroner. Som følge av rammeavtalen på innkjøp av læremidler kommer en hovedinnkjøpsperiode i desember, hvor det gis større rabatter på innkjøp. Ut fra det vi kjenner til etter tilbakemelding fra skolene vil budsjetterte midler for 2022 bli brukt i sin helhet.

Kommunedirektøren foreslår en bevilgning på 10 millioner kroner neste år. Samlet foreslått bevilgning i 2022 og 2023 er altså 85 millioner. Det er ikke lagt inn økte driftsmidler.

Dette er under det estimerte/kjente behovet, men kommunedirektøren har ikke funnet rom for å prioritere mer penger til læremidler innenfor det samlede økonomiske opplegget for skoleområdet og for kommunen som helhet.

Svar på spørsmål 4: Viser her til svar i spørsmål 3.

Svar på spørsmål 5: Skolematforsøket på Lilleby har en kostnadsramme på 600 000 kr. for skoleåret 2022/2023. En tilsvarende kostnadsramme for Huseby basert på elevtall ved skolen vil være rundt 1,6 millioner kroner. Ved innføring av dette tiltaket permanent på begge skolene estimeres kostnadene til 1,1 millioner kroner i 2023 og 2,2 millioner kroner i 2024, 2025 og 2026. I forbindelse med prosjektet er kommunedirektøren bedt om å komme tilbake med en sak som belyser ulike alternativer for å innføre gratis skolemat i grunnskolen. Dette blir en viktig sak blant annet for å evaluere ressursbruk og kostnadene ved ordningen.

Svar på spørsmål 6: Alle skolene får tildelt midler til å oppfylle lærernormen. Dette har vært en praksis siden lærernormen ble innført. En omtale av lærernormen og avvik fra denne finnes i sak 169/22 Orientering om den økonomiske situasjonen i Trondheimsskolen. Det er spesielt grensesnittet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning som utfordrer skolene i forhold til å overholde lærernormen.

Svar på spørsmål 7: Kommunedirektøren utarbeidet et notat som beskriver omfanget av læremiddelbehovet i Trondheimsskolen etter innføring av nytt læreplanverk, som ble lagt frem for formannskapet 10. mai 2022. I notatet beskrives et investeringsbehov for styrking av skolebibliotekene, tilsvarende to bøker per elev, anslått til 17,3 millioner kroner.

Svar på spørsmål 8: For å gjøre en vurdering av kostnad ved å innlemme elever ved Trondheim voksenopplæring, må det tas utgangspunkt i fordelingsnøkkelen for Den kulturelle skolesekken, utarbeidet av Kulturtanken. Her er det avsatt ca 448,- kroner til elever over 16 år. Videregåendeelever omfattes av Den kulturelle skolesekken i Fylkeskommunen.

Svar på spørsmål 9:Budsjettrammen er på 3,3 millioner kroner. Det forutsettes at utvidelsen kan skje innenfor eksisterende budsjettramme. Formålet med utvidelsen er skoleutvikling, og utvidelsen følger opp rammeavtalen med Trøndelag fylkeskommune og NTNU.

Svar:

Svar på spørsmål 1: Det er per 18.10.2022 64 familier som venter på kommunal utleiebolig. Som en familie er det regnet en eller to voksne som har daglig foreldreansvar eller samvær med minst ett barn. For 44 familier gjelder vedtaket bytte av kommunal bolig. 20 familier bor i privat bolig eller er uten fast bolig. For mer utfyllende informasjon, se vedlagte dokument.

Svar på spørsmål 2: Hvis man definerer flyktningfamilier som familier med barn under 18 år, så har vi telt alle enslige med barn og par med barn som er nybosatt fra 1. januar 2022 og fram til 18. oktober 2022. Det er telt antall familier og ikke antall familiemedlemmer.

Fra privat (familier som har oppholdt seg hos private før bosetting): 2

Fra mottak (familier som har oppholdt seg på mottak i Norge før bosetting): 5

I tillegg er 1 familie bosatt kommunalt hvor det er EM (enslig mindreårig) med følge. EM med følge er hvor en enslig mindreårig blir søkt ut til bosetting sammen med en følgeperson. Dette kan være en nær slekting, fosterforeldre, søsken, osv.

Overføringsflyktninger (familier som kommer direkte fra utlandet ved bosetting): 13

Svar på spørsmål 3:

Bosatt i privat bolig, så inkluderer dette flyktningfamilier som er bosatt i private boliger fremskaffet av Flybo, selvbosettere (dvs. flyktninger som selv har funnet privat bolig og hvor leiekontrakten er godkjent av Flybo), samt opptak i husstanden (dvs. flyktninger som har bodd hos familiemedlemmer og hvor de ønsker og fortsette å bo der).

Familier som er bosatt fra 1. januar 2022 og fram til 18. oktober 2022. Det er telt antall familier og ikke antall familiemedlemmer.

Fra privat (familier som har oppholdt seg hos privat før bosetting): 35

Fra mottak (familier som har oppholdt seg på mottak før bosetting): 22

OFF (familier som kommer direkte fra utlandet før bosetting): 0

Svar på spørsmål 4: Det er vanskelig å estimere dette. Det er flere faktorer som spiller inn på om flyktningene blir bosatt i kommunal bolig eller i privat bolig. Dette kan være tilgang på kommunale boliger og tilgangen på private boliger. Om flyktningene har spesielle behov for tilrettelagt bolig, f.eks bolig med omsorgsboligstandard. Vi erfarer at det er vanskelig å finne private boliger som er egnet for flyktninger med behov for tilrettelegging.

Vi vet ikke hvilke flyktninger som blir søkt ut til Trondheim før anmodningene kommer. Det vil også være avhengig av hvilke flyktninger Trondheim blir anmodet om å bosette. Er det f.eks mange barnefamilier som er overføringsflyktninger, vil disse få tildelt en kommunal bolig. Disse kommer direkte til Trondheim fra mottak/flyktningeleire i utlandet. Boligen må da være klar før ankomst, med bl.a møblering, Vi har erfart at reiseruta for overføringsflyktninger kan bli endret og det er vurdert som lite hensiktsmessig å reservere private boliger som vi heller kan bruke til bosetting av innenlands flyktninger. I tillegg er det også avhengig av om vi får store familier eller mindre familieenheter eller enslige. Vi har så langt hatt god tilgang på 2-roms fra det private markedet. Tilgangen til store familieboliger er mer begrenset også i det private markedet.

Flybo har prioritet til å reservere kommunale boliger. Slik situasjonen er med tilgang på kommunale boliger nå er vi i tett dialog med Boligsosialt team for å få til en best mulig fordeling, tildeling og bruk av de kommunale boligene.

Svar:

Kapittel 9A i opplæringsloven ble endret i 2017. Bestemmelsene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen, slik at elevene trives og kan lære best mulig. Reglene gir eleven en individuell rett og inneholder en fremgangsmåte for hvordan skolen og Statsforvalteren skal behandle sakene på best mulig måte.

Skoleeier har en oversikt over antall skolemiljøsaker totalt som er meldt til og saksbehandlet hos Statsforvalteren fra og med 2017. For skoleåret 2017/2018 er det registrert 34 saker, for skoleåret 2018/2019 26 saker, for skoleåret 2019/2020 er det 22 saker, for skoleåret 2020/2021 er det 23 saker og for skoleåret 2021/2022 er det registrert totalt 21 saker.

Rektor skal varsle skoleeieren i alvorlige tilfeller, jf 9A-4 andre ledd siste punktum. Antall alvorlige 9A-4-saker i skoleåret 2021/2022 11 var saker. Det er videre en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. oppll. § 9 A-5. Skoleåret 2019/2020: 2 saker, skoleåret 2020/2021: 6 saker og skoleåret 2021/2022: 4 saker.

Svar:

Spørsmål 1:

Ved en inkurie var beløpet til Klæbu industrier ikke med i tabellen. Dette er nå rettet opp, se tabell 6-7 i kapittel 6 tilskudd tilleggsinnstilling 2023-2026

Spørsmål 2:

Disse midlene gikk via Sjiraffen Kultursenter tidligere, men fra 2022 går de direkte til TV BRA. Sjiraffen står oppført som feil mottaker, skal være TV BRA. Dette er nå rettet opp, se tabell 6-7 i kapittel 6 tilskudd tilleggsinnstilling 2023-2026.

Spørsmål 3:

Det er riktig at Stavne KF, Brygga mister 2 millioner kroner i statlige tilskuddsmidler for 2023 på grunn av omlegging av tilskuddsordningen (årlig avkorting og bortfall etter fire år). Kommunedirektøren har fått svar på søknaden til statsforvalteren i høst og har mottatt 0,8 millioner kroner i tilskudd for 2022 til Stavne KF til Brygga. Dersom noen av disse midlene (0,8 millioner kroner) ikke benyttes i 2022 kan restmidler søkes overført til 2023. I tillegg vil det bli mulighet for å søke nye midler til kommunalt rusarbeid i 2023. Da må det være nye prosjekt som også Stavne KF kan søke på.

Spørsmål 4:

I HØP 2021-2024 foreslo Kommunedirektøren å øke tilskuddet for å ta høyde for etablering av nye institusjoner. Tiltaket gir en tilbud om sommerjobb til ungdom mellom 16 og 18 år på Helse- og velferdssentrene. Tilskuddet er videreført i 2022 og 2023 og beløpet er deflatorjustert.

Svar:

I denne sammenhengen brukes begrepet grunnbemanning om bemanning i skolen som er knyttet til alt elevrettet arbeid. I teksten knyttet til tiltaket står følgende:

“Per i dag tildeles alle skolene midler til å opprettholde lærernormen. Men det er også viktig å gi skolene nok midler til å skape et godt tverrfaglig lag rundt elevene.”

En økning i grunnbemanningen er da først og fremst tenkt brukt til å styrke det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. Det kan være spesialpedagoger eller personell innenfor andre yrkesgrupper som skolen mener det er behov for. Midlene blir lagt inn for å styrke det spesialpedagogiske arbeidet og blir en del av midlene i ny helhetlig budsjettmodell innenfor oppvekst og utdanning.

Det kan være aktuelt for enkelte skoler og bruke midlene til ordinær undervisning dersom det er behov for dette. Enkelte skoler oppfyller per i dag ikke lærernormen selv om de har fått midler til dette. Midlene kan da bidra til at disse skolene oppfyller lærernormen. I tillegg kan skolene fritt velge å styrke lærernormen og ordinær undervisning dersom det er hensiktsmessig. Begrepet grunnbemanning er derfor valgt for at styrkingen skal inkludere all bemanning som brukes i undervisningen.

Bemanning til administrasjon og ledelse holdes utenfor.

Svar:

En kommunal bostøttemodell og muligheten rundt dette ble omtalt i vedtatt Handling og økonomiplan 2022-2025:

“Regjeringen oppnevnte i desember 2020 en ekspertgruppe som skal gjennomgå den statlige bostøtten. Formålet er å evaluere dagens bostøtteordning fra Husbanken, herunder samspillet med andre statlige og kommunale velferdsordninger, og foreslå innretningen på den fremtidige bostøtteordningen. Rapporten skal foreligge i begynnelsen av 2022. Kommunedirektøren er gjennom bystyresak 132/20 Boligpolitisk plan 2020 bedt om å legge frem et forslag til ny en kommunal bostøtteordning for utvalgte grupper av leietakere. Kommunedirektøren foreslår å vente på utvalgets vurdering før en ny kommunal bostøttemodell utredes.”

Rapporten om Bostøtten opprydding og forankring ble lagt frem 9. mai 2022 til kommunal- og distriktsdepartementet.

Rapporten gjennomgår dagens modell for bostøtte og kommer med vurderinger rundt boutgiftstak, inntektsgrunnlag, egenandel og dekningsgrader. Den mest konkrete er at utvalget anbefaler at størrelsene på boutgiftstakene gjennomgås på ny. Boutgiftstaket bør ta utgangspunkt i hva som anses som rimelige boligbehov for ulike husstandstyper, og knyttes til faktiske bokostnader for slike boliger.

Slik kommunedirektøren ser dette gir ikke rapporten grunnlag for omfattende endringer i dagens system for statlig bostøtte. Det er heller ikke foreslått større endringer i statsbudsjettet.

En kommunal bostøtteordning rettet mot barnefamilier og unge uføre vil kreve budsjettmidler. Det er ikke lagt inn budsjettmidler i neste års budsjett. Det trengs midler til en administrasjon av ordningen og til selve støtten. Ordningene må utredes og kommunedirektøren kommer tilbake med en politisk sak for hvordan ordningen kan innrettes.

Svar:

Det er foreløpig beregnet at FDV-kostnadene (forvaltning, drift og vedlikehold) for fotballhallen i Granåsen vil utgjøre om lag 4,4 millioner kroner fra 2025.

Kapitalkostnadene er foreløpig beregnet til 14-15 millioner kroner årlig i 2025 og 2026. Det er da lagt til grunn en total investeringskostnad på 250 millioner kroner, hvorav omtrent 190 millioner kroner i investeringsgjeld. Hallen skal være ferdig til 2025. Det er lagt til grunn de samme renteforutsetningene som i handlings- og økonomiplanen for øvrig.

Det gjennomføres nå forhandlinger med aktuelle leverandører etter mottatt indikative tilbud.

Svar:

Det er vanskelig å sammenligne kostnader mellom ulike prosjekter. Det er forskjeller i hva som er inkludert og hva som genererer kostnader. For prosjektene under er det for eksempel forskjeller i omfang av riving av eksisterende bygninger, hvorvidt det skal bygges en idrettshall/gymsal eller ikke, hvilke spesialrom som bygges (varierer ut fra skoleslag og samlet størrelse på anlegget), omfanget av rekkefølgekrav, eventuelle reguleringskostnader, størrelsen på uteområdet, behovet for inventar og utstyr, gjenbruk, mv.

I prosjekter som inkluderer både tilbygg og tiltak i eksisterende arealer, er det ikke mulig å splitte kostnadene for å regne ut kvadratmeterpris på nybygg. Det er også slik at nye tekniske forskrifter og lokale vedtak, for eksempel miljøkrav, vil fordyre prosjektene over tid. Prosjekter gjennomført til ulike tidspunkt kan dermed være bygd ut fra ulike kravspesifikasjoner, og prisnivåene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Alle beløp inkluderer merverdiavgift.

Svar:

Kommunedirektøren ferdigstiller 31. oktober sak “Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til godkjente private ordinære barnehager i Trondheim kommune” til behandling i formannskapet 8. november.

Barnehagelovens forskrift om tilskudd til private barnehager regulerer at kommunen skal tildele tilskudd til private barnehager ut fra antall barn i barnehagen 15.12 året før tilskuddsåret. Ved såkalt “store aktivitetsendringer” kan tilskuddet endres utenom telletidspunktet. I tillegg kan kommunene velge å ha flere telletidspunkt som grunnlag for tilskudd til de private barnehagene. Dette må fastsettes i lokale retningslinjer året før tilskuddsåret.

De kommunale barnehagene i Trondheim har alltid fått sine budsjetter regulert både vår og høst (to telletidspunkt) , mens private ordinære barnehager har kun ett telletidspunkt 15.12. Dagens ordning betyr at tilskuddsnivået i de private barnehagene er stabilt hele året. Tilskuddet endres ikke før ved neste telling 15.12 året etter, uavhengig av svingninger i barnetallet i perioden. I den enkelte private barnehage vil forslaget om to telletidspunkt 15.12 og 1.9 bety at tilskuddet fra kommunen blir bedre tilpasset faktisk antall barn som går i barnehagen vår og høst. For å bidra til stabilitet i bemanningen, utløser også barn født i perioden september-november også tilskudd fra 1.9, selv om de ikke begynner i barnehagen før ved fylte ett år.

De fleste ASSS-kommunene har lokale retningslinjer med flere telletidspunkt som grunnlag for endring av tilskudd i løpet av året. Bærum og Drammen teller 12 ganger i året som grunnlag for endring av tilskudd, Stavanger har 8 telletidspunkt, Kristiansand har 4 telletidspunkt, og Bergen og Sandnes har 2 telletidspunkt. Oslo endrer tilskudd gjennom året dersom barnehagen har en varig endring på +/- 2 barn. Tromsø og Fredrikstad har kun ett telletidspunkt ved årsmelding 15.12. Flere kommuner har i de lokale retningslinjene regler for finansiering av barn med lovfestet rett til plass, født i september, oktober og november, som er til gunst for de private barnehagene.

Tiltaket anslås gi en innsparing for kommunen på 4 millioner kroner. Innsparingen skyldes hovedsakelig at det generelt er færre barn i barnehagene 1. september sammenlignet med 15. desember. Barnetallet ved telletidspunktet påvirkes av etterspørsel, men også av insentiver i rutinene for telling. I anslaget for innsparing er det tatt høyde for at flere private barnehager, gitt at de har etterspørsel, vil ha insentiv til å ta inn flere barn tidligere enn i dag, ved ny telledato for tilskudd 1. september. Prognoser viser vekst i befolkningen 1-5 år i årene framover. Erfaring fra de siste årene viser at prognosene er usikre. Ved eventuell befolkningsvekst vil det bli lettere å fylle opp barnehagene, og innsparing for kommunen kan bli lavere enn anslaget på 4 millioner kroner.

For noen private barnehager betyr to telletidspunkt en nedgang i tilskudd sammenlignet med dagens rutine med ett telletidspunkt, for andre en økning av tilskudd sammenlignet med dagens rutine, og for noen vil situasjonen bli uendret. Samlet anslås tilskuddene å bli redusert med 4 millioner kroner, tilsvarende anslått innsparing for kommunen.

Kommunedirektøren vurderer at forslag om to telletidspunkt fører til:

• bedre tilpasning til barnetallet i de private ordinære barnehagene vår og høst

• bedre fordeling av konsekvensene av endringer i etterspørsel på hele barnehagesektoren

• likeverdig behandling av kommunale og private barnehager

• insentiv til opptak av barn med lovfestet rett til barnehageplass

• insentiv til tidligere inntak av barn som kommer flyttende eller av andre grunner har søkt etter fristen for hovedopptaket

• større sannsynlighet for at flere de minste barna tas opp tidligere i barnehagen, som ikke nødvendigvis er til barns beste eller i tråd med foreldrenes ønske om tidspunkt for oppstart

Kommunedirektøren har lagt fram forslag til lokale retningslinjer for Arbeidsutvalget for private ordinære barnehager (AU), som representerer alle de private barnehagene i Trondheim. AU er kritisk til forslaget om to telledatoer som grunnlag for beregning av tilskudd. AU mener dette vil påvirke foreldres mulighet til å få barnehageplass utenom hovedopptak negativt ved at barnehagene mister insentiv til å ta opp barn løpende, og at tilflyttende familier vil oppleve at det blir vanskeligere å få barnehageplass. Spesielt nevnes bedriftsbarnehagene og Samskipnadens barnehager, og i tillegg små barnehager. AU mener at tiltaket forverrer en allerede hardt presset økonomi i barnehagene og at ansatte kan bli permittert i 4 måneder hver høst dersom barnehagene ikke fylles opp innen 1. september. AU mener dette ikke er likebehandling mellom kommunale og private barnehager, da kommunen har mulighet til å flytte ansatte til andre enheter.

Etter hovedopptaket og gjennom hele året kan barnehagene foreta løpende opptak til plasser som blir ledige etter barn som slutter i barnehagen. Kommunedirektøren er enig i at ny tellerutine ikke gir insentiv til opptak av barn uten rett til plass mellom 1.9 og 15.12, og at barnehagene i større grad vil tilby plass på telledatoene. Det er imidlertid viktig å påpeke at barnehagene allerede har tilskudd for barn som slutter mellom telletidspunktene, og kommunedirektøren forventer at både kommunale og private barnehager løpende gir nye barn tilbud om plass som barnehagen har tilskudd for. Kommunedirektøren er ikke sikker på at det generelt vil bli vanskeligere for tilflyttere å få plass i supplerende opptak med to tellinger, da barnehagene vil ha et insentiv til å fylle opp plassene innen telledato 1. september, alternativt 15. desember. Dette gjelder også bedriftsbarnehager og studentbarnehager.

Tilskuddsforskriften regulerer ikke likebehandling mellom kommunale og private barnehager basert på barnehagenes størrelse eller om barnehagen har store arbeidsgivere. Det er likevel relevant å vurdere konsekvensene av forslaget både for barnehager som er del av kjeder eller foretaksgrupper som driver flere barnehager i Trondheim, og enkeltstående barnehager, spesielt de små barnehagene. I likhet med kommunens barnehager har kjedebarnehager og store barnehager mer fleksibilitet til å tilpasse bemanningen til endringer i barnetallet.

I Trondheim har vi 43 enkeltstående private barnehager (2021-tall). Disse barnehagene tok i 2021 inn til sammen inn 19 desemberbarn og 0-åringer mellom 1.9 og 15.12. 22 av barnehagene hadde i 2021 færre enn 45 alderskorrigerte barn. Disse barnehagene kan karakteriseres som små etter Utdanningsdirektoratets definisjon ved tidligere tildeling av ekstra tilskudd til oppfylling av bemanningsnorm. Av de 22 minste barnehagene var det i 2021 4 barnehager som tok inn desemberbarn og 0-åringer mellom 1.9 og 15.12. To barnehager tok inn tre barn, én barnehage tok inn to barn og én barnehage tok inn ett barn. Den økonomiske effekten av at en barnehage ikke får tilskudd i fire måneder ville i 2021 utgjort 76 500 kroner per barn. Samtidig ville to av de fire av barnehagene fått tilskudd fra september for ett rettighetsbarn som ikke begynte i barnehage før november. Dette tilsvarte økt tilskudd for to måneder, 38 300 kroner per barn.

Med en ekstra telledato 1. september har alle private barnehager, gitt at de har etterspørsel, mulighet til å tilby barnehageplasser innen denne telledatoen for ikke å miste tilskudd. Samtidig får barnehagene som har en økning av antall barn på høsten, kompensert dette når økningen skjer, i stedet for å måtte vente til 1. januar som etter dagens ordning.

Kommunen har ansvar for barnehageplass til barn som etter barnehageloven har rett til plass i barnehage og at barnehagetilbudet er tilpasset lokale forhold og behov. Trondheim kommune har budsjett til alle barn med lovfestet rett til plass og et begrenset antall plasser til barn uten lovfestet rett til plass. Kommunedirektøren mener at forslaget om innføring av en ekstra telling av barn i private barnehager som grunnlag for tilskudd på en bedre måte enn dagens ordning støtter opp under kommunens helhetlige ansvar for styring av hele barnehagesektoren i Trondheim. Kommunedirektøren vil følge med på hvordan de private barnehagene tilpasser seg de nye, lokale retningslinjene og vurdere om det over tid er behov for justeringer.

Svar:

I handlings- og økonomiplanen brukes både kommunal deflator og konsumprisindeksen.

Kommunal deflator

Kommunal deflator er et anslag på lønns- og prisveksten innenfor kommunesektoren. I handlings- og økonomiplanen presenteres anslag på kommunal deflator både i 2022 og 2023.

Kommunal deflator 2022

• Regjeringen anslo i RNB at lønns- og prisveksten blir på 3,7 prosent i 2022.

• Regjeringen anslo i statsbudsjettet for 2023 at lønns- og prisveksten blir på 5,3 prosent i 2022 (3,8 prosent i lønnsvekst og 7,3 prosent prisvekst).

Kommunal deflator 2023

I kommunedirektørens budsjettforslag som ble lagt fram 28. september anslo kommunedirektøren den kommunale deflatoren til 4,1 prosent i 2023. Dette var basert på en forventning om en lønnsvekst på 4,5 prosent og en prisvekst på 3,6 prosent. Estimatet var basert på anslag i pengepolitisk rapport fra Norges bank fra juni 2022.

Regjeringen anslo i statsbudsjettet den kommunale deflatoren til 3,7 prosent i 2023 (4,2 prosent i lønnsvekst og 3,0 prosent prisvekst). Dette er omtalt i tilleggsinnstillingen.

Konsumprisindeks

I henhold til husleieloven er det konsumprisindeksen(KPI) som skal brukes for å kompensere boligeier for lønns- og prisvekst på de kostnadene utleier har ved utleie. Den enkelte husleien kan endres i samsvar med konsumprisindeksen én gang i året, og det må ha gått minst ett år siden leiekontrakten ble inngått eller forrige husleieendring for at man kan endre husleien. Hvor mye den enkelte husleien kan endres med avhenger av hvordan konsumprisendeksen har utviklet seg siden kontraktsinngåelse eller forrige leieendring, og dette vil variere fra leieforhold til leieforhold. Det er derfor svært utfordrende å estimere hvor mye husleiene vil bli korrigert for pga KPI vekst. Det beste anslaget Kommunedirektøren kan gi for 2023 er 6 prosent noe som også er brukt i tillegginnstillingen. I Kommunedirektørens forslag til handlings og økonomiplan ble det ved en feil brukt 4,6 prosent som anslag for hvilken effekt KPI ville ha på husleiene i 2023.

Svar:

Svar på spørsmål 1: Dette er et komplekst og sammensatt spørsmål som det ikke er enkelt å gi et konkret svar på. Per 24.10.22 står 65 familier på venteliste for boliger som er 3 -roms eller større. I dag er 9 av disse familiene uten fast bosted, mens andre har vedtak på bytte av kommunal utleiebolig fordi dagens bolig er uegnet av ulike årsaker (størrelse, beliggenhet etc.). Pr. 1. oktober var 7 av familiene på ventelisten familier som opprinnelig var bosatt som flyktninger. Med nye retningslinjer som legger opp til lengre leiekontrakter for barnefamilier vil vi forvente mindre omløp i de store boligene i boligporteføljen fremover.

Kommunene kan ikke bestemme hvilke flyktninger de skal ta i mot. Kommunene bestemmer antallet, ikke nasjonalitet eller familiesituasjon. Systemet baserer seg på tillit til at IMDI fordeler saker “rettferdig” mellom kommunene. Det er stor usikkerhet knyttet til både bosettingstall og familiestørrelse hos flyktningfamilier som vil bli bosatt. Det er er ikke mulig å gi et konkret tall, men behovet for store boliger har vært stort og vil være stort i årene som kommer. Flybo vil i hovedsak forsøke å bosette flyktninger i det private markedet som førstevalg. Så langt i 2022 har ⅔ av flyktningene blitt bosatt på det private leiemarkedet.

Svar på spørsmål 2: Per 03.10.2022 er det 984 boliger merket og brukt som kategoriboliger, og 2658 boliger merket og brukt som ordinære utleieboliger. Trondheim kommune har samlet 3642 boliger i boligporteføljen.

Svar på spørsmål 3: Det skilles ikke mellom kategoriboliger og ordinære utleieboliger i de fleste postene i regnskapet.

Svar:

Se svar i vedlagte pdf-dokument.

Svar:

Se svar i vedlagte pdf-dokument.

Svar:

I 2020 (36) og 2021 (41) ble det gitt til sammen 77 tilbud om kjøp. Av disse endte 36 i salg til leietaker. Trenden i 2022 er synkende. Per i dag brukes det betydelig ressurser på dette både innenfor Nav kontorene og innenfor boligfinansieringsgruppen. Utfordringen per i dag ligger ikke på ressurssituasjonen, men at det har blitt vanskeligere å kjøpe bolig med stigende levekostnader og stigende renter. Det er derfor færre leietakere som er i stand til å betjene et lån og dermed i stand til å kjøpe bolig.

Svar:

Budsjettet til energieffektivt maskinkjøp benyttes til å innfase tunge nullutslippkjøretøy og kjøp av mest mulig energieffektive anleggsmaskiner. Dette er en del av den grønne omstillingen og valg av investering baseres ikke på bedriftsøkonomiske kriterier, fokuset er sparte miljøutslipp og mulighet til å utvikle leverandørmarkedet i en “grønnere” retning. Midlene brukes altså til å finansiere den merutgiften kjøp av “grønnere” maskiner medfører i forhold til å ordinær utslippsmaskiner.

Kjøp av “grønne” maskiner kan medføre både økte og reduserte utgifter. Generelt vil det ofte være snakk om økte driftsutgifter og ikke reduserte siden det ofte medfører en del praktiske utfordringer i å ta i bruk ny miljøvennlig maskinteknologi.

Når det det gjelder rammen på maskiner og utstyr benyttes denne til å erstatte mindre utstyr men som samtidig blir regnet som investering. Dette er f.eks containere, ploger og salttanker. Dette er typisk utstyr som slites og må erstattes.

Svar:

Spørsmål 1:

I handling og økonomiplan 2021-2024 ble det bevilget 1 million kroner til kulturdag i 2021 og 2 millioner kroner i 2022-2024. Det ble videre lagt inn ytterligere 2 millioner kroner i gjeldende handlings- og økonomiplan. Dette tiltaket er videreført i kommunedirektørens forslag til økonomiplan slik at det per i dag ligger inne 4 millioner kroner til formålet i 2022 og hvert år i forslag til økonomiplanperioden 2023-2026.

Per i dag er det 17 skoler og to barnehager som benytter seg av ordningen. De som er med i ordningen betaler i dag en egenandel. Det er i alt 41 lærere som jobber innenfor ordningen med kulturdag.

Spørsmål 2:

Som beskrevet i spørsmål 1 er det bevilget 4 millioner kroner hvert år til og med 2026.

Spørsmål 3:

Kulturdag er i dag en ordning som er rullet ut på 17 skoler samt 2 barnehager. Det er i hovedsak barneskolene som er med i ordningen samt en ungdomsskole. Kulturdag er en stor satsing på de skolene det gjelder, der det settes av en hel dag til kulturaktiviteter på skolen. Det er ulike ordninger på hver skole og en oppbygging av kulturdag tar tid og krever god planlegging over flere år. På mange skoler utvides kulturdagen slik at elever på Kulturskolen får sin undervisning på skolen som en forlengelse av kulturdagen. Per i dag brukes de 4 millioner kronene som er bevilget til administrasjon, koordinering, fagdager og utvikling, tekniske ressurser og utstyr. Det brukes også en del penger på forskningssamarbeid med NTNU. Dette er kostnader som til dels er variable og til dels faste. Selve lærerressursene som jobber ute i skolene blir fakturert den enkelte skole. Per i dag utgjør dette omlag 70 prosent av totalbudsjettet og det er 41 ansatte som jobber ut på skolene.

Organiseringen av kulturdagen er forskjellig fra skole til skole. Noen har forsøkt å la kulturskolelærerne gå inn i stedet for de faste lærerne på skolen. Dette gjør at skolen ikke får merkostnader, men det er utfordrende å få til et godt tilbud til elevene med en slik ordning. Det vanligste er derfor at lærerne fra skolen og kulturskolelærerne jobber sammen. Denne ordningen gir skolene en merkostnad når kulturdagen gjennomføres. Per i dag må skolene selv finne finansiering til ordningen med kulturdag. I gjennomsnitt koster ordningen 500 000 kr pr skole i egen finansiering. Siden dette stort sett er undervisningspersonell kan skolen finne rom for utgiften gjennom midler til lærernormen. Her vil da lærertettheten øke under kulturdagen og den må da reduseres noen gjennom resten av uken. Andre mulige finansieringskilder er tildelte midler til levekår. Noen skoler har også påpluss i budsjettet fra året før og kan velge å benytte dette til å finansiere kulturdag. Skolene har ingen tildelte midler til kulturdag så ordningen er per i dag avhengig av at skolene selv finner finansiering. Skoler som har en stram økonomi og f.eks skoler med inntrekk kan per i dag finne det utfordrende å finansiere kulturdag.

På grunn av ressurssituasjonen rundt personell og kapasitet på Kulturskolen vil en gradvis utrulling av kulturdag være den beste løsningen. Per i dag er det anslått at skolene og Kulturskolen bruker om lag 13 millioner kroner på ordningen. Ved full utrulling blir kostnaden en del høyere. Det må samtidig vurderes hvor hensiktsmessig det er å innføre ordningen på ungdomsskolene og hvilken form ordningen skal få på ungdomsskolene. Det er derfor ønskelig å satse på barnetrinnet i første omgang.

Det er per i dag vanskelig å anslå hvor mye dette vil koste totalt, hva som er merkostnader i ordningen og hvilke kostnader skolene kan omprioritere innenfor sine budsjetter. Her det det særlig aktuelt å se hva skolene kan få til innenfor lærernormen.

Spørsmål 4:

Kommunale barnehager får tildelt budsjett ut fra antall barn som går i barnehagen. Budsjettet fra august gir rom for alle barn som som skal begynne i barnehagen fra august til og med november. Flesteparten av barna starter i august/september, men det vil også være barn som har oppstart utover i oktober og november. Bemanningstettheten kan av den grunn i noen grad være bedre enn bemanningsnormen i starten på et barnehageår. Kommunedirektøren vurderer derfor at barnehagene har tilstrekkelig med ressurser til å ta imot barna ut fra modellen med foreldreaktiv tilvenning. Forskjellen sammenlignet med den tradisjonelle oppstarten med ett og ett barn og med foreldre til stede i 3 dager, er at barna i den nye modellen vil tilvennes i gruppe på 3 og 4 og at foreldrene er i barnehagen 2 dager lenger enn tidligere.

Spørsmål 5:

Kommunedirektøren forutsetter at enhetene gjennomfører modellen innenfor egne budsjett og at enhetene organiserer virksomheten slik at det legges til rette for gjennomføring av foreldreaktiv tilvenning i den enkelte barnehage. Kommunedirektøren viser forøvrig til egen sak “Trondheimsmodell for oppstart i barnehagen- Liten og ny - foreldreaktiv tilvenning i barnehagen”, som har vært til uttalelse i kommunale råd og som legges fram for bystyret i desember.

Svar:

Svar spørsmål 1:

Kommunedirektøren har i dialog med bransjeaktører identifisert flere virkemidler som kan brukes lokalt for å øke andelen nullutslippskjøretøy i næringstransport:

- innkjøp

Offentlige innkjøp er et kraftig virkemiddel på flere områder, inkludert næringstransport. Kommunaldirektøren har nylig fremmet forslag om innføring av krav om utslippsfri varelevering og transporttjenester (PS 245/22). Hvis forslaget blir vedtatt vil dette kunne legges inn i forslag til klimabudsjett 2024.

- bruksfordeler Den viktigste bruksfordelen som kan insentivere overgangen til nullutslipps- og biogass kjøretøy er rabatterte bomtakster (se tiltak 17 i klimabudsjett). I flere kjøretøysegmenter kan fritak for bomtakster gjøre totalkostnader for nullutslipps- og biogass lastebiler og varebiler lavere enn for tilsvarende diesel kjøretøy. Per i dag er det tyngre kjøretøy som går på elektrisitet eller hydrogen som er fritatt bomtakst i Miljøpakken. Bystyret åpnet for en forsterkning av dette virkemiddelet i september (PS 171/22) ved å vedta innføring av miljødifferensierte bomtakster. Iverksettelse av dette vedtaket i Miljøpakken vil gi bomfritak både til mindre elektriske varebiler og tyngre biogass kjøretøy. Dialogen med bransjen har vist at forutsigbare rammer for bruksfordeler er veldig viktig. I Oslopakke 3 er det vedtatt at bomfritak for næringstransport skal ligge fast fram til tidligst 2027.

- tilskudd

Tilskuddsordninger kan bidra til å fjerne barrierer som forhindrer aktører fra å investere i nullutslippskjøretøy. Nasjonale tilskuddsordninger fra ENOVA som støtter innkjøp av nullutslippskjøretøy er tilgjengelige, men på noen områder kan det vurderes spesifikke lokale tilskudd som kan supplere nasjonale ordninger. Formannskapet vedtok i september 2022 (PS 207/22) en tilskuddsordning for å støtte bedrifter med etablering av lading på egen tomt i Trondheim. I tillegg tilbyr Trondheim kommune tilskudd til lading hjemme for taxisjåfører og til elektriske lastesykler til både privatpersoner og bedrifter. Andre tilskuddsordninger kan vurderes - Oslo kommune tilbyr tilskudd til biogasstasjoner og tilskudd til offentlig tilgjengelig hurtiglading for tyngre kjøretøy for eksempel.

- infrastruktur

En forutsetning for det grønne skiftet innenfor næringstransport er at transportører har tilgang til et nasjonalt, regionalt og lokalt nettverk av offentlige tilgjengelig energistasjoner - anlegg der det tilbys hurtig og lynlading av elektriske kjøretøy og /eller fyllestasjon for alternative drivstoff (hydrogen/biogass) (se klimabudsjett tiltak 17). Trondheim kommune har utredet behov for slike anlegg fram mot 2030 og kartlagt aktuelle tomter i Trondheim. En viktig rolle for kommuner som både planmyndighet og tomteeier er tilrettelegging av areal til dette formålet (se sak 389/21). En regional tilnærming til etablering av denne typen infrastruktur er nødvendig med gode koblinger til nasjonale planer og virkemidler, og temaet er spilt inn til kommende byvekstforhandlinger med staten (sak 168/22).

- soneregulering

Å regulere bestemte områder i byen slik at kun utslippsfrie kjøretøy (og kjøretøy på biogass) er tillatt (såkalte nullutslippssoner) eller fossile kjøretøy blir gebyrbelagt (lavutslippssoner) kan være et kraftig virkemiddel. Tiltak 35 i klimabudsjett går på å utvikle et kunnskapsgrunnlag om nullutslippssoner. Utredningen av både lav- og nullutslippssoner pågår i dialog med berørte bransjeaktører, med særlig fokus på kunnskap om dette virkemidlet rettet mot næringstransport framfor personbiltrafikken. Resultatene vil presenteres i 2023.

- bylogistikk

Bynære huber for samlasting eller lagervirksomhet kan bidra til redusert trafikkarbeid samtidig som at det kan gjøre det enklere å benytte soneregulering ved å knytte en hub i utkanten til en eventuell sone. Dette da det kan være en “fossil sone” inn til hubben og en “grønn sone” ut fra hubben, hvor det benyttes miljøvennlige kjøretøy/sykler til distribusjon/tjenesteyting innenfor sonen. Utredning av bynær hub pågår i dialog med berørte bransjeaktører, og ses i sammenheng med utredning på soneregulering. Resultatene vil presenteres i 2023.

Svar spørsmål 2:

Klimabudsjettet har hovedfokus på å gjennomføre gjeldende klimaplan vedtatt av bystyret i 2017. I denne forbindelsen har kommunedirektøren i klimabudsjettet for 2023 blant annet foreslått å videreføre den eksisterende satsingen på “redusert matsvinn” (tiltak nr 24), herunder å ferdigstille en handlingsplan for redusert matsvinn i 2023. Mindre matsvinn vil bidra til å redusere Trondheims klimafotavtrykk.

Bystyret vedtok en matstrategi for Trondheim på sitt møte 19.05.2022 (sak 77/22). Ett av de prioriterte innsatsområdene i strategien er å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra mat. Det vises i matstrategien til at redusert matsvinn og omlegging til et mer plantebasert kosthold er de mest effektive virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra matkjeden.

Matstrategiens mål om et mer plantebasert kosthold ble vedtatt i år og har foreløpig ikke fått plass i kommunedirektørens forslag til klimabudsjett.

Svar spørsmål 3:

Matstrategien peker på at “et mer klimavennlig kosthold handler om å redusere kjøttforbruket og øke forbruket av korn, frukt og grønt, samt proteinkilder som fisk, egg, belgvekster og nøtter. Større innslag av økologiske produkter og miljøsertifisert fisk kan bidra til å redusere utslipp av skadelige stoffer."

I matstrategien vises det videre til at det i løpet av 2022 vil komme nye nordiske kostholdsråd som også ivaretar matens miljø- og klimafotavtrykk. De nye rådene vil være forskningsbaserte og representere sammenstilt kunnskap på området. Basert på disse vil kommunedirektøren ta helsehensyn og følge kostholdsråd samt tilpasse praksisen til ny anerkjent kunnskap, herunder introdusere mer plantebasert kosthold i egen virksomhet.

I matstrategien omtales det også at Trondheim kommune vil vurdere å innføre “kjøtt ja takk” som en pilot i for eksempel egen kantine og arrangementer - det vil si at standardvalget snus slik at man må melde om man ønsker kjøtt. Kommunedirektøren utforsker også muligheten av å samarbeide om mulige “klima-/matsvinn-piloter” med de store næringsmiddelaktørene som leverer mat til kommunen.

Det er satt ned en tverrsektoriell gruppe som jobber med gjennomføring av matstrategien. Ressursbehovet for i praksis å kunne gjennomføre hovedgrepet "Trondheim kommune vil redusere klima- og miljøfotavtrykket fra mat" og tilhørende strategier er foreløpig ikke beregnet.

Svar:

Formannskapet har vedtatt i sak 220/22 Leie av kontorlokaler til administrasjonen at DNB velges som avtalepart for leie av nye lokaler på Trondheim Torg. Dette vedtaket er oppstarten på et stort arbeid som blant annet innebærer fremforhandling av kontrakt med DNB, samhandling om utforming av de midlertidige og fremtidige arbeidslokalene etter prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, fysisk flytting av 21 enheter over i midlertidige lokaler og et organisasjonsprosjekt for å forberede organisasjonen på en overgang til aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Det har tatt lengre tid å komme frem til valg av avtalepart enn forventet, og med kontraktsopphør 31.12.2024 har kommunedirektøren både et stort tidspress og et stort arbeidspress i perioden fremover. Prosessen krever deltakelse av ansatte som har spesiell kontraktskompetanse og rådgivningskompetanse. Det er i hovedsak interne ressurser som benyttes i dette arbeidet, men ettersom dette er prosjekt som gjøres sjelden i kommunen er det hensiktsmessig å leie inn eksterne ressurser i deler av arbeidet.

Kommunedirektøren vurderer det som kritisk viktig for prosjektet at ressurser avsatt til dette prosjektet opprettholdes i handlings- og økonomiplan for å sikre fremdrift i prosjektet som skal skaffe tilstrekkelige kontorlokaler til 960 ansatte i kommunens administrasjon fra og med 1.1.25. Dersom prosjektet ikke har tilstrekkelige ressurser vil det gi forsinkelser i videre prosjektering og igangsetting av byggeprosjektet. Dette kan i neste omgang gi økte kostnader i stort omfang.

Svar:

Se svar i vedlagte pdf-dokument.

Svar:

Se svar i vedlagte pdf-dokument.

Svar:

Svar spørsmål 1:

Telledatoene i oktober er er rapporteringstidspunkter for innsamling til GSI. Se mer om GSI her https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/gsi-innsamling/. Frist for den enkelte skole er 10. oktober og frist for skoleeier for å rapportere til Statsforvalteren er 21. oktober. I perioden 10. oktober til 21. oktober kvalitetssikrer skoleeier de innrapporterte tallene fra skolene. Offentlig publiseringsdato for GSI-tallene er 16.12.2022.

GSI-tallene gir et øyeblikksbilde på telledato. Dette kan skoleeier bruke til å vurdere hvordan status for lærernorm er på det aktuelle tidspunktet. På telledato er det samlet sett rapportert et behov på 11,7 lærerårsverk for de skolene som ikke oppfyller normen. Samtidig er det en del skoler som overoppfyller normen. Samlet sett overoppfyller Trondheim kommune normen på kommunenivå med 45,6 årsverk.

Det er flere årsaker til at enkelte skoler ikke oppfyller normen. Det kan være at noen skoler tar et ekstra tak for å komme i mål med økonomiske budsjettmål, eksempelvis hvis skolen har inntrekk i budsjettet fra året før. Det kan være en prioritering av spesialpedagogiske behov. Det kan også være krav til registreringene som kan gi uheldige utslag på enkelte skoler. Dette er spesielt knyttet til elever som er på ressurssenter.

Lærernormen er et minimumskrav til lærertetthet. Når skoler tilsetter lærere som gjør at lærertettheten blir over minimum, så skyldes dette flere faktorer:

• Behov for styrking eller tilrettelegging for enkeltelever og grupper av elever. Dette kan være atferdsuttrykk eller andre hjelpebehov der behovet er ikke er uttrykt i en sakkyndig vurdering og/eller i et vedtak om spesialpedagogikk. Ressursen går dermed ikke til fratrekk i utregning av lærernorm.

• Kommunen har valgt å legge undervisning i morsmål, undervisning for nyankomne elever og spesialundervisning for elever med store, sammensatte og vedvarende hjelpebehov til enkelte enheter. I noen tilfeller ser det ut til å slå ut på GSI med høy lærertetthet. Et eksempel på dette kan være skole med mottaksfunksjon. I GSI føres lærertimene ved enheten hvor undervisningen gis mens eleven telles ved sin nærskole. Dette fører i til at Ila i følge GSI har nærmere seks undervisningsstillinger over minstenorm.

• Et motsatt eksempel kan være skoler med flere elever som mottar tilbud på ressurssenter. Her krever regelverket at eleven telles ved nærskolen men lærerne jobber ved ressurssenteret. Da kan det se ut som skolen bryter lærer normen i GSI. Men realiteten er at elevtallet er innenfor lærernormen hvis kun de elevene som er tilstede på skolen telles med.

• Skolene er tilført midler for å nå lærernorm. Når enkelte enheter overoppfyller normen har skolen gjort en omprioritering i budsjettet.

• Skoler med tidligere års merforbruk må ta inn dette i inneværende budsjett. Det medfører at ressurser som ellers ville gått til lærertimer må brukes til å få budsjettet i balanse. Et eksempel på dette er Rosten skole som har tatt ned antall undervisningsstillinger for å komme i balanse.

Svar spørsmål 2:

Kostnaden for å dekke avviket fremkommer i GSI-rapporteringen på de skolene som ligger under normen er kroner 8,775 millioner kroner. Samtidig er det mange skoler som overoppfyller normen. Trondheim kommune bruker i dag en budsjettfordelingsmodell der skolene får tildelt midler tilsvarende lærernormen. Som beskrevet i avsnittet over er det flere årsaker til at skolene ikke når normen. Kostnadsestimatet er derfor bare et øyeblikksbilde for hva det vil koste å tilføre 11,7 årsverk 1.10.2022. Løsningen på denne utfordringen er langt mer kompleks og handler om det totale handlingsrommet skolene har. Kommunedirektørens forslag om styrket grunnbemanning på 8,7 millioner kroner fra 2023 og 21,4 millioner kroner i 2024 er derfor et viktig bidrag til å øke handlingsrommet på skolene generelt og bidra til at flere kan overholde lærernormen.

Svar:

Budsjett for utskrivningsklare pasienter i 2023 er på 20 millioner kroner for somatikk og 5 millioner kroner for Psykisk helse og rus. Forventet døgnpris for 2023, KPI justert med 3,5%, er 5491,- kroner. Dersom prognosen for 2023 for antall utskrivningsdøgn er på samme nivå som for 2022 vil foreløpig prognostisert kostnad være på 27 millioner kroner for pasienter innenfor somatikken. For PHR vil prognosen være på 8 millioner. Samlet altså 35 millioner.

Tiltak og utfordringer med 2023 budsjettet.

St. Olav og kommunene rundt har store utfordringer med utskrivningsklare pasienter (UKP), og langt større enn andre helseforetak med tilhørende kommuner. Fordi Trondheim er den klart største kommune til St. Olav så har Trondheim høy andel av UKP ved St. Olav. Hvorfor St. Olav og kommunene rundt skiller seg ut fra landet ellers har man undersøkt, men ikke fått et klart svar på pt. Det vi vet er at ca. 50 % av pasienter som ender opp som UKP har ingen eller få kommunale tjenester før sykehusinnleggelse. UKP er i stor grad nye pasienter som kommunen ikke har kjennskap til fra tidligere. Vi er derfor helt avhengig av den informasjonen vi får fra St. Olav for å iverksette riktige tjenester.

Det er satt inn flere tiltak i 2022 som forhåpentligvis vil ha effekt i 2023. Tiltakene har medført betydelig nedkorting av snitt liggetid for UKP. Utfordringen er at det parallelt med reduksjon i snitt antall ventedager er en enorm økning i antall innleggelser og dermed antall utskrivningsklare pasienter (en dobling siden 2019).

Helsefellesskapet gjennomførte et kartleggingsarbeid i regi av fagråd for pasientsamarbeid høsten 2021 for å analysere situasjonen. Resultatet av arbeidet beskrives i rapporten “Håndtering av utskrivningsklare pasienter i et bærekraftig Helsefellesskap”. Fagråd for pasientsamarbeid har fått ansvar for å jobbe videre med tre av tiltakene gjennom to arbeidsgrupper bestående av representanter fra hele Helsefellesskapet og har jobbet med planlegging av arbeidet i høst. Nå i november startes det opp to arbeidsgrupper på tvers av sykehuset og kommunene. Tiltakene forventes å ha effekt i 2023.

1. St. Olav og Trondheim kommune skal sammen jobbe mer helhetlig for skrøpelige eldre

2. St. Olav og Trondheim kommune skal sammen:

   1. Iverksette tiltak for rask tverrfaglig vurdering og avklaring i kommunene etter UKP registrering.

   2. Samarbeide på tvers av første- og andrelinjetjeneste rettet mot skrøpelige pasienter.

Det står mer informasjon om utfordringer og tiltak knyttet til utskrivningsklare pasienter i formannskapssak “Status institusjonsplasser - dekningsgrad og differensiering av plasser” som etter planen skal behandles 08.11.22.

Innen de hjemmebaserte tjenestene har det vært rekrutteringsutfordringer i 2022. Noen av tiltakene som var skissert i 2022 vil bli iverksatt for 2023. Den største risikoen knyttet til UKP fra St. Olav er knyttet til manglende opptrapping og derav kapasitet i hjemmebaserte tjenester. Kommunedirektøren har likevel ikke klart å unngå å prioritere BPA utgifter i 2023 på bekostning av hjemmebaserte tjenester. Risiko for økte utgifter til USK pasienter er i all hovedsak knyttet til at vi ikke får styrket de hjemmebaserte tjenester tilstrekkelig. Det vil medføre økt trykk på sykehuset og deretter sykehjem.

Trondheim rehabiliteringssenter står ferdig sept. 2023. Det er satt av midler til økt bemanning på Trondheim rehabiliteringssenter. Det vil på sikt kunne bidra til å redusere trykket fra St. Olav. Effekten vil neppe bli merkbar i 2023.

Flere sykehjemsplasser i seg selv vil ikke løse problemet. Vi tildeler ca. 50 sykehjemsplasser per mnd. Ca. 20 - 30 % av langtidspasientene kommer fra sykehus (mange via Øya helsehus). Dvs. at ca. 15-20 pasienter kommer fra sykehuset til HVS per mnd. Etablering av flere heldøgnsplasser som tiltak mot UKP vil derfor kun ha en kortsiktig effekt. Et nytt HVS med 40 plasser vil kun løse UKP-problematikken i ca. 2-3 mnd. Det som vil kunne gitt økt effekt på antall UKP pasienter er å øke kapasiteten på helsehus. Kommunedirektøren mener likefullt at økt satsing på hjemmebaserte tjenester har størst virkning på UKP og bør derfor prioriteres først.

Svar:

Svar på spørsmål 1: Trondheim kommune vil videreutvikle den samiske barnehageavdelingen på Ferista friluftsbarnehage og opplæringen i samiske språk i grunnskolen. Barnehagen har samisktalende pedagog. Den samisktalende barnehageavdelingen er finansiert innenfor barnehagebudsjettet på samme måte som andre kommunale barnehagetilbud.

To samisktalende lærere er tilsatt i 100 prosent stilling hver i grunnskolen i Trondheim. Disse er i hovedsak finansiert av Statsforvalterens tilskudd til samiskopplæring i grunnskolen. Det er også øremerket 150 000 kroner på kommunens skolebudsjett. Gjennom den desentraliserte kompetanseutviklingen i grunnskolen (DEKOM) planlegges det i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune et tilbud om samisk språk og kultur med vekt på Læreplan Kunnskapsløftet 2020. Tilbudet utvikles i samarbeid med relevante aktører i UH-sektoren. Trondheim kommune vil fortsette å utvikle programmet for den samiske språkuka. I høst ble uka markert på ulike måter i barnehage og skoler, med kino, samisk quiz i Adressa, og samiske ord på storskjerm på Torget. Biblioteket har også en rolle i å formidle samisk litteratur for barn.

Både barnehage og skole mottar i tillegg søknadsbaserte tilskudd fra Sametinget til utvikling av

ulike aktiviteter for så styrke samiske språk, identitet og kultur hos barn og unge.

Trondheim kommune har fra 2022 avsatt et beløp (100 000 kroner) som skal benyttes til fremming av samisk kultur, med markering av samenes nasjonaldag den 6. februar, jf tilleggsinnstillingens kap 6 Tilskudd der beløpet for 2023 foreslås til 103 000 kroner (prisjustert). Trondheim kommune bidrar også med arrangementskompetanse både for nasjonaldagsmarkeringen og samisk kulturfestival Amma.

Det planlegges at det samiske miljøet i Trondheim skal få etablere et samisk møtested i Øvre Bakklandet 52, når det er ferdig rehabilitert. I 2020 ble det bevilget 15 millioner kroner til prosjektet Øvre Bakklandet 52. Prosjektet er forsinket og rehabilitering planlegges gjennomført i løpet av 2023. Inntil det er på plass, har de fått etablert seg midlertidig på tidligere Ringve videregående skole.

Det er igangsatt merking av Ferista barnehage, hovedbiblioteket og rådhuset på sørsamisk. Innfartsårene til Trondheim både via fylkesveg og europaveg vil, i tillegg til Trondheim kommune på bokmål, nå merkes på sørsamisk.

Svar på spørsmål 2: Utfordringene skyldes delvis liten tilgang på kandidater som både behersker de aktuelle språkene og samtidig fyller øvrige kompetansekrav for tilsetting i barnehage og skole. Generelt er det en liten andel av befolkningen som snakker samiske språk, tegnspråk og minoritetsspråkene i Norge. Av disse igjen er det få som tar pedagogisk utdanning. Dette bidrar til at det er få kvalifiserte søkere per stilling. En annen forklaring er at kommunens behov ikke alltid er stort nok til å kunne tilby kandidater fulle, faste stillinger. Kommunedirektøren ser også at det er ekstra vanskelig å rekruttere kvalifiserte vikarer og å mobilisere ekstra bemanning med riktig språkkompetanse når barn får vedtak om spesialpedagogikk, støtteassistenter osv.

Morsmål/tospråklig fagopplæring

I grunnskolen i Trondheim er det nå 975 barn som får opplæring i morsmål og tospråklig fagopplæring. Disse fordeler seg på 28 språk. Totalt utgjør opplæringen omtrent 24 årsverk, men de er fordelt på mange flere lærere. 267 barn fordelt på 45 språk får ikke opplæring i morsmålet sitt i skolen. Fordi behovet er så lite på hvert av språkene, er det heller ikke lyst ut stillinger i disse språkene. Elevene tilbys i stedet forsterket norsk, slik opplæringsloven forutsetter.

Samisk

På Ferista friluftsbarnehage tilsvarer kompetansebehovet i samisk nå fire årsverk. Barnehagen har ett årsverk med nordsamisk pedagog, og mangler omtrent tre årsverk fordelt på sør-, lule- og nordsamisk. Barnehagen lyser nå ut fast 100 prosent stilling som språkarbeider i samiske språk. Norsktalende pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere som arbeider på den samiske avdelingen lærer seg sørsamisk og lulesamisk. I grunnskolen er behovet om lag 2,3 årsverk fordelt på nord- og lulesamisk. To av disse årsverkene bemannes av kvalifiserte stedlige lærere, mens omtrent 0,3 årsverk dekkes opp via fjernundervisning fra eksterne tilbydere. Ingen familier har meldt at de ønsker opplæring i sørsamisk i grunnskolen inneværende skoleår.

Tegnspråk

Kolstad barnehage, som har kommunens tegnspråklige barnehagetilbud har per i dag 5,5 årsverk i tegnspråklige tilbudet. Alle som jobber i tilbudet, både hørende og døve, snakker tegnspråk. Per nå har barnehagen den tegnspråklige kompetansen de trenger.

Huseby barneskole er hovedarena for opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen i Trondheim. Per nå har de 17 årsverk i tegnspråk, fordelt på grunnskole og SFO, pedagoger og miljøpersonale. Alle årsverkene er bemannet av folk med høy kompetanse i tegnspråk. Antall årsverk i tegnspråk har steget jevnt ved skolen siden 2017.

Svar:

Det er ikke satt av midler til finansiering av Trondheim kommune sin egenandel til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt for leverandører å etablere et bredbåndsnett. Trondheim kommune vil søke Trøndelag fylkeskommune om tilskudd for 2023. Hvis Trondheim kommune får innvilget tilskudd, forutsetter det at kommunen stiller med 25 prosent egenandel av prosjektenes totalkostnad.

I 2021 søkte Trondheim kommune om tilskudd til fire områder, henholdsvis: Bjørkmyr, Jonsvatnet Nord, Jonsvatnet Vest og Estenstadvegen. Kun Bjørkmyr fikk tilskudd. I sak 42/22 ble det vedtatt at Trondheim kommune skulle finansiere egenandelen for bredbåndsutbyggingen i Bjørkmyr på 850.000 kroner med bruk av disposisjonsfondet: “Formannskapet er positive til at kommunen bruker midler til utbygging av bredbånd i Trondheim kommune der det mangler bredbånd med grunnleggende god kapasitet, og ber Rådmannen komme tilbake med en egen sak når premissene for bredbåndsutbygging er nærmere avklart.” I etterkant av vedtaket ble Bjørkmyr trukket fra porteføljen til fylkeskommunen over tilskuddsberettigede områder.

På grunn av nye GBER-retningslinjer som kom i år, har søknadsfristen for å søke tilskudd for 2023-midlene blitt utsatt til 31.12.2022. Trondheim kommune samarbeider med NTE for å finne områder som kvalifiserer seg til å kunne søke tilskudd. Hvis Trondheim kommune får tilsagn på et eller flere områder, vil kommunedirektøren komme tilbake med egen sak.

Svar:

SFO

Dagens moderasjonsordning i skolefritidsordningen (SFO) er en statlig ordning som gjelder hele landet. Per i dag er det tre ordninger som gjelder fra statlig side:

1. Reduksjon i foreldrebetalingen for elever på 1.-4. trinn (6% av husholdningsinntekt pr elev)

2. Gratis SFO for barn med spesielle behov 5.-7. trinn

3. Gratis SFO inntil 12 timer for 1. trinn

Barn og familier som faller inn under disse ordningene kan få redusert foreldrebetaling eller friplass. Friplass inntil 12 timer gjelder aller førsteklassinger i Trondheim. Regelen om maksimalt 6 prosent foreldrebetaling gjelder pr elev.

I tillegg til de nasjonale ordningene har Trondheim kommune friplass inntil 12 timer for 1.-4. trinn på Lilleby og Huseby barneskole. Det er i tillegg gratis friplass på 2. trinn på Bispehaugen, Romolslia, Nardo og Kattem barneskole. (Disse ordningene er foreslått avviklet fra høsten 2023.)

Per i dag er dette støtteordningene som er knyttet til SFO. Ordningene betyr at alle familier som har en inntekt under 601 000 kr kan få reduksjon i foreldrebetalingen forutsatt at foreslåtte satser vedtas. Familier som har lave inntekter og store økonomiske utfordringer kan søke Nav om økonomisk sosialhjelp. Per i dag er det omlag 700 barn og 350 familier som mottar økonomisk sosialhjelp.

Det er ikke søskenmoderasjon innenfor SFO-ordningen.

Barnehage

Dagens moderasjonsordninger for barnehage er også nasjonale ordninger som gjelder alle kommunale og private barnehager.

1. Søskenmoderasjon:

Familier med mer enn ett barn i barnehage får 30 % reduksjon på kontingenten for barn nummer to og 50 % fra og med barn nummer tre. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det foreslått å innføre gratis barnehage fra tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, fra 1. august 2023.

2. Moderasjon for familier med lav inntekt:

Ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens inntekt, begrenset opp til maksimalprisen for en barnehageplass. De som ikke har skattepliktig inntekt skal ikke betale for plassen. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått at maksimalprisen for en plass i barnehage settes ned med 50 kroner per måned til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023. Maksimalpris per år er 33 000 kroner. Dette betyr at alle familier som har en husholdningsinntekt lavere enn 550 000 kroner kan få reduksjon i foreldrebetalingen.

3. Gratis kjernetid for familier med lav inntekt:

Alle 2-, 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

Fra 1. august 2022 er inntektsgrensen for gratis kjernetid fastsatt til 598 825 kroner, og fra 1. august 2023 er inntektsgrensen foreslått til 615 590 kroner.

Barn med deltidsplass og rett til gratis kjernetid, har krav på 20 timer gratis oppholdstid uavhengig av størrelsen på plassen. Hvis noen velger kun å bruke de 20 timene, er tilbudet gratis.

Barnehage og SFO

Det er ingen søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage.