5. Status for grønne områder

5.1 Grønnstruktur i KPA i byggesonen og marka

Utvikling av grønnstruktur og marka i fra KPA 2001-2016

Det er spesielt to sentrale måleparametre som gir oss anledning til å si noe generelt om utviklingen av arealer for rekreasjon, aktivitet og friluftsliv fra 2001 til i dag.

  1. Tilgang og avgang av grønnstruktur
  2. Endring av markagrensa

I tillegg er det gjort en rekke andre vurderinger av status knyttet til områdene i planen. Disse vurderingene baserer seg på analysene som er gjennomført i planarbeidet, på intervjuer og datainnsamling fra fokusgrupper og på utfordringer som gjentatte ganger er formidlet fra publikum til Trondheim kommune.

Eksisterende og framtidig grønnstruktur (KPA)

I kommuneplanens arealdel er det avsatt arealer til eksisterende grønnstruktur (arealer som er regulert eller sikret til ulike grønne formål) og framtidig grønnstruktur (arealer med ulike grønne interesser som skal reguleres eller sikres på annen måte for fremtiden).

Det er utarbeidet arealstatistikk over tilgang og avgang på eksisterende og framtidig grønnstruktur i kommuneplanperiodene 2001, 2007 og 2012. Figuren nedenfor viser antall m2 totalt for periodene.

Figur 6: Tilgang og avgang på byggeområde grønnstruktur i KPA-periodene 2001-2012, 2007-2018 og 2012-2024. Figuren viser at totalt sett i denne perioden har antall m2 eksisterende grønnstruktur økt med 26 % og framtidig grønnstruktur minsket med 15 %. Eksisterende grønnstruktur og framtidig grønnstruktur hatt en total økning på 9 %.

Antall m2 grønnstruktur pr person i 2001- 2012 og 2016 og anslått for framtiden 2030 og 2050

Det er gjort en beregning av antall m2 eksisterende og framtidig grønnstruktur per person i de tre kommuneplanperiodene 2001 til 2012, for 2016, 2030 og 2050, se tabell nedenfor. Beregningen har tatt høyde for den befolkningsveksten som har vært i disse periodene. Det er også beregnet antall m2 grønnstruktur og idrettsanlegg til sammen i de samme periodene for å kunne sammenligne Trondheim med Oslo.

Areal til grønnstruktur og idrettsformål per person (angitt i m2)

Tabell 2: Areal i m2 til grønnstruktur og idrettsformål per person. Kilde: KPA 2012-24 og befolkningsprognose TR2016M

Beregningen viser at antall m2 eksisterende grønnstruktur pr. innbygger har økt fra 40 i 2001 til 43 i 2012. Dette er en økning på 7 % selv om det er tatt hensyn til befolkningsøkningen. Dersom vi framskriver befolkningsøkningen (middels befolkningsvekst) fram til 2030 og 2050, uten at det tilføres ny grønnstruktur, ser vi at antall m2 pr. person minsker til 34,1 og 29,4.

Dersom vi regulerer/ sikrer alt av framtidig grønnstruktur som ligger i KPA 2012-2021 så vil vi ha 51,4 m2 pr person i 2030 og 44,2 m2 pr. person i 2050 – altså mer pr person enn vi har i dag, Her er det forutsatt middels befolkningsvekst. Ved høy befolkningsvekst vil vi i 2050 ha mindre grønnstruktur pr. innbygger enn vi har i dag, selv om all framtidig grønnstruktur i KPA sikres. Det er derfor viktig å sikre ny grønnstruktur i de nye utbyggingsområdene.

Figur 7: Eksisterende og framtidig grønnstruktur og idrettsformål i kommuneplanens arealdel 2012-2024 og avgang og tilgang av grønnstruktur fra tidligere arealdeler

Vi kan sammenligne Trondheim 2012 med Oslo 2006 når det gjelder andel regulert grønnstruktur (tilsvarer eksisterende grønnstruktur og eksisterende idrettsanlegg). I Oslo var det i 2006 46 m2 pr. innbygger (Vista analyse rapport 2015710). I Trondheim var det i 2012 53 m2 regulert grønnstruktur pr. innbygger. Det viser at Trondheim ligger bedre an enn Oslo når det gjelder dette. Når det gjelder markaområdene har Oslo mye større markaområder enn Trondheim og dermed flere antall kvadratmeter markaområde per innbygger.

Markaregnskap

Det er gjort en beregning som viser endring i areal innenfor markagrensa fra KPA 2001, til 2007 og fra 2007 - 2012.

Tabell 3: Markaregnskap - endring i areal innenfor marka fra 2001 - 2012

Tabellen viser en avgang i markaarealer på -291 dekar i første periode og på -687 dekar i andre periode, til sammen en avgang på 985 dekar. I tillegg er det i områdeplan for Granåsen gjort ytterligere endringer i markagrensa. Samtidig har folketallet økt. Andelen kvadratmeter markaområde per innbygger har dermed gått ned.

5.2 Oppsummering av grønnstrukturregnskap

Grønnstrukturregnskapet viser at det er en økning av grønnstruktur totalt sett. Det kan se ut som om ny grønnstruktur i områder avsatt til tilsluttende utbygging, og grønnstruktur avsatt i områder som transformeres, står for en stor del av økningen. Reduksjon i framtidig grønnstruktur ser ut til å skyldes at en del av dette formålet er gått over til eksisterende grønnstruktur. Dette er den naturlige utviklingen som vi ønsker oss. Avgang av grønnstruktur til utbyggingsformål ser ut til å ha gått til spesielt vegformål og offentlige formål som for eksempel barnehager.

De arealene som i dag ligger som eksisterende og framtidig grønnstruktur i KPA 2012-2024 er de grønne områdene som ”er igjen” innenfor byggesonen i kommunen. Framtidig grønnstruktur i KPA er de områdene som viser hva vi har av ”reserver” for regulering og sikring av grønnstruktur i framtiden. Av tabell 1 ser vi at dersom all framtidig grønnstruktur blir regulert eller sikret på annen måte vil vi, medregnet middels befolkningsøkning, ha mer grønnstruktur i år 2030 og i år 2050 enn i dag. Det er derfor viktig å få regulert og sikret framtidig grønnstruktur for framtiden. Det er likevel viktig å huske på at ikke alt areal avsatt som framtidig grønnstruktur er arealer som kan tilrettelegges for bruk. I en del arealer er det andre interesser som er sterkere, som for eksempel biologisk mangfold. Andre steder kan det være terrengmessige forhold, samferdselsanlegg eller lignende som gjør arealer lite tilgjengelige og brukbare for lek, rekreasjon og friluftsliv.

Beregningene ovenfor viser at det kan se ut som om Trondheim ligger godt an i dag i forhold til sammenlignbare storbyer. At vi har en større andel grønnstruktur enn andre i dag er imidlertid ingen årsak til å ikke arbeide for å forbedre nåværende status. Vi vet at det er mange områder i kommunen som mangler nærhet til grønne områder og kanskje spesielt leke- og rekreasjonsområder. Det er derfor ikke nok m2 pr. innbygger i forhold til målet om nærhet.

5.3 Tilgjengelighet til grønne områder i dag

Miljødirektoratets anbefalte avstander slik de er beskrevet i veilederen Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder ligger til grunn for dekningsanalysene. Anbefalingene sier at for små områder bør det være maks 200 m fra bolig til et lite grøntområde og maks 500 m fra bolig til en grønn korridor med turvei eller et større grøntområde som marka.