1. Sammendrag

Visjon

Trondheim skal være en grønn by med variert natur - med lett tilgjengelige, attraktive uteområder for lek, rekreasjon og friluftsliv.

En grønn by

Trondheim er en grønn by. Det er fire ulike grønne deler som sammen danner strukturen i den grønne byen, og som setter viktige premisser for byutviklingen i Trondheim:

- De overordna grønne områdene, som marka, Nidelvkorridoren, strandsonen og de grønne korridorene.

- Kulturlandskapet.

- Nettverket av turdrag og turveger.

- Byens parker og hager, lekeplasser og grønne byrom-, trær og vegetasjon; det grønne nærmiljøet.

Å planlegge for ivaretakelse, bruk og videreutvikling av de grønne områdene er en viktig satsing for å få en bærekraftig byutvikling og kommune. Dette er ett av de fire hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel 2009 -2020. Å ha tilstrekkelig med grønne områder med god kvalitet gjør Trondheim til en god by å bo i.

Planens mål

Planen skal underbygge følgende mål:


Strategier for måloppnåelse

Planens målformuleringer støttes av strategier som angir hvordan målene skal følges opp. Figuren nedenfor viser planen visjon, mål og strategier sett i sammenheng.

Plan - verktøy for bevaring og videreutvikling

Plan for friluftsliv og grønne områder i Trondheim skal være et verktøy for bevaring og videreutvikling av marka og de grønne områdene i kommunen, i en periode med sterk befolkningsvekst og fortetting. Planen gir også en statusoversikt over hvilke grønne områder som finnes,hvor tilgjengelige de er, hvilke kvaliteter de har for rekreasjon og friluftsliv, og hvilke aktiviteter som utøves i områdene. Ut fra dette faktagrunnlaget anbefales det hvordan grønne områder og bruken av de kan utvikles og sikres for fremtiden i tråd med planens mål, strategier og handlingsdel. Anbefalingene gis i form av strategier, retningslinjer og en handlingsplan. Det er utarbeidet temaark (møte nye behov i ei ny tid, grønne områdetyper, kvaliteter og verktøy for gjennomføring av plan) som utdyper viktighet, status, utfordringer og oppfølgingspunkter. Temaarkene er planens fagutredning og danner grunnlag for planens anbefalinger.

Nye behov i ei ny tid

Det er konkurranse om arealene når byen vokser og fortettes. Fortetting gir betydelige utfordringer som slitasje, arealknapphet, i noen tilfeller tap av kvalitet i de grønne områdene og samtidig økt krav til tilrettelegging. Sambruk foreslås som en av flere løsninger og bedre utnyttelse av grønne områder. Å legge til rette for å nå grønne områder ved hjelp av miljøvennlige transportformer, til fots, gjennom sykling og bruk av kollektivtransport, gir mindre bruk av bil og dermed redusert CO2 utslipp. Det er derfor viktig at det er gode adkomster for gående og syklende, at det tilrettelgges for sikker sykkelparkering og at aktivitetsportaler ligger slik at de kan nås med kollektivtransport.

Klimaet er under endring med økt ekstremvær og kortere vintre, noe som både påvirker at områder for friluftslivet oversvømmes i perioder og at grønne områder blir viktigere som regulerende arealer for håndtering av overvann. Kortere og mer ustabile vintre fører med seg behov for en annen type tilrettelegging enn tidligere. I marka og de øvrige grønne områdene er forventningene i større grad at det bør legges bedre til rette for helårsbruk og mer robust tilrettelegging for sårbare sesongaktiviteter, som for eksempel ved hjelp av snøproduksjon, for å kunne utøve vinterfriluftsliv.

En stadig større andel av befolkningen foretrekker å være fysisk aktiv gjennom deltakelse i egenorganiserte aktiviteter. Det medfører økt bruk og behov for turveier, lysløyper, nærmiljøanlegg og andre grønne anlegg. Noen befolkningsgrupper fortjener større oppmerksomhet rundt behov for tilrettelegging; etniske minoriteter, jenter, eldre, studenter og de som driver med egenorganiserte aktiviteter. Planen beskriver hvordan disse gruppene, ut fra dagens kunnskap, kan bli bedre ivaretatt ved forvaltning og utvikling av de grønne områdene.

Det er behov for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for alle de nye behovene som er beskrevet i planen.

Kvaliteter i områder for friluftsliv, rekreasjon og lek

Befolkningen ønsker i større grad i dag enn tidligere gode opplevelser og høyere kvalitet på de grønne områdene. De grønne områdene har stor variasjon og ulik grad av tilrettelegging. Noen av kvalitetene i de grønne områdene vektlegges spesielt i planen; opplevelseskvaliteter, universell utforming, belysning, kunst i offentlig rom, trygghet, stillhet, kulturmiljø og sanitærtilbud. Dette gir ikke en uttømmende oversikt over kvaliteter i grønne områder, men synliggjør tema som enten er spesielt etterspurt av publikum, som innebærer spesiell fysisk tilrettelegging, og/eller som fungerer som retningsgivende for forvaltningen for å videreutvikle kvaliteten på de grønne områdene i Trondheim kommune. Planen foreslår ikke konkrete områder der ulike kvaliteter skal inn, men gir kunnskap og anbefaler føringer gjennom strategi og retningslinjer. Handlingsplanen viser konkrete oppfølgingstiltak.

Grønne områder

Grønne områder i planen er markaområdene, grønne korridorer, naturområder, kulturlandskapet i og rundt byen, trær, leke- og rekreasjonsområder. Kategorien leke- og rekreasjonsarealer består av underkategorier; parker, lekeplasser, nærmiljøanlegg og areal med begrenset tilgjengelighet som uteområdene til skoler og barnehager, gravplasser og idrettsanlegg. Områder med begrenset tilgjengelighet er arealer som har ulik betydning for mulighetene for fysisk aktivitet, lek og rekreasjon. Mål for områdene, beskrivelse og tilgjengelighetsanalyser, med forslag om tiltak er utdypet i temaark.

Tilgjengelighet til byens grønne områder

Det er gjort en beregning på antall m2 grønnstruktur pr. innbygger i eksisterende og framtidig grønnstruktur avsatt i KPA fra 2001 til 2007 og til 2012. Beregningen viser at antall m2 eksisterende grønnstruktur pr. innbygger har økt fra 40 i 2001 til 43 i 2012. Dette er en økning på 7 % selv om det er tatt hensyn til befolkningsøkningen. Økningen skyldes i stor grad at ny grønnstruktur er sikret i transformasjonsområder og nye utbyggingsområder. Med dagens befolkningstetthet har innbyggerne 40,4 m2 eksisterende grønnstruktur pr. innbygger. Dersom vi framskriver befolkningsøkningen (middels befolkningsvekst) fram til 2030 og 2050 uten å tilføre mer grøntareal ser vi at antall m2 pr. person minsker til 34,1 og 29,4. Dette er en uønsket utvikling.

Miljødirektoratets anbefalte avstander, slik de er beskrevet i veilederen Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, ligger til grunn for dekningsanalysene. Anbefalingene sier at for små områder bør det være maks 200 m fra bolig til et lite grøntområde og maks 500 m fra bolig til en grønn korridor eller et større grøntområde som marka.

Tilgjengelighetsanalyser til marka viser at 16.1 % av befolkningen har tilgang til marka innen 500 m fra bolig. Om man slår sammen hovedturveiene utenfor markaområdene og marka, har 61 % av befolkningen tilgang til disse områdene 500 meter unna bolig.

Tilgjengelighetsanalyser av leke- og rekreasjonsarealer viser at 12,6 % av befolkningen har tilgang til offentlig park og 50 % har tilgang til offentlig tilgjengelig lekeplass, nærmiljøanlegg eller uteareal til skole og barnehager innen 200 m fra bolig. Tilgjengelighetsanalyser viser at det gjerne er områder med eldre småhusbebyggelse som mangler god tilgjengelighet.

Småhusbebyggelsen har i dag stort sett god tilgjengelighet til grønne områder ved at boligene gjerne har egne hager. Men gjennom fortetting i småhusbebyggelsen økes antall beboere, samtidig reduseres gradvis andelen av private grønne områder, slik at det på sikt blir vanskelig å finne fellesarealer som er egnet for felles lek og annen aktivitet i nærheten av boligen. Ved såkalt eplehagefortetting i småhusområdene er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke kvaliteter og områdetyper som mangler eller som kan forsvinne med økende fortetting.


Nye grønne områder og sammenhenger

Det forventes en stor økning i befolkningstettheten i Trondheims østområder. Derfor foreslås det at Vikåsen innlemmes i Strindamarka for å styrke markaarealet.

For å nå målet om sammenhengende grønne korridorer foreslås det nye arealer som bør sikres. Det er gjort en beregning på hvor mye areal som må sikres for å få til sammenhengende grønne korridorer og turveier, se tabell nedenfor.

For å videreutvikle dagens ankomststeder med parkering og/eller holdeplass til både marka, Nidelvkorridoren og strandsonen, foreslås det at noen tilrettelegges som helårs ankomstportaler. Portalene skal være lett tilgjengelige områder med potensial til å kunne utvikles til attraktive aktivitetsområder for ulike brukergrupper hele, eller store deler av, året. Ulike forhold knyttet til flere sentrale områder langs markagrensa, i strandsonen og Nidelvkorridoren, gjør at de portalene som foreslås i planen framstår som sentrale, lett tilgjengelige og attraktive “ankomstportaler” inn til ulike deler av byens grønne områder.

Eksisterende leke- og rekreasjonsområder i småhusbebyggelsen i boligområdene, må ivaretas og vurderes for oppgradering. Samtidig må nye områder til formålet vurderes ut fra muligheten til å sikre arealer i juridiske planer, sikre ledige tomter, oppkjøp av egnede arealer, tilrettelegging av deler av naturområder og grønne korridorer der dette finnes i nærheten. Planen foreslår konkrete områder med manglende tilgjengelighet innen 200 m og 500 m som må følges opp.

Bydelsparker, som er større parker over 10 daa, er det få av, og det foreslås områder hvor det er behov for å planlegge slike, bl.a. i tilknytning til lokalsentrum som skal utvikles. I tillegg foreslås det å oppgradere deler av eksisterende grønne områder til parker.

I transformasjons- og nye utbyggingsområder er det store muligheter for å tilføre nye grønne områder. Tilgjengelighetsanalysene i planen viser hvor det mangler ulike områdetyper i nærmiljøet, og dette er grunnlag for å planlegge for og gjennomført bygging av riktige typer grønne områder. Planen viser anleggstyper og sikring av grønne områder det er behov for om man skal innfri planens ambisjoner og beskrevne behov.

Tabellen viser fagvurderinger av behov for nye anlegg og sikring av områder. Kostnadene beskrevet i tabellen er estimater og viser kostnadsnivået for å fullt ut innfri planens ambisjoner og behov.

Faglige vurderinger av anleggsbehov og sikring av nye områder

Oppfølging

Plan for friluftsliv og grønne områder er ikke en juridisk bindende plan. Planen er ment å være førende for videre plan- og budsjettarbeid.