Temaark: Verktøy for gjennomføring av planen

INNLEDNING


For å få gjennomført plan for friluftsliv og grønne områder, er det viktig å kunne bruke de verktøyene som finnes.

Nedenfor utdypes følgende verktøy for gjennomføring av planen:

  • Kommunikasjon
  • Samarbeid
  • Sikring av areal og bruk
  • Drift og vedlikehold

KOMMUNIKASJON

MÅL:

Trondheim kommune skal legge til rette for god toveis kommunikasjon med publikum for å:

Informere om sine tilbud til befolkningen

Stimulere til og sikre gode medvirknings- og samarbeidsprosesser

Sørge for at innspill og tilbakemeldinger når oss slik at vi kan svare på en god måte

Vi skal nå ut til de inaktive som ikke bruker områdene og anleggene våre i dag

Trondheim kommunes tilbud til befolkningen er variert og mangfoldig. Ofte er det en utfordring å få formidlet på en bred og god måte, som når ut til alle, hvilke tilbud man har innenfor planens områder. Kommunikasjon som tema i denne planen handler derfor om utadrettet kommunikasjon til eksterne mottakere for at de skal bli kjent med tilbud i sine nærområder og i kommunen ellers.

Kommunikasjon som virkemiddel i planen handler også om hvordan vi i kommunikasjon med publikum kan nyttiggjøre oss innspill og legge til rette for bedre medvirkningsprosesser, som igjen kan gi oss områder og anlegg som er bedre tilrettelagt for brukernes ønsker og behov.

Dette gir oss en todeling i vår tilnærming til kommunikasjon som virkemiddel:

  1. Kommunikasjon som verktøy for å informere publikum om tilbudene som eksisterer
  2. Toveis kommunikasjon med publikum for å sikre oss gode tilbakemeldinger, robuste medvirkningsprosesser og god forankring i lokalområdene for de arealene og / eller anleggene vi utvikler.

Mål med kommunikasjonsarbeidet

Vi ønsker i større grad informasjon om befolkningens behov og ønsker gjennom dialog med brukerne av områdene. Vi ønsker i større grad å kommunisere med de som ikke bruker områdene og som er inaktive. Vi ønsker i større grad å engasjere publikum, få ut informasjon og få tilbakemelding på tilbudene som eksisterer.

Kommunens rolle er å legge til rette for mulighet til lek, aktivitet og rekreasjon gjennom sikring av arealer, ved å investere i nye anlegg og drive de anleggene vi har på en god måte. Trondheim kommune ønsker å inspirere til samarbeid og til initiativ fra frivilligheten og de uorgansierte.

Disse ønskene oppsummeres i følgende målformulering:

Trondheim kommune skal legge til rette for god toveis kommunikasjon med publikum for å:

  • Informere om sine tilbud til befolkningen
  • Stimulere til og sikre gode medvirknings- og samarbeidsprosesser
  • Sørge for at innspill og tilbakemeldinger når oss slik at vi kan svare på en god måte
  • Nå de inaktive som ikke bruker områdene og anleggene våre i dag

Utfordringer

I denne planen har vi identifisert to hovedutfordringer som har betydning for hvordan vi kommuniserer:


Ulike mottakere

Ulike mottakere har ulike forutsetninger for å kommunisere. Noen mottar informasjon i hovedsak på papirbaserte medier og via TV. Andre mottar informasjon og kommuniserer også tilbake via digitale kommunikasjonskanaler, som i større grad legger til rette for en toveis informasjonsflyt.

Å nå alle er derfor en utfordring og spesielt å få de passive mottakerne av informasjon til å kommunisere tilbake.

Mange kommunikasjonskanaler

Vi har mange verktøy for å kommunisere med publikum, spesielt på digitale plattformer. I hovedsak kan man dele opp i to hovedkategorier:

  • Kommunikasjon via statiske medier som trykksaker, aviser, fysisk skilting, etc.
  • Kommunikasjon via digitale kanaler

I hovedsak ser man at de digitale kanalene er bedre egnet til toveis kommunikasjon med publikum. Det er en utfordring å velge kommunikasjonsverktøy som er godt egnet til å nå alle lag i befolkningen og som er tilrettelagt på en sånn måte at befolkningen også kan kommunisere med Trondheim kommune.

Oppfølgingspunkter

Oppfølgingspunktene i dette temaarket utledes fra teksten over, men også planens andre fagtema som på en eller annen måte omtaler behovet for bedre kommunikasjonsarbeid.

Etablere en plan for kommunikasjonsarbeid henvendt til publikum

Det skal etableres en intern plan for hvordan kommunikasjonsarbeidet med publikum skal gjennomføres. Denne planen skal:

  • Gi en strategisk tilnærming til kommunikasjonsarbeidet generelt for planens områder.
  • Beskrive satsningsområder: særskilte tilbud som skal kommuniseres mer intensivt, medvirkningsprosesser som skal gjennomføres, skreddersydde innsynsportaler med gode kartløsninger, etc

Utarbeidelse av en overordnet skiltplan for planens områder

I flere av temaarkene for planens områder går det fram at det er behov for bedre skilting og synliggjøring av tilbudet til befolkningen ute i friluft. Dette innebærer et forarbeid med å legge føringer for fysisk utforming av skilt, beskrive informasjonsskilting og grafisk profil for arbeidet. Planen følger opp dette behovet ved å foreslå skiltplan som tiltak i handlingsplanen.

SAMARBEID - MÅLRETTA OG PRIORITERT INNSATS INTERNT OG EKSTERNT

MÅL - Samarbeid internt i Trondheim kommune og eksternt med andre kommuner og engasjerte innbyggere må være målretta og prioritert for å gjennomføre målene i planen.

Samarbeid internt og eksternt må være målretta og prioritert for å gjennomføre målene i planen.

Følgende samarbeidsfelt er beskrevet:

  • Tverretatlig - internt og eksternt
  • Interkommunalt samarbeid
  • Frivillighet

Tverretatlig målretta oppfølging i kommunen/eksterne

Mål og strategiene i planen skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes økonomiplan. Oppfølging av strategiene i planen der grønne områder skal ivaretas og videreutvikles er et tverretatlig prosjekt.

Mål og strategiene viser hvor innsatsen i ivaretakelse og utvikling av grønne områder skal ligge framover. Kartene som viser områder med underdekning og områder der det vil bli økt befolkningskonsentrasjoner i framtiden, samt listen over opplevelseskvaliteter er grunnlag for framtidig innsats.

Gjennomføring krever målretta samarbeid mellom flere forvaltere og forvaltningsnivåer.

Interkommunalt samarbeid

Dette gjelder å arbeide for felles forvaltning av områder og utøvelse av friluftsliv på tvers av kommunegrensene mot Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu og Skaun kommuner.

Trondheimsregionen fungerer som en felles bolig og arbeidskraftregion med felles mål og strategier for en klimavennlig regionutvikling. De store befolkningskonsentrasjonene øst i Trondheim og vest i Malvik benytter de samme nærområdene til rekreasjon og friluftsliv. Konkret gjelder dette i særlig grad både strandsonen og markaområdene øst for Ranheim, og i tillegg de grønne korridorene som forbinder sjøen og marka på begge sider av kommunegrensa. Det er allerede i dag et samarbeid om skiløyper mellom frivillige lag og kommunene på begge sider av grensa.

Tillermarka og Nidelvkorridoren helt i sør henger sammen med tilsvarende områder videre inn i Klæbu kommune. Grenseområdene her, vest for Nidelva har potensial til å kunne utvikles til attraktive friluftslivsområder for befolkningen både i Tillerbyen og Klæbu sentrum. I tillegg er det ønskelig å utvikle robuste sammenhenger med løyper og stier gjennom området og videre sørover for et helårs friluftsliv i Vassfjellet.

Frivillighet

Kommunen samarbeider på flere områder med frivillige. Utover samarbeidet med idrettslag får kommunen de fleste henvendelser fra publikum med ønske om frivillig innsats knyttet til opprustning og drift av mindre lekeplasser og lokale møteplasser. Kommunen vil da inngå en samarbeidsavtale med den aktuelle velforeningen. I avtalen blir det definert hvilke arbeidsoppgaver den lokale foreningen skal/ kan utføre og hvordan kommunen kan bistå. Samarbeidsrutiner og kontaktopplysninger blir avklart.

Mange ønsker å engasjere seg i sitt nærmiljø og bidra med enkle oppgaver for å få eller beholde et trivelig nærmiljø. Egnede oppgaver kan være det daglige tilsynet med lekeplassen, søppelplukking, ugressluking, maling av utstyr og lignende. Interessen for å samarbeide med kommunen om opprustning og drift av lokale møteplasser eller lekeplasser er som regel størst når barna er i mindre og bruker denne plassen ofte. Det er gjerne noen lokale ildsjeler som driver frivilligheten lokalt. Disse fungerer ofte som kontaktpersoner for kommunen. Når disse ildsjelene trekker seg tilbake, f eks fordi barna har vokst fra stedet,faller kontaktpersonen bort og kommunen ser ofte at samarbeidet fungerer mindre godt eller opphører helt. Det er derfor en viktig utfordring for både kommunen og lokalmiljøet å sørge for en god kontinuitet i samarbeidet. Kontaktpersoner, som trekker seg tilbake bør erstattes med nye og kontaktopplysninger bør være oppdaterte.

Å legge til rette for, følge opp og gi veiledning til de frivillige krever en del ressurser. Det kan i ytterste konsekvens være mer kostbart enn om kommunen hadde utført skjøtsels- og driftstiltakene selv. Når Kommunen likevel satser på stor grad av frivillighet og medvirkning er dette begrunnet i at frivillig engasjement skaper et eierforhold og en tilhørighetsfølelse til det området det gjelder. Lokalbefolkningen føler et ansvar for området, holder tilsyn med det og holder det i heft. Felles dugnader skaper grunnlag for fellesskap og områdene kan fungere som samlende arenaer.

Med et godt fungerende frivillig engasjement får områdene ofte en litt høyere driftsstandard enn den kommunen kunne gitt innenfor driftsrammene. Systematisk tilrettelegging, oppfølging og veiledning av de frivillige er svært viktig og bedre systemer/ systematisk oppfølging kan gjøre samarbeidet mer effektvt/ mindre tidkrevende.

Oppfølgingspunkter

Samarbeidsavtaler med frivillige

  • Samarbeidsavtaler bør oppdateres regelmessig – minimum hvert 2. år, med oppdaterte kontaktopplysninger til aktuelle kontaktpersoner og eventuelt justerte rutiner eller arbeidsoppgaver.

Kommunikasjon

  • Etablere enkle systemer for å legge til rette og følge opp frivillig innsats på lekeplasser og møteplasser: administrativt og digitale systemer på kommunens hjemmeside.
  • God informasjon og kommunikasjon om mulighetene til frivillig innsats i kommunale grønne områder for å skape realistiske forventninger som avklarer hva de frivillige kan forvente seg og hva som forventes av dem i et samarbeid. Det må også informeres og gis veiledning om skjøtsel, herunder avklare hva som er lov og hva som ikke er lov.

Bygge på og utvikle eksisterende engasjement

  • Det er vanskelig for kommunen å skape et engasjement for frivillig innsats hvis det ikke finnes noe engasjement i lokalbefolkningen fra før. Bruk av frivillighetsmidler har hatt begrenset effekt på å stimulere til nytt engasjement for frivillighet. Frivillighetsmidler og ressurser til oppfølging av frivillighet brukes derfor der det finnes et engasjement fra før – for å støtte opp under dette engasjementet.

SIKRING AV AREAL OG BRUK

MÅL - Vi skal ta i bruk de muligheter som ligger i lover normer og veiledere for på best mulig måte realisere målene i planen.

Sikring av areal og bruk

  • Formål og virkemidler etter Plan og Bygningsloven
  • Fra plan til gjennomføring - utbyggingsavtaler, grunnerverv og ekspropiasjon
  • Friluftsloven
  • Normer og veiledere

Plan- og bygningsloven (LOV-2016-12-16-100 Lov om planlegging og byggesaksbehandling)

Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning i Norge, også for de grønne områdene. Plan- og bygningsloven er det aller viktigste virkemidlet kommunen har for å sikre grønne områder, både for at allmennheten skal få tilgang til arealene, for å sikre funksjoner, og for å legge restriksjoner på tiltak som kan utføres i de grønne områdene. Plan- og bygningsloven av 2008 har definert grønnstruktur både som et hovedformål og som et hensyn som kan ivaretas uavhengig av arealformål, som hensynssone grønnstruktur, i arealplaner etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan det avsettes hensynssoner og bestemmelsesområder, som f.eks. for markagrensa og Nidelvkorridorgrensa.

Link:

Kommune(del)plannivå

Kommuneplanens arealdel er det viktigste plannivået for å bevare og videreutvikle de overordnede grønne områdene. Arealdelen fastsetter framtidig arealbruk og er juridisk bindende.

Viktige forhold som må ivaretas på kommune(del)plannivå:

  • sikre en overordnet sammenhengende grønnstruktur ved bruk av arealformål, hensynssoner og juridiske linjer
  • fylle igjen manglende sammenhenger og ivareta god nok bredde i grønnstrukturen
  • stille krav om reguleringsplan for områder som trenger videre planlegging eller reguleringsplan som formelt grunnlag
  • få inn rekkefølgekrav som sikrer at grønnstrukturen blir ivaretatt ved utbygging på nærliggende byggeområder.


Reguleringsplannivå

Utarbeidelse av reguleringsplaner, og videre oppfølging av rekkefølgekravene i byggesaksbehandlingen, og eventuell utbyggingsavtale er avgjørende for å sikre gjennomføring av kommuneplanens arealdel og de ulike bestanddelene av grønnstrukturen på et mer detaljert nivå. En reguleringsplan er dessuten grunnlag for erverv og ekspropriasjon, som gir kommunen mulighet til å erverve betydningsfullt areal, dersom det ikke er mulig å komme fram til en minnelig avtale. For reguleringsplannivå er det ofte mer aktuelt med en større grad av differensiering av grønnstrukturformålene.

Viktige forhold som bør ivaretas på reguleringsplannivå:

  • Sikring av grønnstruktur gjennom bestemmelser
  • Sikring av grønnstruktur gjennom rekkefølgekrav.
  • Krav om detaljregulering
  • Hensynssoner og/eller reguleringsformål og bestemmelser
  • Sikring av sideområder til grønnstruktur
  • Synliggjøre offentlig eller privat grønnstruktur
  • Sikring av mindre parker, lekeområder osv knyttet til boligområder
  • Dokumenter hvordan f eks kommunens krav til uterom er ivaretatt


Kommuneplanens arealdel 2012-2024 for Trondheim kommune

Det vises til kommuneplanens arealdel (KPA) 2012 - 2024 for Trondheim kommune med bestemmelser og retningslinjer for utdyping.

KPA for Trondheim kommune har avsatt marka og Nidelvkorridoren som bestemmelsesområder. Det er restriksjoner på utbygging i 100-metersbeltet langs sjø og Nidelva og Vikelva. Det er også avsatt grønne korridorer og leke- og rekreasjonsarealer som eksisterende og framtidig grønnstruktur. Turveger/turdrag er avsatt med linjesymbol eksisterende og framtidig turveg/turdrag.

Link:


Fra plan til gjennomføring - utbyggingsavtaler, grunnerverv og ekspropriasjon

Gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen sikres etablering av ny grønnstruktur. Offentlig infrastruktur, inklusive den grønne infrastrukturen, som skal opparbeides som følge av et rekkefølgekrav er utbyggerens ansvar. Det er frivillig for utbygger å inngå en utbyggingsavtale med kommunen, men spesielt i større prosjekt kan det være økonomisk gunstig for utbygger å gjøre det og kommunen anbefaler dette. Uavhengig om det er inngått utbyggingsavtale eller ikke følges alle rekkefølgekravene for offentlig infrastruktur opp gjennom byggesaksbehandling, teknisk plangodkjenning og eventuell erverv. Den tekniske plangodkjenningen sikrer at de offetlige grøntarealene får riktig funksjonalitet og kvalitet.

Reguleringsplaner som regulerer ny offentlig grønnstruktur men uten rekkefølgekrav om opparbeidelse følges opp ved å sikre arealene gjennom avtale, erverv eller i ytterste konsekvens ekspropriasjon.


Friluftsloven (LOV 1957-06-28 nr 16 Lov om friluftslivet)

Friluftsloven har som formål “å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes”. Friluftsloven definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark.

Allemannsretten består av tre hovedelementer: ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten.

Jordloven (LOV-2017-06-21-99 Lov om jord)

Jordloven er viktig for å sikre landbruksressursene innenfor LNF(R)-arealkategoriene. Ved tiltak eller omdisponering av areal - også til friluftslivformål, skal betydningen omdisponeringen/tiltaket kan få for landbruket vurderes og avveies i beslutningsprosessen.


Normer og veiledere

Trondheim kommune har et sett med prosjekteringsverktøy som skal forenkle og effektivisere prosjekteringsprosessene samt sikre riktig kvalitet på de anleggene eller elementene det gjelder. I prosjekteringsverktøyet inngår blant annet ulike normer og veiledere. Noen er felles for alle fagområder ( grønne områder, veg, vann og avløp), de fleste er fagspesifikke. Prosjekteringsverktøy som omhandler de grønne områdene er fortsatt mangelfull. Flere verktøy må suppleres eller oppdateres. Arbeidet med en norm for anleggsgartnerarbeider er så vid påstartet

Anleggsgartner-normen

Trondheim kommune har som ambisjon å utarbeide en norm for hvordan forskjellige elementer i grøntstrukturen skal opparbeides. En slik norm vil være til stor hjelp i forbindelse med prosjektering av de enkelte anlegg, i tillegg til at den vil gjøre kommunens tekniske plangodkjenning enklere.

Kommunen er allerede i gang med arbeidet, men mye arbeid gjenstår. Hvilket navn normen skal ha er ikke avklart, men “arbeidstittelen” er foreløpig Anleggsgartnernormen.

Normen vil være til hjelp i detaljplanleggingen. Den vil vise krav til utforming av elementer i friområder, lekeplasser og parker. Eksempler på dette kan være dimensjonering og oppbygging av for eksempel turstier, kanting/overgang mellom plen og grusflater, krav til grusdekker, markdekke i buskfelt, beskyttelse av vegetasjon i anleggsfase, forskjellige type fallunderlag for lekeapparater, krav til vekstjord, planting av busker og trær, skilting, m.m.

Arbeidet er så vidt satt i gang i 2016. Målet er å ha en basis for normen tilgjengelig på kommunens nettside i løpet av 2017. Intensjonen er at anleggsgartnernormen blir et dynamisk dokument som kontinuerlig suppleres og oppdateres.

Normtegninger

Kommunen har allerede en god del normtegninger som viser materialvalg og dimensjonering knyttet til fagområde «Grønt». Eksempler på dette er normtegninger for graving ved trær, trær i fast dekke, informasjonsskilt og overbygning for turveg. Anleggsgartnernormen vil henvise til disse normtegningene. I forbindelse med utarbeidelse av anleggsgartnernormen vil det sannsynligvis bli utarbeidet flere normtegninger, i tillegg til at de eksisterende tegningene vil bli oppdatert.

Designprogram for Midtbyen

Designprogrammet for Midtbyen gir premisser for formgiving av byrommene. I Midtbyen og andre sentrumsområder. Med designprogrammet følger også en katalog over trafikkutstyr og gatemøbler. Designprogrammet definerer hvilke standarder for utforming og materialvalg som skal legges til grunn for utforming av ulike geografiske områder i byen, ikke bare Midtbyen. Det skal sikre riktig kvalitet på uteroms-, veg- og gateelementene i det offentlige rommet.

Hensikten er å gi bedre forutsigbarhet om hvilken standard som forventes, for alle som skal gjennomføre tiltak i de berørte områdene. I tillegg skal Designprogrammet sikre en enhetlig utforming av sentrumsområdene og andre viktige områder, og med dette også styrke gjenkjennbarhet og identitet.

Designprogrammet med tilhørende produktkatalog er delvis foreldet og utdatert. Behovet for revidering og oppdatering er stort og det gjenstår mye arbeid før dette er ferdig.

Uteromsnormen

Ved utbygging og fortetting er det nødvendig å sikre gode uterom for å skape eller opprettholde gode bokvaliteter. Gode verktøy for å sikre uterommene er en forutsetning for å klare dette.

Krav til størrelse og kvalitet på uterom i plan- og byggesaker er angitt i kommuneplanens arealdel 2012-2024. Veilederen ”Krav til uterom”, vedtatt av Bystyret 21.3.2013, utdyper bestemmelsene og retningslinjene.

Det stilles krav til at det avsettes egnet uterom på egen grunn etter soneavgrensninger for Midtbyen/indre sone og midtre/ytre sone. Minimumskravet er henholdsvis 30 m2 og 50 m2 per 100 m2 BRA boligformål eller boenhet. Av dette skal minst halvparten anlegges på terrengnivå og opparbeides som felles leke- og oppholdsareal. Retningslinjene utdyper og angir grunnlag for avvik, blant annet at fellesareal kan avsettes på planlagt eller eksisterende offentlig friområde med god standard, kapasitet og tilgjengelighet dersom avstanden er maksimalt 200 m langs trygg gangveg. For andre arealformål finnes det kun retningslinjer for uterom. For barnehager og skoler bør det i følge retningslinjene settes av 25 m2 per barn, og arealene skal være egnet for lek og opphold og ha god sammenheng.

Uteromskrav i kommuneplanens arealdel ble innarbeidet første gang ved vedtak av kommuneplanens arealdel 2007-2018. De erstattet da de kommunale vedtektene til plan og bygningslovens § 69 (”lekeplassvedtekten”). Lekeplassvedtekten gikk lengre enn bestemmelsene i kommuneplanens arealdel i å stille krav til funksjonene og innholdet i uterommene, ved at det ble stilt krav til sikring og opparbeidelse av sandlekeplasser, kvartalslekeplasser, ballfelt og aktivitetsområder i nye boligområder. Spesielt ved fortettingsprosjekt sikrer ikke dagens uteromsbestemmelser kvalitetene i uterommet.

Ved neste rullering av kommuneplanens arealdel bør også uteromsbestemmelsene revideres. Det er behov for en bedre sikring av innhold og funksjoner til uterommene. Uteromsnormen bør også tydeligere ta stilling til uterom på tak. Uterom på tak blir mer vanlig, spesielt i områder med høy tetthet. Denne formen for uterom medfører en del utfordringer, blant annet begrenser den barnas mulighet til uformelle besøk hos hverandre.

Diverse veiledere og retningslinjer

Kommunen har utarbeidet diverse veiledere og retningslinjer som skal gjøre det enklere for tiltakshavere, planleggere, konsulenter, saksbehandlere og publikum til å finne til gode og riktige løsninger for utforming av utearealer eller behandling av vegetasjon. Noen eksempler for slike veiledere er blant annet:

  • “Veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner”,
  • “Grønnveileder 2007 - 2018”
  • “Veileder for publikumsbygg”
  • “Veileder for flerleilighetsbygg” som viser hvordan utearealene kan utformes universelt.
  • “Veileder for ivaretakelse av trær i anleggsfaser” er under utarbeidelse.
  • Retningslinjer for saksbehandling ved henvendelser av trær som er regulert til bevaring.


Oppfølgingspunkter

  • Grønnveileder (2007-2018) ble laget til KPA 2007- 2018, og er delvis utdatert på grunn av etterfølgende revisjoner av KPA og innføring av ny plan- og bygningslov. En revidering og oppdatering av grønnveilederen vil være en hensiktsmessig oppfølging av plan for friluftsliv og grønne områder slik at intensjonen i denne planen blir videreført. Mange av oppfølgingspunktene i temaarkene er av veiledende karakter og må samles sammen og tilrettelegges for alle.
  • Anleggsgartnernormen, normtegninger og Designprogram for Midtbyen må regelmessig oppdateres og ajourføres for å sikre at anlegg og utstyr som skal brukes i offentlig uterom til enhver tid er i samsvar med den nyeste kunnskapen vi har og kan matche/ er tilpasset de til enhver tid gjeldende kravene.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

MÅL - Økt tilfredshet hos publikum når det gjelder drift og vedlikehold. Verdiene og investeringene i den grønne infrastrukturen blir ivaretatt.

Utviklingstrekk og utfordringer

Økt befolkningsvekst og fortetting medfører intensivert bruk av friområder, parker og lekeplasser. Det er ønskelig at de samme arealene skal tilrettelegges for flere grupper/ulike brukere og med flere typer aktivitet. Dette fører til mer komplekse arealer. Økt bruk og større kompleksitet fører igjen til økt slitasje, større driftsbehov og driftsutfordringer samt høyere driftskostnader. I tillegg medfører det hyppigere behov for vedlikehold og forebyggende vedlikeholdsarbeid. Vi ser samtidig en økende forventning hos publikum om økt driftsstandard og tilbud/innhold i friområder, parker og lekeplasser.

Nye anlegg

Trondheim har fått flere nye anlegg og parker de siste årene. I forbindelse med fortettingsprosjekt rustes flere eksisterende lekeplasser og friområder opp som en del av tilrettelegging for de nye beboerne. Kompleksiteten på disse anleggene og parkene øker og det er større variasjoner i utstyret som brukes. Flere parker har store tekniske installasjoner som f.eks nye bassenger/fontener, komplekse beplantninger, flere og større lekeapparater, og lysanlegg. Det brukes også nye typer materialer og nye typer dekke som kommunen foreløpig har lite erfaring med. Dette gir oftere uforutsette driftsutfordringer. Anleggene blir dyrere å vedlikeholde enn tidligere, og krever også mer spesialutstyr og spesialkompetanse. Flerbruksbaner fører til økt arbeid med å flytte elementer vår og høst, samt krav til lagringsmuligheter for utstyr for å gjøre områdene klare til de ulike sesongene.

Nye krav

Krav til arbeidsvarsling er økt. Spesielt ved skjøtsel av gatetrær medfører dette, sammen med et mer komplekst trafikkbilde, større krav til drift. Kostnader til sperremateriell, kursing av personale, økt bemanning (flere må delta på en enkelt jobb enn tidligere), arbeid på andre tider av døgnet enn tidligere mm fører til økte driftsutgifter.

Ny forskrift om plantevernmidler trådde i kraft i 2015. Denne medfører krav om andre driftsformer enn de som tradisjonelt har vært brukt. Trondheim bydrift har ennå ikke nødvendig driftsutstyr for å kunne gjennomføre disse nye driftsformene. Blant annet er det behov for innkjøp av utstyr til miljøvennlig ugressbekjempelse.

Investeringene må gjennomføres dersom Trondheim bydrift skal kunne drifte grøntområdene like effektiv som i dag. Dersom det ikke investeres må det brukes mye manuelt arbeidet i stedet. Det betyr at det kun er få utvalgte områder som vil kunne driftes med dagens standard ift ugressbekjempelse i plantefelt, på grusstier/grusflater, brosteinsdekker mm. Mange nye områder og mange grusstier vil gro igjen med ugress i løpet av kort tid. Manglende ugressbekjempelse er starten på en kjede mot forringelse av områdene: gjengroing, forsøpling og manglende bruk på grunn av manglende opplevd trygghet. Investeringen taper raskt verdi og vedlikeholdsutgifter øker.

Uønskede arter

Vi ser en økning i ulovlig dumping av hageavfall i friområder. Disse hageavfallsdyngene blir etter hvert store, tiltrekker seg udyr og er et grosted for fremmede arter vi ikke vil ha i naturen og som ikke hører hjemme der. Disse fremmede artene sprer seg raskt og tar over store områder. De skaper monokulturer i stedet for et variert dyre- og planteliv med stor biodiversitet.

Hageavfallsdyngene bør fjernes. Dette medfører en del kostnader for kommunen. For å gjøre det enklere for innbyggerne å levere hageavfallet sitt bør åpningstidene hos Renholdsverket utvides på ettermiddag/kveld og i helgene. Det bør utvikles en felles forståelse og plan for å få til dette i kommunen. Informasjon til publikum for å skape forståelsen for viktigheten av å levere hageavfallet til godkjent mottak er også viktig å få fulgt opp og krever ressurser. De

Forsøpling

For 15 år siden var det ingen søppelplukking i helgene i parker og friområder. For ca 10 år siden ble det satt fokus på søppelhåndtering og en rekke tiltak ble innført. Volum på søppelkopper har økt, og antall søppelpunkt har økt. Nå driftes anslagsvis 800-900 søppelpunkt i Trondheim kommune (VEG + IPS bydrift). I tillegg er det lagt opp manuelle søppelplukkeruter i sentrumsområdene som gås daglig fra 1.april og ut oktober. Publikums forventning til søppelhåndtering har økt betydelig de siste årene, og Trondheim bydrift sin håndtering av søppel har økt i takt med utviklingen. Gjennom den opptrappingen som har skjedd de siste årene har omdømmet til Trondheim kommune bedret seg. Dette vises godt i brukerundersøkelsen til Trondheim bydrift.

Vinterdrift

I parker, friområder og på mange turstier har det tradisjonelt ikke vært vinterdrift. Ikke alle ønsker eller kan gå på ski eller skøyter. Skisesongen i Trondheim føles muligens kortere på grunn av klimaendringer, og forventningen om mer tilrettelegging er høyere blant publikum. Dette gjenspeiles i et økende antall henvendelser angående brøyting og særlig strøing av turstier vinterstid.

For å kunne legge til rette for brøyting og strøing av stier i parker og friområder som f.eks Ladestien og stiene Brattøra-Ilsvika trenger Trondheim bydrift nye typer maskiner. Investeringer må gjøres for å gi en større del av befolkningen i Trondheim utendørs rekreasjonstilbud i vinterhalvåret.

Samfunnsøkonomisk er strøing et positivt tiltak, da dette fører til færre skader. Det må investeres i utstyr så Trondheim bydrift får utført drift og vedlikehold også vinterstid på bakgrunn av økt forventning hos publikum.


Oppfølgingspunkter

  • Utvikle kompetanse i forhold nye driftsformer og helårsdrift.
  • Tilgang til egna utstyr for å kunne ivareta nye driftsformer og helårsdrift.